Gravid... ikke planlagt :o

[Amoenus]

Så fant jeg ut i går at jeg var gravid. Hadde mistenkt det i over en uke.... Det var overhodet ikke planlagt. Vi vil begge ha barn, problemet er bare at omstendighetene er elendige når det kommer til det å få barn akkurat nå. Vi har vært sammen i bare 6 mnd, og jeg flyttet inn hos han for kort tid siden, Han har en stor leilighet (i et strøk hvor det kryr av unger) og bra jobb.. mao han hadde lagt opp til å få familie en dag. Og han vil bli en fantastisk far! Så problemet er egentlig meg... Siden jeg nettopp har flyttet til han (som er hvor jeg kommer fra.. har bodd nesten ti år i oslo før dette) har jeg ikke kommet meg i jobb ennå (er ikke så mye av det her på landet heller..), og har søkt på skole.. og planene er å begynne studier til høsten (som varer tre år fremover)... Så mao jeg er veldig dårlig stillt økonomisk. Stort dilemma. Jeg var egentlig ikke klar for barn helt ennå selv... men da jeg fant ut at jeg var gravid forandret alt seg. En følelse som er vanskelig å forklare. Vi har skapt et liv sammen.Det føles riktig.. er bare omstendighetene som ikke er det. Jeg er snart 28 og han 30, så alderen er passe. Han vil helst gifte seg først (det vil jo jeg og).. men om det kom i feil rekkefølge.. så får det heller være mener nå jeg... Det er så frustrerende. Jeg tør ikke føle glede... jeg vet ikke hva jeg skal føle så lenge det er så mye usikkerhet. Går bare og venter på dommen hans...Han er usikker på om han vil beholde det. Så vi prater masse om dette. Vi gråter om hverandre og hjernen (og hjertet) jobber på spreng Jeg vil beholde det (og mener man alltids får det til... tror ikke man noen gang kan angre på et barn... men det kan man med abort). Noen andre her som har (eller har hatt) det slik?

[Anonym bruker]

gratulerer !!

følg drømmen og ikke strømmen tror du e motivert på å ha babyen, ellers hadde du ikke tatt deg brye me å skrive her mange ting skjer pluttselig og uventet, men resultatet blir ikke mindre perfekt av den grunnen...

velger du å bære frem barnet vil du prise deg så lykkelig for det om 1 år...tenk det