Det er sikert like ille som å skyte seg i foten, men jeg mener adhd-barn som oftes forekommer i familier som ikke er spesielt resurssterke

[Anonym bruker]

mulig det er årsaker som arvelighet, og en av foreldrene sliter med det samme? ikke overaskende, lav utdanning, problemer med rus og kriminalitet.

[Anonym bruker]

Det er svært arvelig, så det er nok svaret.

Jeg vet om ressursterke familier som også har barn med ADHD eller andre adferdsproblemer, så det er ikke kun ressurssvake. Jeg kjenner også svært ressursterke mennsker som har ADHD selv, uten at det stopper dem fra å lykkes i både privat og yrkessammenheng.

 

[(Muskat)]

Det er nok kanskje heller det at det er mer synlig blant ressurssvake familier.

[Anonym bruker]

Det at man har ADHD er ikke ensbetydende med å være resurssvak.

Eller å ha problemer med rus og kriminalitet.

Det et noen er der, er ikke ensbetydende med at alle er det. Langt der i fra. De fleste av den klarer faktisk å leve et normalt liv, med en normal inntekt.

Kjenner også et par stykker med ADHD som holder på å fullføre sine master grader på Universitetet i Oslo, en i informatikk og en i matematikk.

[blond]

Hvor har du det fra? Har du studert vennekretsen din?

[Miss Honey]

Da kan jeg bare fortelle at jeg har en bror med adhd selv om min mor har høy utdannelse og tjener nærmere 600 000 i året, min far har også høy utdannelse innen musikk og jobber som organist i kirken.

Ingenting i veien med foreldrene mine så den holdningen kan du bare kaste fra deg med en gang

[Anonym bruker]

Det inntrykket har jeg også. Jeg skulle ha likt å sett statistikk på hvor mange innsatte i fengslene som har dette vs. som ikke har det.

[Anonym bruker]

Jeg har selv ADD (dvs. at jeg ikke er hyperaktiv, men har noe konsentrasjonsproblemer) og kommer fra en meget ressurssterk familie. Jeg tror årsaken til ditt synspunkt ligger i at ressurssterke familier har kapasitet til å ta tak i problemet og håndtere det på en god måte.

De ressurssvake har vel naturlig nok, ikke nok ressurser til å hanskes med sine utfordringer og blir vel muligens litt for avhengig av det statlig systemet.

 

Personer med ADHD og ADD har som regel høyere iq enn gjennomsnittlig, og dette er en av punktene når diagnosen stilles. Personer med denne diagnosen er også kjent for å være svært kreative, utadvendte og har generelt gode "people skills". Det er nok derfor relativt mange toppledere og suksessfulle grundere har denne diagnosen. Se bare på Stordalen f.eks. ADHD er en stor fordel for mange.

 

Det kan dog sies at en arbeidsplass med et aktivt og dynamisk miljø kan ofte være det rette for personer med diagnosen, da noe av problemet med ADHD/ADD er at maan rett og slett fort mister konsentrasjon dersom man har arbeidsoppgaver man ikke interresserer seg for. Om man derimot jobber med noe man er interressert i, finnes det nesten ingen grenser. Man gå gå helt opp i det man driver med ha et produktivitetsnivå få kan måle seg med. Slik er det faktisk med de fleste jeg kjenner som har diagnosen. Alle bortsett fra en, faktisk.

 

Så, min konklusjon må være at jeg absolutt ikke er enig i ditt synspunkt, men jeg kan forstå at du har den oppfatningen.

 

Mr. Perfect (ok, ikke heeelt perfekt likevel..)

[Anonym bruker]

Og HI; sikkert skrives med dobbel k

 

Mr. Perfect

[Anonym bruker]

Du om den meningen. Mennesker med ADHD, er som tidligere nevnt her, kjente for å ha høyere iq, samt være veldig kreative. Er vel ikke for noe at de antar at Edward Much hadde, det som idag er diagnosert som ADHD. Veldig resurssvak person på jeg si! Finnes jo nesten ikke noe verre, enn de med ADHD. Så skyt deg selv i foten du, HI!

[Anonym bruker]

Og hvor stammer forskningen din fra, HI?

 

Du kan jo mene hva du vil oppi den lille hjernen din, men hvis du har en omgangskrets som ikke kun består av innavla brødhuer, bør du nok holde meningene dine for deg selv. Self-preservation, vet du. Til du lærer at ting er litt mer kompliserte enn som så.

[Anonym bruker]

Min teori på dette er at det er altfor mange som blir diagnosert med ADHD, men har tilknytningsforstyrrelse. Disse to har likt symptombilde. Ergo medisinerer vi bort tilknytningsforstyrrelsen.

[Anonym bruker]

Da vet du ikke hva du prater om! Gå inn på nett så sjekker du hvilke kjente personer som har/har hatt ADHD! Og de som har barn med feks ADHD er mer ressurssterke enn de fleste av oss! Tenk for en kamp de har for barnet sitt! Jeg har jobbet med barn med ADHD i 14 år, så jeg vet at din antakelse er feil!

[Dunder]

Ja, det stemmer fordi ADHD er gentisk arvelig.

 

Dersom et barn har adhd er det altså stor sjanse for at mor eller far har dette. Og sjansen er også ganske stor for at de ikke har fått diagnosen og aldri fått oppfølging for dette. Og da er igjen sjansen stor for at mor eller far ikke har klart seg så bra, særlig i forhold til utdanning. En del med adhd bruker også rus som selvmedisinering.

 

Men selvfølgelig er ikke dette tilfelle med alle. Men det er en klar overrepresentasjon hos grupper som ikke klarer seg så bra i dagens samfunn. At folk med diagnosen adhd er overrepresentert i norkse fengsler er jo heller ingen hemmelighet.

 

Så dette er ikke spesielt kontroversielt å mene (det er heller ikke en mening, det er fakta). Bare spoør en hvilken som helst lege/psykiater.

[Anonym bruker]

Det er jo et samspill mellom arv og miljø. ADHD har nokså høy arvelighet og i tillegg til barn med ADHD som har foreldre med ADHD som regel klare seg dårligere fordi omgivelsene ikke klarer å tilrettelegge i forhold til forutsigbarhet, struktur osv.

 

Beklager Mr. Perfect, men du tar feil. Intelligens er ikke korrelert med ADHD, det stemmer altså ikke at verken de dumme eller de smarte oftere har ADHD. Sist jeg leste om dette, ble det antatt at ADHD var normalfordelt i forhold til intelligens. I den grad intelligens er relevant i forhold til dette, er det dersom man skårer dårligere på enkeltdeler av intelligenstestene. Det er altså enkeltskårer sett opp mot samlet skåre som kan være indikatorer på ADHD.

 

At maaaange fremstående mennesker har hatt ADHD er det ikke det samme som at ikke mange som ikke har klart seg også kan ha ADHD. Det er liksom ikke like aktuelt å lage en liste over "Stripperen Trine", "Johnny med brekkjernet" og "DopeTurid" har ADHD. Jeg har hørt at flere kjente folk fra både 100 og 200 år tilbake i ettertid diagnostiseres med ADHD og det blir jo rett og slett bare tull. Også i dag med godt kjennskap til differensialdiagnostikk hender det jo at ADHD blandes sammen med traumatiserte barn, barn med tilknytningsforstyrrelser og rett og slett "uartige" barn.

[Anonym bruker]

Akkurat hva jeg tenkte å skrive.

 

Derimot er det viktig å vite årsaken til at det forekommer oftere i litt vanskeligere familieforhold, som Dunder skrev. For veldig mange drar konklusjonen at det må være foreldrenes skyld at barnet er si eller så pga forholdene, og at det kanskje egentlig ikke er adhd. Og det blir helt feil!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig. Og hva har dette med differensialdiagnostikk å gjøre? Det eneste som isåfall kan forveksles med ADHD må jo være passiv-aggressiv personlighetsforstyrrelse. Og mener du at det er en lav forekomst av dobbelteksepsjonelle med ADHD?

 

Noen påfallende likheter mellom ADHD og dobbelteksepsjonalitet er jo f.eks.

- intensitet og sensitivitet

- høyt utviklet nysgjerrighet

- tendens mot avvikende (kreativ og uvanlig) tenking

- gode observasjonsevner

- avansert moralsk argumentasjon om spørsmål om redelighet og rettferdighet

 

Indikasjoner på dobbelteksepsjonalitet som kan opptre er følgende:

- Oppgaver som løses utilfredsstillende, leveres sent eller ikke

- Ute av stand til å sitte stille eller jobbe stille

- Forstyrrende atferd, slik som å være klassens klovn, ha følelsesmessige “meltdowns”

eller ha vansker med å kontrollere sinne eller frustrasjon

- Tilbaketrukket oppførsel, slik som å nøle med og snakke høyt eller ta andre risiki i klassen

 

Problemet for mange 2e-barn er at disse punktene er enkle å misforstå. For foreldre, lærere og andre som observerer dem kan barna virke skjødesløse, late, distraherte eller nedbrytende. Det er ofte enkelt å anta at barna kan bedre hvis de vil eller om de prøver hardere. I realiteten jobber imidlertid 2e-barna like mye eller mer ann andre i klassen.

 

Foreldre til dobbelteksepsjonelle er i en unik situasjon. De opplever to vidt forskjellige verdener – verdenen til de særskilt begavede og verdenen til dem med lærevansker. Å ta hensyn til dette dobbelte perspektivet kan gjøre foreldrene usikre på hva de skal velge.

 

Mr. Perfect

[Anonym bruker]

Dobbeltekspesjonalitet er ikke et velkjent begrep for meg. Jeg sier ikke at det ikke finnes særskilt begavete som har ADHD, jeg ser også at det å ha ADHD kan være en pådriver og medvirkende faktor til det å faktisk oppdage noe nytt, tenke utenfor boksen osv. Det jeg sier er at det er like mange med ADHD som ikke klarer seg og som rett og slett er nokså ubegavete på de fleste områder.

 

Når det gjelder differensialdiagnostikk, så vet jeg nesten ikke om det har noe for seg å diskutere det. All den tid ADHD kun kan diagnostiseres på et sympotomnivå, må det vel være en risiko for at man gir diagnosen til barn som reelt sett lider av andre ting? F.eks. Balderklinikken i Oslo synes å "slenge diagnosen etter" en lang rekke barn uten å ha gjort en god nok utredning og uten å jobbe med å ekskludere andre mulige forklaringer på symptomatikken. I ICD-10 som er det diagnosesystemet vi bruker i Norge finnes det forresten ikke noe som heter passiv-aggressiv personlighetsforstyrrelse. Jeg jbober med barn og personlighetsforstyrrelser er lite relevant i forhold til differensialdiagnostikk - man gi jo ikke personligetsforstyrrelsesdignoser til barn.

[Anonym bruker]

At mange som ikke skulle hatt diagnosen, får den, skal jeg så absolutt ikke si meg uenig i. Men jeg mener fortsatt at det er en høy andel med over gjennomsnittlig intelligens blant de som virkelig har ADHD/ADD.

 

Men for all del, jeg vet om flere eksempler med selvmedisinering. Men dette er jo ofte mennesker som har falt ut av systemet, muligens pga. ressurssvake foreldre..

Og her tror jeg som du sier, at arv og miljø spiller en meget stor rolle.

 

Jeg mener forøvrig at diagnosen har blitt altfor populær i de senere år, og at det sannsynligvis er utrolig mange barn i Norge som må spise medisiner de ikke trenger. Jeg personlig har så og si aldri brukt Ritalin eller andre preparater, da jeg følte at de ikke gjorde meg noe godt. Jeg har som sagt ADD, og jeg følte meg rastløs, anspent, urolig og opplevde også forstyrrelser i hjerterytmen. Når det er sagt, så er jeg sjeleglad for at jeg ikke er hyperaktiv.

 

 

Mr.Perfect

[Anonym bruker]

Jeg tror det er like mange personer med adhd i ressursterke hjem som i ressurssvake hjem, men man legger fortere merke til de som kommer fra ressurssvake hjem for de har kanskje aldri fått noen oppfølging som barna med adhd som kommer fra de ressurssterke familiene.

 

Har en bekjent som de fleste ville sett på som ressurssvak og hennes sønn har uten tvil alvorlig adhd, men hun er rett og slett for dum til å se at det er no galt med sønnen, alt blir bortforklart eller bagatellisert.

 

Min datter har også adhd og hun er under oppfølging av spesialister, går i barnehage som er faglig dyktige på dette området, og hun går på tilrettelagt diett og vitaminer.

 

Dette gjør at vi i vår familie har lært oss alt om sykdommen, vi har vært på kurs og lest masse. Min bekjent derimot tror jeg neppe har giddet å åpne boka engang.

 

I fremtiden tror jeg med tid og stunder at med rett oppfølging blir min datter akkurat som alle andre, mens min bekjent sin sønn vil ble mer og mer utagerende, han vil støte alle fra seg mens han egentlig søker kun aksept og forståelse, noe han desverre aldri vil få...

 

Han er dømt til å mislykkes pga morens ignorante oppførsel desverre.

[Anonym bruker]

Bare skyt deg i foten du..... Her omkring vet jeg om 4 barn med ADHD som har resurssterke foreldre og 1 som har ADHD med foreldre som ikke er fullt så resurssterke......

[Anonym bruker]

Og der kom et slikt dømmende innlegg ja. Jeg skrev under dunder om viktigheten av å forstå hvorfor det kan være slik.

 

Din bekjente med en sønn med adhd er antakelig ikke dum. For det første blir man ekstremt hjemmeblind, for det andre kan det være veldig vanskelig for henne å ta tak i saker som å lese og lære om adhd, organisere en god hverdag etc om det er så at hun selv har adhd-problematikk. Så nei, vennen, du og din mann er ikke overlegne henne på noen måte, men dere har et helt annet utgangspunkt. Og det, det betyr mye!

[Anonym bruker]

Både min bekjent og jeg har begge adhd selv. Hva skal man kalle henne hvis man ikke kan kalle henne dum?

 

Fra og med nå blir hun da min ressurssvake bekjent.

 

Prøvde ikke være fordømmende men belyse hvorfor noen adhd barn kommer skjevt ut mens andre glir inn og kommer seg opp og fram i livet.

 

Skal for all del ikke nevne ordet dum eller intelligent igjen he he..

 

 

[Anonym bruker]

Stemmer det. Og om du ser på kostholdet har det en enormt stor sammenheng. Mange (les: ikke alle) resurssvake har et dårlig kosthold. Om du følger med vil du se at fler og fler får øynene opp for sammenhengen mellom dårlig næring, feil ernæring og ADHD, samt andre livsstilsykdommer.

 

[Anonym bruker]

Jeg har samme inntrykket som deg, HI. Kanskje det også evt har noe med at de som er ressurssvake er mer skeptisk til medisinering og har større problemer med å følge diett, slik at de barna blir mer preget av sykdommen sin?