Dere som har blitt mobbet som barn/ungdom..

[Anonym bruker]

Hvordan har det påvirket deres liv videre? Tenker dere mye på det enda? Jeg ble mobbet/utestengt en del i ca 5 år, har i grunnen ikke tenkt så veldig mye på det som voksen men nå i det siste har jeg plutselig begynt å huske ting jeg tydeligvis har fortrengt..Begynner å forstå mer og mer hvorfor jeg er som jeg er (har hatt litt psykiske problemer o.l). Og jeg er 28 år nå..

 

Irriterer meg også over at foreldrene mine bagatelliserte mobbingen når jeg prøvde å si hvor ille det var på skolen..

 

Tror det gjorde langt mer med meg enn jeg har forstått tidligere.

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet gjennom 5 år på barneskolen. Utestengt, fikk skylden for alt osv.

Går nå til psykolog som sier den "tause mobbinga" er den aller verste.

Selvfølgelig setter det spor, et barnesinn er så lett mottakelig for alt og såres lett. Følelsene blir sittende lenge og det former en til den man blir som voksen.

Selvtillit, det å stole på andre osv kan bli vanskelig.

 

Håper du kan ta kontakt med noen du kan snakke med. Kanskje henvises til psykolog?

Og det at foreldrene dine bagatelliserer det betyr slett ikke at det var uskyldig, det betyr bare at de ikke vet hva det gjorde med deg.

De har rett og slett for lite kunnskap om mobbing og dens skadevirkning.

 

Håper du kan ta tak i det nå som du er sterk nok. Det er nok derfor det dukker opp nå, mange år senere. Fordi du er klar for å ta opp kampen og komme videre.

 

Klem og lykke til!!!

 

 

[Anonym bruker]

Har nok desverre satt sine spor hos meg, men ikke bare av det vonde. Tror mobbingen også har gjort meg mer bevisst på å hjelpe andre i lignende situasjon. Så når jeg feks går forbi barn som plager et annet barn så nøler jeg aldri med å bryte inn for å hjelpe. Jeg er heller ikke redd for å si fra når mine barn opplever ting som er vanskelige.

Men angst og usikkerhet sliter jeg nok med på mange plan. Men jeg er heldigvis ressursterk og har en flott familie og et godt liv sammen med mannen og barna mine.

[Anonym bruker]

Har blitt mer desperat i forhold til å finne trygghet. Tror ikke jeg kunne greid å være enslig resten av livet, det ville ha blitt for tungt da jeg ikke har noen trygg base av selvtillit.

[Anonym bruker]

Det har preget meg mye dessverre ..

Jeg ble mobbet og banket opp på skolen i 6 år ,det var så ille at jeg havnet på legevakten flere ganger ,fikk slått ut tenner ol .

 

Jeg måtte flytte på ungdomshjem pga det og fikk ødelagt skolegangen min ,klarte ikke å fullføre vidregående bla .

 

Før jeg kom på ungdomshjemmet var jeg 6 mnd på statens senter for barne og undoms psykiatisk senter for jeg var så traumatisert .

 

Når jeg skulle flytte til ungdomshjemmet ,hadde de ikke plass til meg med en gang ,så de lurte på om jeg ville bo hjemme i 2 mnd til og pendle til skolen på ungdomshjemmet .Ungdomhjemmet lå ca 10 mil unna og jeg måtte ta t bane, tog (en time) og bli hentet på stasjonen og kjørt til skolen som tok ca 20 min .Jeg valgte heller det enn å gå på den skolen som jeg hadde gått på som lå 2 min fra der jeg bodde .

 

Jeg dro hjemmefra kl 06 og kom hjem 18. Jeg var 13 år!

 

 

Jeg har slitt/sliter enda med angst .:/