Gå til innhold

Huff...


Anbefalte innlegg

Lurer på om jeg har gjort noe helt galt. Vi fikk en fantastisk jente for et år siden. Vi var begge overrasket da hun kom, selv om vi visste at vi fikk så var vi vel ikke helt klar alikevel. Når hun var født såg vi bare på hverandre,turte nesten ikke å ta i hun, ikke noe gråting eller noe (sånn som jeg ofte leser andre gjør når barnet er kommet) Husker det første jeg tenkte var, hva gjør vi nå, hva har vi gjort? Var jo veldig glad men vi synest begge at det gikk så fort pluss at vi var ikke helt forberedt på at hun skulle komme da. (noen dager før termin) Hadde en fin og god opplevelse av fødselen og min kjære var veldig flink. Husker nesten ingenting fra de 3 første mnd fordi alt gikk i ett, med amming, bleieskifting og soving. Er super glad i snuppe jenten vår og ønsker hun ikke noe vondt. Har vært borte fra hun noen ganger. Den første gangen gikk det bra, mens den andre gangen savnet jeg henne noe helt forferdelig. Jeg vil henne bare godt i livet og ønsker at hun skal ha det bra. Vet ikke hvorfor jeg har det sånn.

Har i det siste vært veldig sliten. Trett og ikke orket ut å gå tur osv og tenkt mer og mer på hva vi hadde gjort og om jeg egentlig var klar for å få barn.(er i beg av 20 årene) Min kjære er flink med hun og enorm støtte å ha når jeg er sliten og trenger hvile. Hun har også blitt veldig "mamma jente" så hun skal alltid opp til meg, men det er jo koslig også.Det "værste" er jo at jeg ønsket å bli gravid (graviditeten ble ikke sånn som jeg hadde trodd, sykemeldt fra uke 20 pga rygg/bekken, stress og psyke), men tenkte nok aldri på hvor forandret hverdagen min/vår ville bli etter at vi fikk barn.

Lurer litt på om det kan være p-piller som jeg nettop har startet på som gjør at jeg er sånn som jeg er. (microgynon) Pluss at jeg alltid har hatt uren hud, men jeg har fått mer nå som jeg beg på p-piller og føler meg da utilpass med å snakke med folk. Sambo sier jeg er fin og at jeg ikke skal tenke på det, men det er jo noe alle sier!

Kan ikke tenke meg en dag uten hun nå som vi har hun (klarer ikke å slappe av uten hun) men samtidig hadde det vært godt å fått slappet av. Har vel sett nå hvor mye ansvar vi faktisk har som foreldre og at det ikke er så "lett" som jeg hadde trodd det skulle være. Er veldig bekymret for at noe skal skje med hun og at hun skal bli utsatt for ulykke. Huset vårt flyter og jeg orker ikke å rydde. Gleder meg til hun er stor og vi kan se tilbake at vi har gjort en god jobb. Sånn som ting er nå er jeg ikke klar for noe ny unge før om noen år hvis jeg i det hele tatt noen gang blir klar for å få barn igjen. Er jo kjempe glad i jenten vår, men føler ikke at jeg alltid strekker til og takler nok ting av og til feil og når jeg leser om de som mister barna sine takker jeg for at vi har vår jente her med oss.

Er det noe galt med meg? Eller er det normalt å føle det sånn? Får håpe det er en periode som vil gå over.

Ble langt dette...

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/141780798-huff/
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Fortsetter under...

hei =)

 

først og fremst vil jeg bare få si at du høres ut som en fantastisk snill og god mor som kun ønsker det beste for jenta di! =)

det er helt normalt å få alle disse tankene når man plutselig får noen andre enn bare seg selv og tenke på/ta vare på. jeg kjenner meg veldig igjen på det du skriver. da jeg fikk mitt første barn, hun var rundt 6 mnd, så begynte jeg plutselig å være fryktelig trist masse av tiden, hadde mest bare lyst til å gråte, la noen andre passe jenta mi mens jeg sov og sørge for at hun hadde det bra osv. mine nærmeste skjønte jo at jeg ikke hadde det bra og ville hjelpe meg, så vi brukte masse tid på å snakke sammen, jeg fortalte alle mine tanker og la ut alt som surret inni hodet mitt. det var veldig vondt å sitte der å snakke som om jeg var en ustabil, upasssende mor, slik jeg følte det da. men det kom noe veldig godt ut av disse samtalene, jeg fant ut at VELDIG mange av oss kvinner kommer til et slikt "punkt" etter vi har blitt foreldre, og det er helt normalt! jeg har snakket med mange siden den tid som har fått barn, og som aldri tør snakke om vonde følelser som dukker opp til tider, en trøst for oss alle er at vi er mange, og det finnes råd for å bli bedre =)

 

kanskje det hadde hjulpet å fått noen du kjenner og stoler på, til å passe jenta di noen timer i uka så du bare kunne tatt vare på deg selv, sovet, gått ut en tur e.l?

 

personlig synes jeg beste medisin er å snakke ut med noen, enten det er et familiemedlem eller en fagkyndig, noen får det jo bedre etter en stund uten å gjøre så mye ut av det også. det er vel ingen hemmelighet at hormonene våre løper litt løpskt ganke lenge etter vi har født;)

ønsker deg all lykke for fremtiden, og håper du slipper å gå med disse tunge tankene noe lengre. hvis du ønsker og snakke mer må du gjerne ta kontakt med meg =)

stor klem fra ei som har trua på deg =)

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/141780798-huff/#findComment-141931255
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...