Jeg har bestemt meg for å gå jeg.. Men fy f* det er mye jeg ikke vet hvordan jeg skal ta tak i..

[Anonym bruker]

Først og fremst må jo samboeren min få vite.. Vi har hatt det dårlig og sagt vi skal prøve igjen, men det funker ikke...Gruer meg masse-masse-mase =S HAn er bare snill og god, men følelsene er ikke der!

 

Så skal foreldre, svigerfamilie, familie, venner, alle mann alle få vite om alt =S Gruer meg utrolig til det, har et supert forhold til familien hans, og han til min... Gruer meg til spørsmål, til sladring osv... Vi planla å gifte oss, så jeg skjønner jo at folk vi begynne å snakke...

 

Sted å bo... vi har lovet at vi skal bli boende innen samme skolekrets hvis vi går fra hverandre.. ser nå at det kommer jeg nok ikke til å få til =\ Det er en bitteliten skolekrets i areal, en leilighet til leie på finn.no - 4 roms til 12.000... Er jo ikke aktuelt i det hele tatt... Jeg har ikke råd til å sitte med vår felles leilighet, men det har han, så han blir vel boende vil jeg tro...

Jeg er egentlig innflytter, og familien min bor 80 mil unna, merker jeg vil "hjem" - men løftet om å bo i samme skolekrets må jeg prøve å holde...

 

Jobb, jeg sa opp jobben min for noen mnd siden, og har ikke noe nytt enda... Det virker uoverkommelig akkurat nå, men jeg søker jo rundt- jeg prøver jo!

Jeg vil vel kanskje få OS - hvis barnet blir boende med meg da.. kanskje han har det bedre i vår gamle leiilghet med pappa? Får ikke dagpenger heller, siden jeg er deltidsstudent, men akkurat det ehr veit jeg jo at ordner seg. Jobb får man jo...

 

Sorry for et rotete innlegg, men jeg måtte bare ut med tanker jeg...

Hvordan klarer dere dere? Jeg er matt allerede og jeg er ikke alene enda en gang...

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Det er tøft når man står oppi det, men jeg har ikke angret et sekund:) Ble slutt mellom meg og bf da jenta vår var 9mnd. Til høsten skulle jeg begynne å studere, så jeg flyttet 1 1/2 time unna med jenta vår for å studere. Etter 3 år flytter jeg tilbake til Oslo der hvor bf og all familie bor. Og det er nå til sommeren.

 

Gleder meg til å flytte tilbake til familie og venner.

 

Jeg får full os, dobbel barnetrygd, lånekassa, bostøtte, bidrag. Klarer meg kjempe bra:)

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Takk for et fint svar, setter pris på at du tok deg tid til å svare.

 

Jeg sliter veldig nå med å komme i gang... Når skal jeg se etter leilighet, når skal jeg snakke med samboer, når skal jeg sånn og slik..

 

Dere som har brutt, hvordan gjør dere det? Det første tida, om man ikke har leilighet f.eks? Hva skjer når liksom....

[Anonym bruker]

Og beklager at jeg ikke bruker nick, situasjonen er alt for ny og uoppgjort og jeg kjenner en del folk her inne...

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Jeg har bestemt meg for å gå for lenge siden, men greier ikke å si de avgjørende ordene til ham ennå. Det praktiske ser jeg ikke så mørkt på, men det kommer til å bli veldig tøft følelsesmessig, tror jeg. Har du noen venner som kan hjelpe deg med flytting etc.?

 

Vi planla også bryllup, og må vel til å avbestille kirka og festlokalet snart. Akkurat det er vi enige om. Jeg gruer meg også til sladder og baksnakking og spekulasjoner på hvorfor vi går fra hverandre. Nå har jo vi vært av og på i mange måneder, så det kommer kanskje ikke som noen overraskelse.

 

Har dere snakket om hvordan dere skal løse det med samvær etc.?