Bestemor som forskjellesbehandler sine barnebarn.

[Anonym bruker]

Er det flere som opplever dette?

Synes det er veldig vondt og gruver meg til h*n blir større og oppdager dette selv

Har prøvd å snakke med svigermor om dette, men hun hører ikke på meg. Bare feier det bort.

Har egentlig lyst til å si at hun ikke får se barnebarnet sitt mer om hun fortsetter slik!

[Gjest Antarctica]

Enda verre når det er faren som gjør det. Men det var vel ingen trøst for deg....

Kanskje du skal ha et møte, gjøre det litt offisielt, få med deg mannen og ikke ha noen barn i hælene. Virkelig sette dere ned og si at dette er en alvorlig sak som vi vil snakke om, og dersom vi ikke får noen forståelse for det, så er det viktig for oss å skjerme vårt barn mot negative konsekvenser.

[Anonym bruker]

Du er ikke alene. Min svigermor favoritiserer sin datter og datterdatter og legger ikke skjul på det. Selv har jeg tre gutter og får snart en liten pike. Heldigvis tror jeg ikke guttene legger så mye merke til det enda, men jeg gjør. Når min minste ble født fikk vi en sparkebukse hun kjøpte på salg for 50 kr. Nå er han 9mnd og hun har sett han 5 ganger. ( og vi bor 150 meter ifra hverandre ) Den lille prinsessen hennes er overøst med gaver, leker og klær. For ikke å snakke om at hun hele tiden tar den lille piken med på turer, lekeparker o.l. Selv har jeg tre gutter hun ikke kjenner, men det er hennes valg, og hennes tap. Ja, det gjør vondt.... veldig vondt til tider. Derfor har vi nå valgt å legge alt dette bak oss og flytte til en annen del av landet. Kansje dumt å rømme, men jeg ser ingen annen løsning.

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med en bestemor som har foskjellsbehandlet. Farmorungene hennes var mer "verdt" enn oss mormor unger. Jeg hadde en mamma som tok dette på en fin måte, snakket med og vi kunne prate med henne om alt om vi syns noe var urettferdig eller trist.

Min morfar har jeg alltid likt og stått nært, jeg var den som sto nærest av alle. Det eneste jeg har fått av han er en sukkerbit til å duppe i kaffen hans, så slik sett har jeg ikke fått noe, men nærhet har jeg fått masse av. Jeg vet det er mange av mine søskenbarn som er misunnelige på meg, og det kan jeg igrunn forstå også, men det er nok ingen andre som er like nok til å blir kjent med han på den måten jeg gjorde.

 

MEN jeg har hatt noen supre besteforeldre, min farmor var så godt og snill i alt, at det overskygget min mormor. Jeg har snakket masse med min mor etter jeg fikk barn, og hun var så glad hun hadde svigermor når hun fikk barn. Hennes mor var aldri så interessert eller hjalp til om hun trengte, mens svigermor har vært en støttespiller av dimensjoner, uten å være rik på penger og materiellegoder. Bare en skikkelig bestemor.

 

Jeg er glad mine barn har besteforeldre som er kjempe glad i de og ikke forskjellsbehandler. Litt blir det nok pga avstand, men det er evt bare i kontakt. De har besteforeldre som er veldig forskjellige på mange måter, men jeg ville ikke vært foruten noen av de 4.