Hvis mor+far blir til mor+mor...

[Anonym bruker]

Xmannen til en kollega av meg dragga og sønnen deres nektet å møte faren sin i dragg. Han syntes det var helt jævelig å ha en far som ble dame og som voksen ser han ikke faren sin i det hele tatt.

[Anonym bruker]

La meg da bare få oppklare. Min mann driver ikke med dragging. Han har ikke noe behov for å dresse seg opp i kvinneklær, eller på noen måte å skille seg ut på gata. Det han har et behov for, er å kle seg som kvinne i en kvinnekropp, føle seg hjemme i sin egen kropp og kjenne at "dette er riktig". Transepersoner har en følelse av at disse tingene er feil. Jeg ville hatt mye vanskeligere for å svelge det om dette kun hadde dreid seg om sex og tenning.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg syntes skikkelig synd på barna dine. Det er ikke lett å vokse opp med en far som skifter kjønn. I allefall ikke for en sønn. Hadde jeg vært han hadde jeg valgt litt ulykke for egen del for å skåne barna mine, men sånt er vel blitt umoderne. Først meg, så meg og så min neste om det er til mitt beste.

[Anonym bruker]

Nettopp, hvorfor være så redd for å sette forklarende ord på hva som foregår?

[Anonym bruker]

Jeg er utrolig glad for at mannen din ikke er pappaen min. Partner hadde vært helt uaktuelt. Du bør tenke på barna dine og forlate han.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er mannen din??

 

En slik operasjon er en LANG prosess!!Så dere må begynne nå.

 

Han må gå til psykolog x antall ganger for å få et ark der det står at dette ikke er et plutselig infall,men faktisk veloverveid og gjennomtenkt. Dette tar tid. Så er det å vente på operasjonen osv osv.

 

Det verste oppe i alt dette er barna dessverre.

Ikke enkelt å være unger her nei

[Anonym bruker]

"Du bør tenke på barna dine og forlate han."

 

Seriøst, du tuller nå? Du kan virkelig ikke mene det? Det er bedre for barna at moren forlater faren, istedet for å prøve å finne en løsning på saken? Herregud, du må være bra blåst.

 

23:20

[Twintipp og himmelblå]

For et fantastisk menneske du er! Har full forståelse for at mannen din er evig takknemlig..

 

Det er klart dere står for mange utfordringer.

Spesiellt med tanke på barna deres. Jeg hadde nok søkt profesjonell hjelp innen område.. Det er barnas hensyn som er de viktigste slike jeg ser det..

 

Når det er sagt er barn svært tilpasningsdyktige, og tilnærmer seg livet slik de ser det helt konkret. Og de er jo små enda.

 

Helt klart at dette er en utfrodring som vil kjennes, men mye står på hvordan dere velger å gripe an det som står foran dere også.

Som du sier, dere står der nå, det er det her dere har å forholde dere til.

 

Det er enkelt for andre å mene at man skal skjerme barna for slikt, og at det er egoistiske handlinger.

Men, min tro er at denne byrden vil være for tung å bære, og både fysisk og psykisk vil det hente deg inn igjen.

 

 

Det er ingenting som tilsier at barn må ha foreldre som lever A4 liv for å være lykkelige.

Og ingenting som tilsier at vi voksne ikke må forsake vår lykke for barna. Barn trenger lykkelige foreldre.

 

Jeg ønsker dere lykke til videre i prosessen. Styrke og mot sendes din vei.

 

Klemmer

[Anonym bruker]

Fordommer skapes av uvitenhet eller feil informasjon.

Her er noen linker til en masse informasjon rundt dette tema:

http://hbrs.no/

http://www.llh.no/Trans/

http://www.fpenorge.no/

 

Jeg har en masse på hjertet. Men velger å la dere selv lese om dette.

 

Skrevet av - Anonym engasjert mor

[Anonym bruker]

Stakkars barna deres. De kommer først til å bli mobbet og så til å være superflaue når de finner seg en partner. Hvem vil vel ha en sånn far og en lesbisk mor? Dette blir en gang for sprøtt for de fleste.

[Anonym bruker]

Er det like mange transkvinner som transmenn?

Stiller meg tvilende til hele fenomenet. Jeg er kvinne men jeg behøver jo ikke i 2010 forfylle noen kvinne rolle? Hva vil det si å være kvinne kontra mann? Og hvordan kan disse menneskene vite at de har et annet kjønn?

[Anonym bruker]

Gå til familieterapi underveis i prosessen, og etterpå! La barna få snakka med en fagperson sammen med dere, og alene om de har behov for det. Viktig at barna får snakket, og satt ord på spørsmål og tanker.

Du fikk også spørsmål lengre oppe her, om å la prosessen bli en dokumentar. Vær så snill, ikke gjør det. Ihverfall ikke la barna være med på den. Film, snakk og noter underveis. Så kan dere eventuelt sette det sammen til en dokumentar senere. Når barna er voksne nok til å forstå, og velge om de ønsker å eksponderes på TV.

Vil også ønske dere lykke til med alt! Håper dere kommer dere igjennom dette som en familie:) Du har et stort hjerte, og elsker virkelig din mann, det er det ingen tvil om! Han er heldig som har deg, oppi alt det nye og vanskelige.

Klemmer til dere:)