Angst for barnevernet

[Anonym bruker]

Jeg har fått sånn angst for barnevernet. Er litt redd for at det skal ligge et brev i postkassen fra de, at de plustselig skal stå på døra her.

Skjønner ikke hvor dette kommer fra. Kanskje jeg har hengt for mye her inne

 

Babyen vår på 8 mnd lider ikke på noen måte, har faste rutiner på mat og søvn. Får ny bleie minst 5 ganger om dagen. Får masse stimuli igjennom lek. Får mer kos enn h*n vil ha Er på minst en trilletur om dagen. H*n følger utviklingen slik h*n skal, alltid vært helt gjennomsnittlig på høyde og vekt.

 

Men alikevel er jeg redd de kommer å tar h*n ifra meg

[Anonym bruker]

Når det gjelder historier om at barnevernet kommer å tar barnet bort fra foreldrene "helt uten grunn" så er det aldri helt uten grunn. Barnevernet har taushetspilkt, så man får kun høre en side av saken. Barnevernet tar ikke barn uten grunn, det ligger alltid noe mer bak en tåredryppende historie, om vedkommende skjuler fakta eller rett og slett ikke ser det selv.

[Anonym bruker]

Hvis du er en helt frisk person, er det vel ikke noe å bekymre seg for.

Et skrekkscenario er jo at man blir alvorlig syk og innlagt på sykehus i lengre tid, og barnevernet begynner å interessere seg for saken. Selv om barna er plassert hos besteforeldre eller tanter, kan barnevernet hevde at barna er uten omsorgsperson (hvis mora er aleneforsørger, og blir innlagt på sykehus). Sånn sett er det å gamble litt og få et barn som er helt uten kontakt med sin far.

[Anonym bruker]

Er helt frisk og sammen med barnefar. Han er helt frisk han og

[Turbotrollet & Lille Sprell♂]

Du har nok lest for mange innlegg her på dib ja

 

Men best å ikke skrive noen negative innlegg her inne, for plutselig kommer noen av dib-kjerringene til å sende bekymringsmelding til barnevernet Haha

[Anonym bruker]

Kjære vene nå må dere snart begynne å slappe av med det barnevernsgreiene deres.. Skulle tro bv prøvde å ta ifra de fleste foreldre barna sine.Sånn er ikke virkeligheten!!!.

 

Hvis du leser om mødre som blir tatt fra barna sine her inne så er det ofte MYE av historien som vedkommende ikke har nevnt her.. Bv skal ha en fryktelig god grunn for å kunne ta et barn!!!..

 

Jeg er 22 år har en gutt på 7 mnd, og vi fikk akkurat et fosterbarn som skal bo hos oss.. Pga fosterbarnets oppfølging flyr bv nesten ned dørene her, og min lille gutt kan være både skitten av naturlig årsaker og huset kan stå på hode i det de dukker opp... De er da mennesker de også, tror du de gjør alt etter "boka" med sine egne barn hjemme?

Alle prøver jo så godt de kan =) Er det omsorgsvikt, vold eller andre dramatiske ting så er det jo noe helt annet...

 

Så nei de kommer ikke å tar ungen din fordi du gav han kun 4 bleier den ene dagen =)

[Anonym bruker]

Alvorlig talt 20.04, er du helt rett??? Har vært innlagt langvaring flere ganger på sykehus, uten at bv har brydd seg om det. Har ingen kontakt med bf og barna har bodd hos besteforeldre. Regner med at du skriver dette for å skremme HI enda mer, skjerp deg!!

[Anonym bruker]

Syns du selv at du ikke er bra nok mor? Eller er du usikker på rollen din? Har du hatt eller har noe psykiske problemer av noe slag? Vanskelig å skjønne hvorfor det kommer helt ut av det blå syns jeg... Men å bli mamma kan sette i gang mange rare tanker, så hvorfor ikke

 

Det er svært lite sannsynlig at du får brev dersom du tar av ungen på en ok måte. Du trenger ikke være supermamma, bare vanlig opptatt og oppdatert på ungens ve og vel. Får du et brev, så er det likevel langt derfra og til å miste omsorgen. Det er en lang prosess og omsorgen du gir er i slike tilfeller veldig dårlig: omfattende understimulering, forlate barnet uten tilsyn, vold, overgrep... Noen innlegg her dreier seg om at barnevernet blander seg uten grunn. Dette er ekstremt sjeldent. Jeg skal ikke si at det aldri skjer, det er gale mennesker i barnevernet som andre steder. Foreningen for barnevernsbarn er helt klare på at samtlige av deres medlemmer mener barnevernet kom inn for sent og at foreldrene beholdt omsorgen for lenge. Det er en psykiatrisk diagnose som heter personlighetsfotdtyrrelse, den har ulike kategorier, men felles for dem er at personen har vanskelig for å se seg selv, for å sette egne behov til side og for å ha konfliktfylte forhold til andre mennesker. Barneverntjenesten møter ofte disse foreldrene i sitt arbeid, og faktum er at barna lider. Foreldrene på sin side har store vansker med å se sin rolle og sitt ansvar i de problemene barna har. Det er skjelden at foreldre med personlighetsforstyrrelse har eller oppnår insikt og barnevernet blir da sett på som grunnen til at de har problemer. Det finnes grader av dette, så selvfølgelig kan man ha sykdommen og samtidig være i stand til å gi barna en god oppvekst.

 

Jeg sier ikke at dette er bakgrunnen for innleggene her mtp barnevernet uduglighet, men jeg har det i bakhodet når jeg leser innleggene. Noen få kan sikkert oppleve seg jaktet på av barnevernet uten grunn, og det sendes sjikanemeldinger til barneverntjenesten. Likevel er nok hovedregelen "ingen røyk uten ild".

 

Ikke alle som jobber i barnevernet har like gode holdninger, og evner ikke møte alle med respekt. Er du i en situasjon hvor du er syk og din omsorgsevne blir satt i tvil, vil det selvfølgelig oppleves svært krenkende. Det må, uansett hvem du er, være veldig vondt å være i en sårbar situasjon og ikke oppleve seg sett. Men er ikke omsorgen god nok, så vil barnevernets representanter stort sett fortelle deg det i klartekst, i motsetning til feks barnehage, Helsestasjon, skole osv.