Noen som har fått hjelp av IVF etter gjentatte aborter?

[Håpet ble virkelighet!]

Hei alle tapre damer her inne!

 

Jeg hører egentlig til under habituell abort, men begynner å bli passe "desperat" i babyprosjektet mitt nå.... Blir gravid på egenhånd, men har nå opplevd 4 stykk MA de siste 4 måneder, den siste forrige uke da jeg var kommet til uke 15 og trodde d endelig skulle gå bra...

 

Nå er jeg naturligvis i pausemodus, men ønsker jo en vei videre om noen måneder. Tenker å gi det et par forsøk til på naturlig vis, men har lite tro på å lykkes akkurat nå... Sukk, dårlig gjort at vi skal slite på ulike måter alle sammen.

 

[Stjernemagnolia]

Så trist å lese historien din. Vet ikke helt hvordan jeg skal få ordlagt meg for alle som er i denne prosessen blir veldig sårbare, meg inkludert. Kan fortelle min historie for å kanskje gi deg noen innspill.

 

Har i likhet med deg opplevd 4 MA men ikke kommet like langt (de endte stort sett ved uke 6 eller 7. Ble sendt til gynekolog og de tok en utredning av meg og partneren. Ingenting feil med meg men dårlige resultater på hans prøver. Han fikk diagnosen oligoasthenoterazoospermi, redusert befruktningsevne. I tillegg viste prøven økt DNA fragmentering og fargeopptak, dvs genetiske problemer. Sjokket og skuffelsen var stor. Skjønte nå hvorfor kroppen selv har ordnet opp. Vi tok en pause fra alt i flere år før jeg orket å starte på denne prosessen igjen (startet igjen i mars -10). Gynekologen klarte til og med å komme med denne uttalelsen "hvorfor har du somlet så lenge før du satte igang igjen". Ble helt paff men jeg tror bare det glapp ut av han fordi han vet tiden går.

 

Gynekologen var enig med meg og det ble besluttet å sende en søknad til IVF behandling. Fikk med det en psykisk lettelse og en forventningsfull glede innvendig. Nå er det ikke opp til oss lenger. Legene skal ordne det teknisk og jeg skal bare bære det frem etterpå. Mine tanker er at de skal sortere det beste ut av meg og partneren min. Har lest mye om temaet og utsiktene og blitt mer positiv samtidig som jeg har funnet roen innvendig.

 

Har du fått svar på utredning om habituell abort? Bloddprøver? Innvendig? De kan som du sikkert vet fortelle en del, men det er 1/3 som forblir ubesvart. Be om oppfølging og send om mulig søknad til IVF for å få kvalifisert hjelp. Masse lykkeønskninger og en trøstende klem. Du er ikke alene om dette her.

[Håpet ble virkelighet!]

Hei og takk for svar! Ser at det ble en liten skrivefeil i innlegget mitt, skulle være 4 MA de siste 18 månedene. Den siste var særlig tøff fordi det gikk til uke 15 og jeg hadde fått oppfølging med Ul hver uke og alt så bra ut.... De tre første endte i uke 6-8.

 

Har startet utredning for habituell abort ved Ulevål, men bare 2 stykk blodprøver tatt foreløpig for koaguleringsproblematikk og hormoner, ingen feil ved de. Det er ikke tatt noen tester av min partner, innvendig av meg etc. Vil nok pushe litt på å få til det nå snart. Forberedt på å ikke få svar, men da har vi hvertfall forsøkt.

 

Hvor er du i prosessen nå da? Lykke til videre!

[Stjernemagnolia]

Skjønte det var en skrivefeil da vettu. Hmm, merkelig de har tatt så få prøver av deg/dere? Jeg og partneren min måtte ta mange prøver før de konkluderte og besluttet å sende oss til IVF avdelingen. Tror du bør mase litt, men har av erfaring og hørt fra andre her inne på BIM sidene om dårlig utredninger når det gjelder habituelle aborter sånn rent generellt.

 

Det er helt forferdelig når det går feil. Tror ingen andre enn oss som har vært igjennom aborter forstår hvordan det føles å miste noe som er mest ønsket i hele verden. Det er så sjokkerende vondt at det rister helt inn i sjelen. Følte jeg satt inne i en boble og orket ikke å snakke til noen om vårt babyønske. Det er fremdeles litt sårt og uroen ligger litt på lur merker jeg.

 

Prøv å få hjelp av legen eller gynekologen for å få fortgang i sakene (om sykehuset ikke følger opp). De kan sende deg/dere for å få tatt blodprøver og annet. Gynekologen sendte oss (begge to) for å ta blodprøver som viste en hel masse. Tips: sørg for å få henvisning til en dyktig gynekolog av legen din som har innvendig ultralyd på kontoret. Da blir det ren rutine hver gang du er inne hos vedkommende med en sjekk innvendig. Det gjør iallefall min gynekolog hver gang jeg har vært der og det er veldig beroligende å få bekreftelser om det er noe. I tillegg får man ekstra god oppfølging ved graviditeter (kunne komme når jeg trengte det eller var urolig). Av legen eller gynekologen får du også henvisning til sædanalyse. Han skal ta to stk med tre måneders mellomrom. De kan variere en del og det tar 3 md før sperm er laget derfor to stykker.

 

Hvorfor har de ikke sjekket noe innvendig på sykehuset? Synes det ser ut som om det er tatt veldig lite prøver for å prøve å finne årsaker. Stå på ditt og krev flere prøver for å prøve å finne svar. Noen ganger er det bedre å vite istedenfor å gå rundt med alle spørsmålene om hvorfor skjer dette meg igjen.

 

Jeg venter på innkallelse til startforsøk (kø i det offentlige) til IVF på Rikshospitalet. Blir godt å få hjelp. Tenker nå som så at egg og sperm velges ut og har bedre muligheter for å feste seg. De kan mye om medisinering i festefase og kan følge opp en evt graviditet.

 

 

 

 

[MK73]

Jeg leste historien din inne på Habituell abort, det var trist lesning.

 

Jeg vet at IVF av og til brukes som "behandling" ifbm habituell abort, og det er kanskje det beste alternativet for dere videre. Jeg tror imidlertid det er viktig at dere får gjennomgått en ordentlig utredning, slik som Stjernemagnolia sier. IVF er en virkelig tøff prosess, og det er viktig å rydde av veien evt problemer eller uklarheter før man starter slik at man ikke går gjennom det med for lite informasjon, uten å tilrettelegge så godt som man kunne, eller rett og slett unødig. Jeg har også vært gjennom utredning for habituell abort, og fikk beskjed om og har lest meg til at det er i rundt 50% av tilfellene man finner "feilen". Uansett er det fornuftig å få gjort utredningen.

 

Det IVF kan hjelpe til med her i landet er å tilrettelegge forholdene så godt som mulig for graviditet (som du jo ikke har problemer med) og for opprettholdelse av graviditet. Viktig å huske på at kromosomanalyse etc etc ikke er lov her til lands (de som skal ha PGD må til utlandet), men ved IVF kan legene velge ut det som ser ut som de beste sædcellene og ved følge prosessen kan man sette inn de befruktede eggene som utvikler seg riktig og ser best ut. Man får alltid progesteronstøtte frem mot test, det er jo heller ikke i den fasen dere trenger hjelp - men for de som har abortert tidligere vil det være logisk å fortsette progesterontilskuddet lenger ut i første trimester.

 

Dessverre er det noen av oss som er ekstra uheldige. Selv har vi vært prøvere i 6 år. Vært gjennom alt av utredning, og hadde 5 IVF-forsøk (4 ordinære og et frys) før jeg ble gravid med tvillinger. Vi så hjerteaksjon og alt så fint ut. Så mistet vi den ene i MA 9 uker på vei. Den andre levde videre og legene gikk så langt som til å si at "dette blir det barn av" - men 12 uker på vei kom gutten ut, mens hjertet hans fortsatt banket.

 

Så ble jeg utrolig nok gravid igjen på neste forsøk. Hjerteaksjon fikk vi se, men det ble en ny MA 10 uker på vei. Etter det har vi hatt to nye forsøk, og så langt ingen positiv test å spore. Men vi gir ikke opp enda! Vi prøver litt til - så får vi se.

 

Dere må i alle fall stå på og sørge for at dere får all hjelp apparatet kan tilby dere - så kan det godt hende det blir barn til slutt!

[Håpet ble virkelighet!]

Det er litt av noen tøffe runder dere begge har vært gjennom, må være ekstra sterke vi som havner i denne situasjonen, virker som de fleste står på videre og ikke gir seg før alt er prøvd - all ære for det! 6 år er jo enormt lang tid da, men det er jo viktig å ikke gi seg, stå på!

 

Dere har gitt meg et puff til å stå på videre i forhold til tester og sykehuset. Hadde mitt første møte med ny gynekolog da det ble oppdaget ny MA, håper hun kan følge meg opp videre. Skal også ta kontakt med Ullevål og høre hva de tilbyr videre nå... Har inntrykk av at IVF prosessen er en tøff en og ser absolutt ikke dette som en "enkel" utvei, men om det kan hjelpe oss tilslutt om alt annet ikke fungerer. Skal hvertfall ikke gi meg. For en uke siden så alt mørkt ut, men livet returnerer til normalen mer og mer. Blir nok noen måneder til uansett, men nytt forsøk blir det helt sikkert! Så får vi håpe vi alle blir velsignet med mammarollen tilslutt!

[Stjernemagnolia]

Hei, hvordan går det med deg nå? Ser du kommer ut fra mørket ,men det er ikke enkelt for alt går kanskje litt i berg og dalbane ennå? Ja, det tar på psykisk og det er ikke lett å leve et tilsynelatende normalt liv når slik ting skjer er min erfaring. Personlig sleit jeg enormt mye og det holdt på å å koste meg forholdet med mannen min som jeg distanserte meg fra følelsesmessig. Ble til et lite vakum av følelser som jeg ikke orket å dele med andre for det gjorde forferdelig vondt.

 

Etter utredninger var det mitt eget valg å bestemme veien videre. (Orket ikke flere el-tester, jakt på slim, pliktsex, graviditetssymptomer, tester, ultralyd og å miste flere ganger). Jeg og kroppen min orket ikke mere, derfor hadde jeg en lang pause på flere år før vi startet igjen.

 

Gynekologen støttet meg på at IVF kunne gjøre prosessen noe enklere for der gjøres det noe utvelgelse. Skal nå gjennomgå IVF på Riksen (men har også en videre plan i utlandet om de offentlige forsøkene ikke virker). I tillegg skal det settes inn to egg (gynekolog har sett på skjermen det er flere egg som produseres hver md) for å øke mulighetene og det skal gis medisiner. Føler jeg kan slappe av og det ikke er opp til oss mere. Nå bruker jeg tiden til å optimalisere kroppen før jeg skal i ilden. Masse lykkeønskninger videre

[Håpet ble virkelighet!]

Helt klart at det er utfordrende å leve som normalt og være "tapper", koster krefter det også. Har vært på gravlegging på minnelund i dag, så det ble litt trist igjen da. Tror allikevel det var lurt å gjøre det som en del av sorgprosessen. Skal tilbake i 50% jobb neste uke, blir spennende å se hvordan det går. Særlig fordi jeg er avd.leder i barnehage....

 

Føler at jeg og samboeren har klart oss bra gjennom denne runden også, men man må gi hverandre litt ekstra slækk. Pusser opp hus og skal gifte oss i juni, så det skjer hyggelige ting for oss også.

 

Du får ha lykke til på veien videre og takk for fine og informative svar, tar det med meg videre! Vi "treffes" nok her igjen kanskje!