Noen erfarene mødre her,eller andre som kan hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Jeg går hjemme med datteren min fram til bhg start i august. Men jeg synes hun er så suttrete,skriker før hun får mat,skriker når jeg kler på henne,nekter å la seg skifte på, skriker når hun ikke får det som hun vil. Puh! Mye skriking,er en bestemt frøken! Er flink å finne på ting med henne,ut å leke,prøver å arrangere det slik at hun får møte andre unger ett par ganger i uka,ut på tur osv. Hun er selvfølgelig blid innimellom,men stort sett små sur.

 

Tror kanskje det vil hjelpe på at hun får begynne i bhg i august..

 

Hva tror dere?

[Anonym bruker]

Ikke sikkert at det hjelper med en gang hun begynner i barnehagen, for de blir gjerne slitne i starten og dermed sutrete når de kommer hjem...

Ellers er det en alder for alt. Hun begynner å ville ting selv, men får det ikke til. Språket er kanskje ikke bra, slik at hun blir misforstått og får ikke formidlet det hun egentlig vil.

Jeg mener at du ikke må gi etter for alt skrik. Overse henne eller bær henne/be henne om å gå inn på et annet rom dersom hun skal skrike bare for å skrike. Så kan hun komme ut til deg når hun har sluttet å skrike. Forklar henne dette og gå. Ikke lag noe styr rundt det, da får hun ikke oppmersomheten hun kanskje søker.

Viktig med rutiner, gjør det samme hver gang dere skal spise. Da vet hun hva hun skal forholde seg til (samme stol, samme type kopp eller glass, osv)

[Anonym bruker]

Man skal ikke gi etter for all skriking nei. finn en måte du kan "overse" det på når du syns det er urimelig å skulle gi etter og forklar og gjenta for henne at hun ikke får det som hun vil med å skrike. sønnen min hadde også en slik periode og det var rådet helsesøster ga oss.

Ellers er det noe jeg kaller "mammasyndromet" som mine barn helt klart lider av; de sutrer en hel masse når jeg er sammen med de og nesten ingenting når f.eks pappaen er alene med de ;-)

[Mia29]

Jeg satser alt på at barnehagen skal redde oss. Her er det også mye sutring om dagen. Jeg har konkludert med at jeg er for kjedelig. Dessuten tror jeg nok det er en fase. Hun vil så veldig mye om dagen men veldig ofte så får hun det enten ikke til eller jeg lar henne ikke få lov. Jeg prøver å ikke si nei til alt, men hun får for eksempel ikke lov til å sitte hele formiddagen i dusjen (med klær på), leke i kniv-skuffen på kjøkkenet, dra ut alt do-papiret , spise opp fjernkontrollen og mobilen, gå inn på kontoret (Som er fullt av ting en ettåring bare kan drømme om i sine villeste fantasier.) Altså må jeg si nei innimellom og det gjør meg tidvis til verdens kjipeste mamma. Hun sutrer kanskje litt mindre med pappaen, men hun sutrer og trasser med han også.

 

Jeg har bare innstilt hodet mitt på at sutring er en del av språket vårt om dagen. Jeg prøver å unngå og overse henne eller le av henne hvis hun griner men lar henn samtidig ikke få viljen sin av den grunn. Sutringen er jo en del av språket hennes, så jeg prøver å finne ut hva hun vil si og finner da en måte å møte det på. vi vet vel de fleste av oss hvor fælt det er å prøve å snakke med noen og bare bli oversett eller ledd av. Slik kan det være for barna også. Jeg har derfor ikke så veldig tro på å overse all sutring. Men det går ann å si "prøv igjen" eller avlede oppmerksomheten fra spennende "ulovligheter" i stedet for å gi etter fordi man skal forstå og høre på barna sine til det vanvittige.

 

Men jeg håper altså på at barnehagen skal bidra til en mer spennende hverdag for jenta vår.

[Grateful mom]

Akkurat sånn var det hos oss også, før bhg. Var så utrolig slitsomt på slutten og bare gledet meg til hun skulle begynne. Følte kanskje at jeg ikke var flink nok til å finne på ting med henne - vet ikke om hun kjedet seg eller bare måtte gjøre bøll uansett.. Men det er også en periode hvor de kanskje ønsker å gjøre seg forstått, men klarer ikke siden de ikke har språk enda.

Etter hun begynte i bhg var det kanskje tungt i et par uker, så ble alt helt topp! Hun elsker å være i bhg!!

Men vi har stadig opp og ned perioder. Det kommer gode perioder, og det kommer sutreperioder, av forskjellige grunner..

Mitt råd er bare å holde ut!! Gjør ting du vet hun liker, så du unngår de verste kampene. Ellers er det bare å være å streng og holde på de rutinene du har. Det går over