Hvem snakker dere med?

[Anonym bruker]

Jeg er blitt uplanlagt gravid. Vi hadde sex uten kondom en eneste gang, og det var i de siste dagene før jeg var ferdig med menstruasjon. Dette er tydligvis ikke trygg periode. For vi har ellers brukt kondom, og da har kondomen blitt satt på med engang.

 

Uansett. Vi har tilsammen 4 barn. Min mann har 2 fra før, jeg har 1 fra før og så har vi en sammen. Vårt forhold har vært litt opp og ned pga økonomi, familiekrangler og sykdom.

Jeg har fått kronisk bekkenleddsyndrom, og Fibromyalgi etter siste svangerskapet (barnet blir 2 på august). Jeg har gått sykmeldt siden juli i fjor. Jeg kommer til å gå over på AAP, og skal utredes sikkelig med MR og har akkurat begynnt med bassengtrening. Som dere skjønner, kommer denne graviditeten som et sjokk og veldig ubeleilig til.

Min mann vil at jeg skal ta abort, og aborten er bestillt. jeg er derimot veldig usikker. Jeg skjønner det er det beste for min del, så jeg kan bli frisk.

Men jeg har ikke følt med ferdig med å få barn, jeg ønsker med så inderlig ett barn til. Jeg fikk beskjed av min mann at hvis jeg fortalte dette til noen, så kom ikke han til å snakke med vedkommende på en stund framover, fordi han skjemmes av at vi skal ta abort.

Men jeg opplever at skal jeg kun snakke med min mann om det jeg føler, så kommer det ikke til å gå, fordi vi ender opp med å krangle om det.

Jeg har et veldig stort behov for å snakke med mamma om det. Men da kommer ikke han til å sette sin fot der på lange tider.

Hadde takklet dette bedre hadde jeg ikke blitt så jævlig dårlig. Brystene mine har allerede økt en BH størrelse, de er sinnsykt ømme og ubehagelige. Jeg er så kvalm at jeg på tvinge ned mat mens jeg er på grensen til å brekke meg. Jeg er trøtt og svimmel og kan sove hele tiden.

Denne ventetiden kommer til å virke som en evighet...

Og jeg kjenner jeg blir bare mere og mere glad i det som jeg kjenner vokser inni meg.

 

 

Hvem snakker dere med? Holder dere det for dere selv, eller har dere valgt å søke til venner eller familie?

[Anonym bruker]

Jeg ville kontaktet Stiftelsen Amathea, der kan du prate med veiledere/rådgivere som kan hjelpe deg. De vil ikke anbefale deg å ta abort eller beholde, men de vil hjelpe deg å sortere tanker dersom det er det du behøver. Du kan gå til samtale med dem alene eller med partneren din.

 

Her har du linken til nettsiden deres:

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

 

Min erfaring er at nær familie og venner hjalp meg kun et lite stykke på vei, først når jeg var i kontakt med Amathea og fikk sortert litt oppi hodet mitt klarte jeg å ta mitt valg.

 

Ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Hej !

Vi har hållt det hele hemligt. Gav klar besked till mannen min att da måtte han vare 100% tillgänglig som samtaleparter. Han måtte också acceptera att mitt behov før att prate var større æn hans. har också skrivit litt här inne.

 

Før mig har det varit nok.

[Gjest Ambivalent]

Jeg snakker mye med kjæresten, venner og familie, jeg har vært veldig åpen om aborten, en abort som jeg angrer på, i tilegg blogger jeg om tankene mine etter aborten, det letter mye på de vonde tankene.

Om du vil beholde og du føler du klarer det ifht din helse, og du inderlig ønsker dette barnet så tror jeg du vil angre inderlig på aborten desverre.

 

Det er slik noen så vakkert sa her inne, som vi alle burde tenke på. Det er ikke hva jeg gjør mot deg, det er hva jeg ikke kan gjøre mot meg selv.

Altså, valget må og burde baseres på hva DU føler, for det er din kropp og det er DU som skal leve med valget du tar.

 

Har du ikke en venninne som kanskje ikke er så felles med mannen din? Ei som du kan betro deg til som det ikke er så farlig om mannen din da ikke vil snakke med på lenge? Evt om du virkelig ikke har noen å snakke med, så "lytter" jeg gjerne på msn eller mail eller noe om du trenger noen å lette hjertet for. Er bare å rope ut om jeg kan hjelpe

 

http://ilouisitthode.blogspot.com/

 

http://prisenvibetaler.blogg.no/

 

Er bloggene jeg bruker.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke i din situasjon da jeg ikke er gravid, men jeg har også fått diagnosene kronisk bekkenleddsyndrom (i januar, på Ullevål) og fibromyalgi (i mars, av en spesialist i fysikalsk medisin og rehab). Fikk mitt siste barn også i 2008, og var helt frisk før det svangerskapet (siste var mitt 3. barn).

 

Jeg vet at om jeg ble gravid og min mann ønsket jeg skulle ta abort, så ville jeg måtte snakke med noen. Og jeg er ganske sikker på at uansett diagnosene mine, så ville jeg fullføre svangerskapet. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet jeg ville ha store psykiske problemer etter en selvbestemt abort, da jeg fikk slike problemer etter en ufrivillig abort.

 

Jeg synes det er litt urettferdig av din mann å si at han ikke ville snakke med den du måtte snakke med om dette, skulle du gjort det. Klart du må snakke med noen! Om du ikke føler for å snakke med din mor eller andre i familien pga din mann, så tenker jeg også Amathea kunne være et godt valg for deg.

 

Jeg får følelse fra det du skriver av at du egentlig vil beholde, og da tror jeg at hvis du tar abort, så vil du angre noe forferdelig. Ønsker deg lykke til med valget, og håper du finner en løsning som alle kan leve med.

 

Klem