Huff...mann og stebarn..

[Anonym bruker]

er så fortvila jeg nå..

her i huset begynner ofte stebarna lage liv før kl 6 om morningen.sambo står som regel opp med dem i 7 tiden..men de brøler og skriker og springer rundt og gir blankt faen selv om vi begge har sagt maaange ganger til dem at de ikke får springe og gape inne!Barna vi snakker om er 3 og 4 år.

 

hva kan en egentlig forvente av dem?Hvorfor hører dem ikke etter,å må man bruke strengere metoder/konsenkvenser for at de skal høre etter?

 

Føler ikke mannen min gjør så mye med det..tok det opp i dag å alt jeg får til svar er "sånn er det og ha barn"!

 

Er så lei av at han skal ta så lett på ting!Han sier "hysj" og ikke spring/skrik osv inne" men gjør aldri noe mer med det eller gir en form for konsenkvent.Og barna gir faen...

 

Kan noen gi meg råd her?!?!Vet snart ikke hva jeg skal gjør,og mannen trekker seg bare tilbake å stenger seg inne når jeg tar opp ting med barna..

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen der.. Noen år siden stebarnet mitt var 4, men har det friskt i minne.

Jeg tror mannen din stenger seg inne for han vet hva du synes om barna. Mulig du viser litt for tydelig hva du synes.

Han sitter nok med en følelse at barna hans er i veien for deg.

 

Håper for din skyld at de ikke er der hver dag.

[Anonym bruker]

Sjelden jeg svarer på innlegg her inne, men måtte bare nå. Vet du hva? Sånn er det faktisk å ha barn! Iallfall så små som dine stebarn. Jeg har selv stebarn og det ene barnet mitt har en stemor, man velger ikke bare mannen, men også barna som følger med!

 

Du får slappe av de dagene barna ikke er hos dere da, antar de ikke bor der fast med holdningen du har. Jeg jobber i bhg og å prøve å få en 3-4 åring til å "høre etter" er dødfødt. Jeg sier ikke at man ikke skal prøve,men å innføre straff og konsekvens for så små barn vil jo være å ta livsgleden fra dem! Barn i den alderen leker høylydt og med store bevegelser, de vokser det av seg snart og da savner man den tiden hvor de faktisk gidder å sitte på fanget og kose innimellom.

 

Om du synes det er så forferdelig å høre leken deres om morgningen så får du overnatte en annen plass da vel. Å stå opp kl 6 er iallfall helt normalt her i huset - og ja, det er full rulle fra de glipper med øynene!

[Anonym bruker]

Fortell heller hvordan dine barn er?

Våre barn har nemlig vært slik du beskriver dine stebarn og jeg ser faktisk på det som normalen. Kjenner ingen med småbarn som kan sove lengre en seks/syv (hvis barna ikke allerede har blitt tvslaver).

 

[:-))***~~´´^``~~***((-:]

Synes teksten til Hverdagsliv er en god huskelapp når dagen starter to timer før du egentlig er klar:)

 

Når en morragretten unge

Slår seg vrang og rekker tunge

og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglasset veltes

og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små.

 

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingra dine nå.

En gang vil du savne slitet.

Da er det for sent å vite.

Det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

Når skrikinga og skrålet,

blir litt mer enn du kan tåle.

Og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve.

Midt i hverdagen og strevet,

og tålmodigheten din har satt sin strek.

 

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingra dine nå.

En gang vil du savne slitet.

Da er det for sent å vite.

Det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

Du er kysten som de en gang seiler fra.

Si meg hvem er stor og hvem er liten da.

Når fremtidshavet ligger som et speil,

så blås din medvind inn i deres seil.

 

Når lørdan blir til sønda.

Du ber en stille bønn da,

om at unga ikke våkner klokka fem.

Men vårherre kan`ke love,

at du skal kunne sove,

når to små kommer inn med morraklem.

 

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingra dine nå.

En gang vil du savne slitet,

da er det for sent å vite.

Det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

[Anonym bruker]

Du kan da umulig ha egne barn.

 

Selvfølgelig kan man ha regler om at man ikke skal løpe inne. Dette vil allikevel bli brutt. Barna er bare 3 og 4 år gamle. De våkner morgenfriske og fulle av energi, og er ute av stand til å sitte og vente på at de skal få svi den av senere. De krangler, leker og herjer. Som samboeren din sier; Det er slik barn er.

 

Jeg har tre små barn selv, og den største forskjellen hos oss er at noen står opp med barna når de våkner. Jeg kan be barna dempe seg eller roe seg, men jeg gir ikke konsekvenser for at de oppfører seg som barn.

 

Et barn er ikke i stand til å skjønne at deres naturlige trang til å bevege seg og leke er til last for en voksen. Stå opp med ungene. Hvis de har uønsket adferd så hjelp dem til å gjøre noe annet som er mer konstruktivt.

 

Selv om din samboer bestemmer over sine barn, er du forpliktet til å involvere deg i deres daglige gjøremål. Du ble samboer med en som har barn fra før, og det krever faktisk noe av deg også (uten at det fritar din samboer for å ta ansvaret for egen barn).

[Anonym bruker]

Enig i at du umulig kan ha egen barn, hvertfall ikke eldre barn enn en baby!

 

"Og barna gir faen..." Hvordan går det i hele tatt an å si at en 3åring gir faen. DE ER BARN! Sånn er det faktisk, de våkner med masse energi, syns ikke at et surtryne av en stemor har noe å komme med her!

 

[Anonym bruker]

Er enig med de andre her at det er sånn det er å ha barn. Men det er lov å si ifra og å gi konsekvenser når de ikke hører. Synes det er merkelig at så mange barn får lov å hyle, skrike og løpe rundt inne i huset. Det har ikke mine barn fått lov til. Vi bruker samme regler hjemme som i bhg; ikke lov å løpe inne, og vi bruker innestemme.

[Dunder]

Det er lov å ha regler for barn (det er da ikke lov å skrike og løpe inne i barnhagen heller?), men da må disse reglene være enkle og tydelige. Å si at barn skal være "roligere" eller hysje på dem, virker sjeldent. Det må være helt konkret, f.eks. at de ikke får løpe.

 

Jeg er vokst opp i blokk og bor i blokk nå, og jeg fikk aldri lov å løpe og skrike inne. Man må jo ta hensyn til naboene. Dette lærer jeg datteren min også.

 

Men unger bråker selvfølgelig likevel, men det finnes da ulike nivåer.

 

Tror ikke det hjelper hvis du bare kritiserer mannen din. Dere må sette dere ned å snakke rolig om dette, og så kan dere prøve å begynne med noen få ting, f.eks. innføre innestemme. Voksne har ulik mening om hva som er greit, og du bor jo faktisk i huset du også, så din mening teller.

[Gjest]

Ikke lett dette. Og sikkert ikke lett for Pappaen heller. Det er lyd i barn. Som min egen treåring sier "det er så mye lyd inni meg som mååååå ut" Men det finnes jo en mellomting mellom eksplosjon og musestille.

 

Dere bør snakke om situasjonen når dere ikke er midt oppi den, og han må forstå at du synes han tar for lett på ting og antagelig må dere finne en mellomting hvor han forsøker å sette de i gang med litt stillere aktiviteter på morningen (male, tegne, modelleire, brettspill osv) og du forsøker å lukke ørene for noe av lyden og aksepterer at det er normalt for barn å forsøke å overse foreldrene når de gir beskjeder. (hvem vet, kanskje hjernen faktisk siler ut "hysj" og "stille" uten at barna skjønner det. Det virker sånn på min i hvertfall)

 

Og forsøk å bytte ut faen med noe annet. Om noen hadde bannet når de beskrev mine barn ville jeg ikke blitt vennlig innstilt til det de har å si, uansett....

[Anonym bruker]

JEG BLIR FORBANNET av alle svar her inne...

 

Jeg har fire barn selv og kjenner godt igjen at barna ønsker å løpe og skrike på morgenen... MEN det er gjerne fordi dem kjeder seg... Det nytter å oppdra barn også i den aldren og det er lov å si hysj..

 

Noen forslag...

 

Del opp frukt/grønnsaker sett på en film de liker (som passer til alderen) og gå å legg deg på sofaen, så kan du slumre der.

 

Stå opp med de, spis hyggelig frokost sammen... send ut mannen (som tross alt er faren deres) ut med de, så kan du legge deg litt til.

 

Legg frem tegnesaker/lego eller lignende, som de kan leke stille med... sett gjerne på lydbok mens de leker...

 

Snakk med din mann og si at han MÅ si hysj til sine barn!! De må jo lære å oppføre seg.

 

TIl sist, så tåler man mye mer av egne en av andres barn... slik er det bare og det bør din mann lære seg. Han må ta hensyn til at det faktisk ikke er dine barn. Selv har jeg ingen stebarn, men 2 av mine barn har stefar...og han sier ifra til meg om slike ting... og jeg lytter. Vi har barna hjemme på fulltid, så det er viktig for meg at han er konfertabel med å si ifra til meg om ting som plager han i forhold til barna. Er han sliten så tar jeg de med ut og finner på ting med de slik at han får roen. På morgenen legges det til rette for at de er rolige med kropp og stemme. Det nytter å lære 2-3 åringer det altså.

 

 

[Anonym bruker]

Er bare kjempeglad de er borte vekk nå hvertfall,for jeg syns rett å slett dem er i veien her!og jeg føler de bare kommer hit og tror de kan gjøre som de vil!!!

 

jeg trodde aldri det ville bli sånn når jeg gikk inn i rollen som stemor,men det er jævlig til tider!jeg får bare et stort ork av alt!!

 

når vil de begynne å kansje oppføre seg litt mer da?

skolealder?

[Anonym bruker]

Barna kommer aldri til å bli bra nok for deg, så svaret på når de kommer til å begynne å oppføre seg, er "aldri".

 

Jeg blir helt skremt av holdningene dine - det oser hat lang vei!

 

Husk at barna ikke har bedt om verken samlivsbrudd eller en ny stemor.

 

De føler seg helt sikkert ikke så ønsket og elsket når du er i nærheten, og det gjør de enda mer utrygge og "umulige", som du helt sikkert kaller det.

 

Jeg håper mannen din ikke tolererer oppførselen din, og hiver deg på hodet ut gjennom døren snart. Det er helt forferdelig å høre deg snakke så nedsettende om små, levende, uskyldige mennesker!

 

[Gjest sug lut]

Det er fullt mulig for en tre-fireåring å holde volumet nede til kristelig tid om morran. Men det koster litt mer foreldrejobb enn å toe sine hender. Ergo "sånn er barn".

[Dunder]

Barn "begynner ikke å oppføre seg" av seg selv. Barn trenger oppdragelse, omsorg og kjærlighet. Det er viktig at disse tingene blir kombinert. Både du og mannen din må gjøre noen endringer. Mannen din kan ikke bli strengere før du blir mer positiv.

 

Det virker som om du forklarer barnas atferd med at det er barna det er noe galt med, at de gjør dette for å være "slemme". Den innstillingen kommer du ingen vei med. Skal du få disse barna til å høre på deg må du vise dem at du liker dem, og for å få til det, må du faktisk prøve å like dem. Det er atferden deres du ikke liker. Du må ikke mislike hele ungen av den grunn.

 

Barna skal også oppleve at fars hjem er deres hjem. De skal ikke liste seg rundt og være takknemmemlige for at de får lov å komme. Forldrenes kjærlighet skal være betingelsesløs, og som en steforelder må også du ettersterbe denne betingelsesløsheten, selv om den for deg ikke vil komme like naturlig.

 

Gjør dere noen gang noe hyggelig sammen eller er det bare et ork? Hva med å finne på noen fine familieaktivteter som kan styrke båndene dere i mellom og gi deg mulighet tilå se barnas positive sider? Når dere har fått styrket disse båndene, DA kan dere gå inn å være strenge og sette grenser.

 

[Anonym bruker]

Vet du hva? Sånn ER det å ha barn. Når du finner deg en mann med så små barn, så kan du faktisk ikke forvente noe annet.

 

Jeg synes det er LANGT mer bekymringsverdig at dere lar ungene være alene en time!

[Anonym bruker]

Jeg har større stebarn, og vi hr våre problemer, og jeg er enig i at livet med stebarn ikke er lett.

Vi har også en treåring, og en fireåring sammen. Og jeg må ærligtalt si at ungene våre ikke er så flinke til å høre etter. De gjør litt som de vil, og det er springing og herjing fra tidlig morgen. Nå kan jeg fint sove igjennom springing og herjing. Men jeg kan ikke sove igjennom sutring, krangling, kjefting, og enda mere grining og sutring.

Når faren står opp med dem, altså min mann, er ikke han like flink til å aktivisere dem, de kjeder seg og vil inn til meg, de slåss om leker, de sutrer og hyler.

Hadde han gidda å ta jobben med å sette dem igang med tegning, maling, bygge borg med lego, duplo etc. Da hadde de fått en koseligere morning, og jeg hadde kunna sove når det var min tur!

Han sier at humøret deres snur når jeg står opp, og vi vet jo svaret på dette! Jeg tar ungene før jeg setter meg ned med kaffe og laptop.

Tror nok de fleste mødre rett og slett er bedre omsorgspersoner jeg. Vi er bedre på å kjenne ungene våre og se hva som skal til.

[Anonym bruker]

Det er ikke straff, konsekvenser og strengeregler som må til her, det er at faren må aktivisere ungene sine, ikke bare skru på tv og legge seg på sofaen. Dere kan godt ha reglene, men ungene bryr seg ikke om dem, om de ikke får noe igjen.

Det glemte jeg å si :-) Hilsen den rett ovenfor

[Anonym bruker]

Huff, det var litt av ei haldning å ha til barna til kjærasten din. Han var faktisk pappaen deira før du kom inn i biletet, og dei bur like mykje i huset som du. Synes synd på dei om ikkje faren tek til fornuft og hiv deg ut om du ikkje skjerpar haldningen din!