Jeg har født! (fødselshistorien min)

[Anonym bruker]

Hadde akkurat lagt oss i senga søndag morgen etter en lang natt med litt spilling og jeg hadde hatt en del vonde kynnere. Hadde ligget i senga i kanskje 10 min, før jeg plutselig kjenner et slags trykk nedentil og jeg kaster dyna fra meg og roper ut på samboer som ligger rett ved siden av meg og der spruter vannet ut.. Gikk inn på badet og fant ut at vannet var grønt, og vi ringte føden, og de ba meg komme inn med engang, da det var barnebek i vannet. Så da ringte vi svigermor, pakka de siste tinga i bagen og kjørte avgårde. Riene starta nesten med engang etter at vannet var gått, så satt å pusta meg gjennom dem i bilen, selv om dem ikke var så vonde da.

Kom til sykehuset kl 09.00, hadde 3 cm åpning, så var enda i en tidlig fase. Hadde jo ikke sovet hele natta så jeg følte meg ganske utslitt og egentlig ikke klar for dette.

Riene var ganske korte men kom ofte, så vi trodde åpningsfasen skulle ikke ta så lang tid, men det slo feil. Riene begynte å dabbe av ettersom jeg ble trøttere og trøttere, iog hadde bare 2 rier hvert 10 min. Så jeg fikk akupunktur for å sette i gang riene bedre, og det funka som futt..

Så etter mange mange timer med vonde vonde rier og jeg skrek meg gjennom smertene, begynte jeg å åpne meg mer igjen, og ved 21 tiden fikk jeg endelig epidural. Det var deilig å slippe å ha så vondt mer, men så begynte IGJEN riene å dabbe av, og lege og overlege ble innkalt, og det ble vurdert keisersnitt, men de ble heldigvis enige om å heller sette meg på hormondrypp som skulle forsterke riene igjen. Så da etter enda fler rier, som såklart var mye bedre med epidural, så hadde jeg full åpning 01:15, og gutten var ute 01:33!

 

Det var helt herlig å få han på brystet og følelsen av å endelig være ferdig!