Psykopat

[Anonym bruker]

Er det noen her som er/har vært sammen med en psykopat?

Kan du fortelle meg litt hvordan det var? Hans adfærdsmønster etc..

Har googla psykopat, lest symptomer, men vil høre noen erfaringer.

 

Er psykopat det sammen som personlighetsforstyrrelse asosial?

 

Redd jeg kjenner en veldig godt, som kan defineres som psykopat :-(

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært sammen med en, men bodd under samme tak som en (steforelder). Veldig kontrolerende. Skulle vite alt som foregikk, vedrørende alle, kontrolere alt som skjedde. Og "klikket" dersom noe ikke lot seg kontrolere. Kanskje spesielt i forhold til penger. Sympatisk utad. Not so much for oss som står nær. Veldig god på å manipulere. God på å høste sympati. God på å spille offer. "det er alle andre det er noe galt med". God på å få en til å føle at det faktisk er en selv det er noe feil ved. Veldig løynaktig, jeg mistenker at personen oppriktig tror på løynene h*n kommer med. Mye psykisk mishandling av både ektefelle og barn. Veldig farlig å bli fiende med.

 

Hold deg unna! er mit råd. Ikke bli "sucked in"

[Anonym bruker]

Det var helt forferdelig. Han ble sint for hver minste lille ting. Jeg hadde vært sammen med en iraker før ham og når det kom om irak-krigen på nyhetene begynte han:

"De drittsekkene har bare godt å bli bombet. Men du synes vel sikkert synd på de. Gjør du det? Synes du synd på de? Du har jo vært sammen med en sånn ekling. Men du er jo ekkel selv. Æsj, nå ble jeg kvalm, du gjør meg kvalm din ekle hore. Kan ikke du bare gå, jeg orker ikke se på deg for da spyr jeg. Kunne solgt deg i et horestrøk for ti kroner".

 

Han truet ofte med å slå meg, han sa at familien min ikke var glad i meg, han dyttet meg ofte, til slutt slo han også når jeg var gravid. Han voldtok meg i rumpen, og han lå med meg selv om jeg sa nei, kledde av meg selv om jeg sa nei og nøt sexen mens han overså at jeg gråt.

[Anonym bruker]

Diagnosemessig finnes det antisosial personlighetsforstyrrelse, de er karakterisert av bl a liten evne til innlevelse i andres situasjon/følelser, tidlige kriminelle/ufølsomme handlinger (før 15-årsalder), evt forventning om at andre tenker likt (like utnyttende) som en selv osv osv. Bare les offisielle kriterier (google DSM-V). Psykopater er hakket verre. De bør du skygge unna, særlig fordi mange av dem er sjarmerende, det er lett å tro på deres versjon av "sannheten". Er du selv plaget av dårlig tro på deg selv, bør du i hvertfall skygge unna når du får slike vibber.

[Anonym bruker]

00:07 her, ville bare legge til noen ting. Han kontrollerte ALT jeg gjorde. Han kryssforhørte meg om hvor jeg hadde vært og hva jeg hadde gjort. Han ville bestemme hvem jeg fikk lov til å ha som venniner og ikke. Han lastet ned et program på mobilen min som gjorde at han kunne sjekke hvor jeg var til enhver tid uten mitt samtykket. Dette benyttet han seg av hver gang vi var sammen.

 

[Anonym bruker]

Det er veldig feil å tenke diagnose, hvorfor skal du det? Hvis du føler at tankene dine blir vridd og du ikke stoler på følelsene dine, at du ikke kan være deg selv, men gjør ting for å unngå visse reaksjoner fra han er det lurt å skygge banen. Også hvis du føler deg kontrollert og behandlet dårlig, hvis du blir usikker i nærheten av h*n.

[Anonym bruker]

*hver gang vi ikke var sammen* skulle det stå.

[Anonym bruker]

Tja, vanskelig å si siden de færreste psykopater faktisk har fått diagnosen psykopat, men man kan jo se noen tegn.

 

Har hatt en kjæreste jeg vil tro kan karakteriseres som psykopat, eller med psykopatiske trekk. Han framsto som en fantastisk utadvendt, hyggelig og positiv mann da jeg ble kjent med han. Så tok det svært lang tid før det begynte å dukke opp mer negative sider i form av klaging på utseendet mitt. Det kunne være påpeking av dunbart som ikke fantes, krøllete klær, svettelukt som ikke eksisterte. Og så ble det bare værre, da han begynte å påpeke at jeg gjorde rare ting f.eks når vi hadde sex, som å ha rart ansiktsuttrykk eller lage rare lyder, virke "for villig" eller gudene vet. For ikke å snakke om at han evaluerte meg etter at vi hadde vært sammen med venner. Påpekte ting jeg hadde sagt, eller ting jeg hadde gjort og snudde det til det negative. Etterhvert ble jeg en meget nervøs, tilkneppet og asosial jente som kviet meg for å omgås både han og andre mennesker av redsel for å gjøre noe som virket rart eller dumt. Jeg ble på en måte helt avhengig av at han skulle evaluere meg ettert at jeg hadde vært ute, "så jeg skulle vite om jeg hadde oppført meg normalt". (Sprøtt hvordan ett menneske kan tulle med hodet ditt...)

 

Så var han vanvittig kontrollerende på toppen av det hele. Jeg måtte nøye redegjøre for alt jeg gjorde, og hvor enn jeg befant meg. Jeg løp hjem fra jobb så jeg skulle slippe å forklare meg for fem eller ti minutter forsent komming...han hadde full kontroll over e-mail, nettlogg, sms og ringelogg på mobilen, all post. Alt måtte forklares. Også e-mail jeg hadde fått flere år før jeg møtte han. Han var kronisk sjalu, og det å snakke med andre menn var bare helt fullstendig utelukket. Han fikk meg tilogmed til å bytte arbeidshelg slik at jeg kunne unngå å arbeide sammen med mannlige kollegaer. Jeg måtte vise hva jeg hadde vasket dersom jeg hadde vasket hjemme, og som oftest var det ikke bra nok. Maten jeg laget var heller ikke bra nok, eller oppgaver jeg hadde skrevet til skolen. Kort sagt ingenting av det jeg utrettet.

 

Jeg kjenner jeg blir helt kvalm av å lese dette. Jeg var virkelig fanget i noe helt sykt i godt over ett år. Det begynte å toppe seg for meg da han og en kompis plutselig beskyldte meg for å ha stjelt ting da vi hadde vært på besøk hos denne kompisen. Noe som var så fjernt at det ikke var mulig. Han fikk alle rundt oss til å tro at alt var perfekt i heimen, og at vi hadde det mest fantastiske forhold. Alle hadde et syn på han som den mest positive og hyggelige mann som vandret på landjorden. Dermed ble det jeg som var helt sprø når jeg stilte spørsmål ved hans handlinger til andre. Etter tyveribeskyldningene fersket jeg han da han klinte med en annen jente. Han satte spikeren i kisten for forholdet ved å påstå at det var jeg som hadde fått han til å gjøre det, og plukket fra hverandre og satte sammen igjen diskusjoner vi hadde hatt for lenge siden om hva som kunne karakteriseres som utroskap.

 

Det tok svært lang tid å komme meg unna personen. Og jeg slet virkelig med selvbildet i lang tid i etterkant, og det tok mange år før jeg kunne rette meg opp i ryggen og erklære at jeg var blitt den gamle, gode, positive og utadvendte jenta igjen. Som hadde fått tilbake selvtilliten. Og jeg har ingen kontakt med fyren i dag.

 

Puh, dette ble veldig langt. Men jeg tror det er min hyggelige psykopathistorie. Måtte ingen andre jenter i verden råke borti en liknende fyr! La varsellampene blinke!

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare han.. Men han er veldig dårlig på å ta skyld, hvis det er han skyld er det fordi noen andre har gjort eller sagt noe som gjør at det blir hans skyld.

Jeg har prøvd å snakke med han om en del problemer, men det virker ikke som han bryr seg noe nevneverdig. Han er veldig ofte sint, og blir da veldig sint! Har hendt han har tatt taki meg, har hatt blåflekker på håndleddene etterpå, å brølt til meg når han har stått 3 cm unna ansiktet mitt.

Han er veldig dårlig på å diskutere, først så er han kjempe sint, så bytter det plutselig om,og ser saken fra begge sider, han legger seg flat å sier at vi mener det samme men har bare to forskjellige måter å si ting på f.eks.. Jeg er veldig usikker på han!

Får liksom ikke skrevet ned alle tankene her, men hovedpunktene.

 

Noen som har noen tanker om det jeg skriver?

 

HI

[Anonym bruker]

Så lyver han, om det meste.

Og det virker ikke som han klarer å se konsekvenser av det han gjør. Og er veldig god på å være offer, skylde på barndommen å sånt. God til å få sympati.

 

HI

[Anonym bruker]

Enig, glem diagnoser. På ham. Se på deg selv. Har du dårlig tro på deg selv? Har du ett eller flere barn fra før, med en eller flere fedre? Er du ute av arbeidslivet? Er du sterkt over-/undervektig? Driver du med selvskading? Tror du ingen skikkelige menn vil ha deg? Synes du (dypest sett) at en vanlig hverdag er kjedelig? Faller du for menn som er schnåle, men har "gått gjennom mye"? Da er du i hvert fall i faresonen. Løp så fort du kan!!

[Anonym bruker]

En psykopat kan være så mangt, men idag er betegnelsen sosiopat.

 

For det første så mangler de empati og har ingen selvinnsikt. Det vil si, de kan virke svært empatisk og si de riktige tingene, men hvis noen sier imot dem, eller at noe går på deres bekostning, så vil en psykopat ikke være nådig.

 

Han/hun er mest sannsynlig svært manipulerende, og de vil føle at vrir og vender på det du sier, og ting de sier kan høres svært riktig ut i øyeblikket, men etterpå får du en følelse av at noe ikke stemmer.

 

En psykopat kan virke som en helt vanlig, sosial, koselig, vellykket og sjarmerende person ved første inntrykk, men kommer du dypere innpå, vil du se at dette bare er en fasade.

 

Det er mange ting som kan spille inn. Noen kan være manipulerende uten å være psykopat selvsagt.

 

Psykopater kan også sette andre mennesker opp mot hverandre.

 

De gjør stort sett alt for egen vinnings skyld.

 

Kjenner du en psykopat, så vil jeg bare ha kuttet ut all kontakt, det er det eneste å gjøre. Det er utrolig vanskelig/umulig å behandle en psykopat, nettopp fordi de mangler selvinnsikt og samvittighet. De ser ikke at de har behov for terapi, og de vil mest sannsynlig vri og venda på alt en psykiater sier.

Det er også vanskelig å vite om en psykopat virkelig har blitt "frisk", i og med at de er mestre i å manipulere og spille skuespill for å komme seg unna en behandling.

 

En annen grunn til at det kan være vanskelig å behandle, er at de har funnet ut at det er en hjernelappfeil, altså det er en fysisk feil i hjernen, som gjør at de ikke evner å føle.

[Anonym bruker]

Hmm...vanskelig å uttale seg når man ikke vet hvordan hele situasjonen er. MEN, jeg synes ikke det der høres noe hyggelig ut HI. Tror mange varsellamper hadde blinket for min egen del. Men jeg har jo historie med en psykopat, og vet hvordan det begynte med ting som jeg ikke følte jeg riktig kunne "ta han på". Jeg bare syntes det var ubehagelig i ettertid. Men var veldig usikker på om det var jeg som var sensitiv, eller han som var småsprø.

 

Synes det høres skummelt ut jeg...uansett veldig slitsomt med en fyr som kan hisse seg sånn opp i diskusjoner. Man blir litt redd for hvor langt han faktisk kan gå..

[Anonym bruker]

Irrelevant om han er psykopat og du har ikke tid til å finne det ut. Kom deg bort, men legg først en plan. Allier deg med en venninne og familien din og vær klar over at han kommer tilbake til deg og ber på sine knær. DA må du vite hvordan du skal håndtere det. Den beste måten å håndtere dette på er å forlate han. Det blir ikke enklere senere. Han fortjener deg ikke SELV om han er verdens beste (?) noen ganger. Skyggeidene hans kommer til å dominere fullstendig etter kort tid. Slett alt du har gjort på nett og kjøp ny mobil slik at han ikke kan nå deg.

[Anonym bruker]

Kjenner meg ikke så veldig igjen i punktene du skriver nei.

 

HI

[Anonym bruker]

Det blir feil å si at en sosiopat/psykopat/dysfunksjonell personlighetsforstyrra ikke føler, de gjør gjerne det og spesielt kan de være opptatt av sex fordi det er da de har mest kontakt med følelsene sine. Empati derimot er mangelvare, iallfall redusert.

[Anonym bruker]

De føler den fysiske nytelsen av sex ,men de føler ikke med andre mennesker, og de føler ikke sine egne følelser,og de føler ikke samvittighet.

[Anonym bruker]

Nettopp! (hun over deg)

[Anonym bruker]

Du skriver ikke om du er i et kjæresteforhold til denne personen, eller om det "bare" er en venn. Hva skal du med han? Hva får du ut av ditt forhold til ham?

[Anonym bruker]

Feil meg her og feil meg der.. Hva med å tenke over hva som gjør at du evt tiltrekkes av sånne menn/kvinner? Hva er din greie i dette?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en stefar som hadde psykopatiske trekk. for omverdenen virket han absolutt ikke asosial, heller det motsatte. Han var imøtekommende, høylytt, og likte å være i sosialebegivenheter. Kom alltid med skrøner (ofte på kanten), og virket som en smart, verdensvant person, som kunne noe om absolutt ALT. Prøvde å være midtpunktet. Vil vel tro de fleste som møtte på han trodde han virket som en kjernekar.

 

MEN, han hadde INGEN nære kamerater/venner, og innad i familien kom hans virkelige sanne JEG frem. Ordentlig manipulerende drittsekk, rett og slett. Han lurte seg inn i familien ved å spille på mammas følsomme strenger. Han lurte oss med usanne historier, alt fra barndommen, familien og jobber. Det beste han visste var å diskutere, og skulle alltid motsi oss, selv om han visste han tok feil. Han hadde også alltid et ondskapsfullt glis om munnen, uansett hva diskusjonen gjaldt.

 

Han viste aldri empati, og om vi hadde skadet oss eller hadde det vondt, lo han det bare bort. Men han selv skulle alle syntes synd på. Om mamma ikke kom hjem til tida (for ja, han skulle ha kontroll på absolutt alt hun gjorde) fikk hun høre det lenge etterpå. Han kunne finne på å slå handa i veggen, for deretter å dra på legevakta å få bandasje. Sa til andre at mamma var utro, og det var derfor han gjorde det for å få sympati.

 

Han holdt sjelden på en jobb over lengre tid, og spilte ofte "syk". Han latet som han skadet seg på jobben for å få sykemelding. I løpet av de årene mamma var sammen med han, var det lite jobbing, og levde for det meste på henne. Han hadde ikke noe spesiell utdannelse, men hadde vært hobbysnekker siden han sluttet på skolen. Flere av jobbene han gjorde måtte gjøres på nytt, siden han sluntra unna.

 

True var noe han var flink til. Sa f.eks. at han skulle fortelle alt fra intime detaljer til private samtaler om mamma til de han kjente, hvis hun gjorde det slutt.

 

Ja, det var det jeg kom på i farta...

 

(Sikkert noen skrivefeil her og der, men orker ikke se over det).

[Anonym bruker]

Søsteren min er psykopat. Syns synd på kjæresten hennes! Hun kontrollerer all hans økonomi, mailen hans, facebook kontoen, bestemmer hvem han får lov å legge til eller ikke. Hun sliter med dårlig selvtillit som gjør at hun er syykelig sjalu. Lurer på hvor lenge denne kjæresten holder ut. Stakkaren har nettopp gått på ufrivillig slankekur pga henne og hun håner han og andre i full offentlighet.

 

Jeg har selv minimalt med kontakt med henne for hun tar seg nær av alt, truer, hun spotter meg, hun lo av meg når jeg gråt over at en familiemedlem var død, hun går ikke av veien for å latterliggjøre meg og har vi hatt uenigheter fra fortiden så er det jo såklart min feil.

 

Hun babler mye om respekt og krever unnskyldning av folk når det er hun som laget dramaet..

 

Jeg har merket at hun liker å manipulere meg for jeg er selv en ganske rolig person med myye samvittighet og er nok ikke like munnrapp som henne, jeg er også ganske dynamisk og lett person å styre... Derfor har jeg også vært et yndet offer for 2 psykopat kjærester som jeg heldigvis er kvitt...

 

Håper det ordner seg for deg! Det hjelper å lære om seg selv og se hvordan man er.. Psykopater trekkes mot åpne, snille mennesker som byr av seg selv..desverre...

 

 

[Anonym bruker]

Min første tanke da jeg leste dette innlegget var at jeg ikke kunne svare for, xmannen min kom til å finne dette, og da straffe meg for å ha skrevet dette.

Han hadde en syk måte å kontrolere meg, og familien sin på. Han anylyserte alt, hva mennesker rundt han sa. Hvis noen spøkte, tok han det alltid opp i verste mening. Han kontrolerte alt av post, epost, skype, msn, facebook, hadde et program for å kunne lese meldinger på mobilen. Hvis jeg kom sent hjem fra jobb, eller dro ut med venninner. Eller hvis jeg ikke kom ut fra toalettet rett etter jeg hadde dratt ned og vasket meg, måtte jeg komme med en forklaring.

Han virket ut av- veldig snill, omtenksom, flink til å prate for seg. Maten jeg lagde falt aldri i smak, som regel lo han og bare kastet det i søpla.Så lagde seg egen middag, og jeg måtte se på uten å få spise noe.

Han analyserte også meldinger jeg sendte til han. Hva jeg hadde sagt feks til moren hans osv. Vi var i en begravelse, og da fikk jeg gjennongå for at jeg hadde smilt under middagen. Har mange eksempler på der han gikk igjennom min oppførsel ute blant folk og fant den upassende, og jeg gjorde han flau. Jeg fikk ikke bruke sminke eller fine klær, andre kunne finne meg attraktiv.

Blir fortsatt helt skjelven når jeg tenker på denne tiden. Fra å være en livsglad sprudlene jente, gikk jeg med bøyd hodet, turte til slutt ikke gå på butikken, nervene ble helt tynnslitte. Kom meg heldigvis ut av forholdet etter nesten 10 år. jeg fikk aldri barn med denne mannen. Heldigvis.

 

jeg vet ikke om han kommer under katogorien psykopat, men det han gjorde var ikke bra, hva enn det heter.

[Anonym bruker]

Du 00.25 er litt ute på viddene. Mange som er offer for mennesker med psykopatiske trekk er ressurssterke, oppegående, flotte kvinner (og menn).

 

Anbefaler deg å sjekke ut www.epitel.info for informasjon (og hjelp).

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si stakkars dere som har opplevd sånne folk så nært i livet..

 

Jeg er så glad og takknemlig for at det ikke har skjedd meg.

 

Hi, hvis en mann står og brøler til deg og holder deg fast til du får blåmerker så bør du komme deg unna så fort som råd.

Ingen fortjener slikt. Ikke du heller.