Amming

[Anonym bruker]

Det ligger jo et stort press på at man skal amme, men jeg har egentlig ikke lyst til det i det hele tatt! Vil prøve i begynnelsen, og kanskje amme de første to-tre månedene, egentlig mest for egen del, å gå ned noen kilo. Men jeg ønsker ikke å amme utover et par måneder mens jeg kanskje er mest hjemme likevel. Syns det er litt "ekkelt" med amming, det er puppene mine liksom, det er ikke mat! At en baby skal suge på brystvortene mine syns jeg er en ekkel tanke. Og jeg kommer aldri til å slenge ut puppen foran andre enn samboeren min. Blir jo fryktelig slitsom å fly å gjemme seg bort hver andre/tredje time syns jeg.

 

Noen andre her som ikke ønsker/ønsket å amme? Jeg er vel ikke helt alene om dette? Virker ikke som det er "lov" å ha sånne tanker. I tillegg jobber svigermor på sykehus og har gått ammekurs, så har fått låne masse info av henne og hun er veldig innstilt på å lære meg og hjelpe til med ammingen. Jeg syns pupp er personlig jeg, vil ikke at andre skal hverken se eller røre de....

[Anonym bruker]

amminga skapte bare stress for meg og den lille, og alt maset om det rundt hjalp ikke...Den kosestunde alle fortelte meg om på forhånd så jeg fint lite til...Ikke hadde jeg nok melk heller. Vi kosa oss mye mer når pjokken fikk flaske...pumpa meg til jeg var tom, tok ca tre måneder...

Så jeg sier det bestemmer du selv.

Det er selvsagt sundt for babyen med morsmelk, bla så slipper de forstoppelse, men blir du stressa av det blir babyen stressa, ikke bra det heller

[Anonym bruker]

Er du gammel nok til å få barn du da?

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

21.14: Jeg er 26 år, så mener jeg er gammel nok ja. Har vel igrunn ikke noe med alder å gjøre.

[Gjest]

Nei, det er jo opp til hver enkelt det. Du kan jo kanskje vurdere å pumpe og gi mm på flaske etter en stund? (det er lettest å få igang produksjonen i starten med amming)

 

Men uansett hva du bestemmer så er det viktig at du er tydelig på hva du vil, ikke minst ovenfor svigermor, ellers kan det bli problematisk at hun forsøker å hjelpe til om hun ikke vet om hva du vil.

[Anonym bruker]

Ja, må vel bestemme det selv. >Men tror jeg vil prøve amming i starten, hvertfall de første ukene og så se det an. Virker som det enkleste valget sånn helt til å begynne med, vil jo det beste for babyen også. Bare frister så lite med amming, syns det er litt synd egentlig.

[McMom med to gutter ♥♥]

Jeg amma første og gleda meg til å amme andremann. Det er fryktelig lettvindt når man er borte og deilig om natta. Alt gikk veldig greit med første, men med andre var det mye tull den første tida, han hyla mye, og såpass at det ikke hjalp å finne fram puppen. Det var ikke moro og da ville jeg bare slutte med det ettersom det bare gjorde meg deppa. Beit tennene sammen noen uker, men tenkte hver kveld at blir det sånn i morra og så slutter jeg. Det som fikk meg til å fortsette var at det var mye mer lettvindt om natta, så jeg skulle slutte når han ikke trengte mer om natta.

 

Men her har vi det problemet at han ikke tar flaske. Vi har prøvd med MM og MME og ulike flasker, at jeg gir, at pappan gir, men ingenting funker. Så da måtte jeg bare. Og nå går det mye bedre.

 

Det jeg vil frem til er at det kanskje er best å prøve å være åpen for alt mulig, man vet aldri hva som skjer. Men en gang førstemann kom hadde jeg plutselig ikke noe i mot at sykepleieren hjalp til å legge han til rette ved puppen, da var det ikke puppene mine lenger, men mat bare.

 

Lykke til, gjør det som passer deg best, ikke noe vits i å slite seg ut ved å gjøre noe du egentlig ikke vil. Det blir folk ut av babyen uansett hva h*n spiser

[Anonym bruker]

Jeg var sikker på at jeg ikke kom til å amme foran andre. Nå gjør jeg det likevel, men er ikke komfortabel med det. Syns jeg har de enorme jura mine hengende ute, og det er ikke alltid like lett å skjule puppen, selv om det blir bedre med øvelse.

 

Jeg syns noen ganger det er ekkelt å se baby ha puppen inni munnen, men stort sett tenker jeg ikke på det. Veldig rart og litt guffent når barnet blir større og "danderer" puppen og putter den inn i munnen selv..

 

Jeg sleit masse med amminga, men var besatt på å klare det, i hovedsak fordi jeg ønsket gå ned i vekt (trengte det også, la på meg 22 kg... Har bare to igjen nå, 8 måneder senere, uten særlig stress

 

men pupp er ekstremt praktisk! Alltid rent og temperert, kan brukes som trøst (ikke på alle barn riktignok), og veldig enkelt på natta.

 

Jeg er 34 år med hovedfag, by the way

[mammaen til Odin]

Kjære HI.

Det er akkurat som om eg skulle ha skrevet det innlegget selv!! Da eg var gravid, gruet eg meg overhode ikke til fødselen, men eg gruet meg til ammingen!!

Eg er sykepleier, og har hele veien vært klar på at bryst er best. Men tanken på at en baby skulle suge på puppen min, PUPPEN min, gjorde at eg fikk brekninger.

I starten sleit eg veldig, så eg måtte pumpe ut melken og gi det på flaske. Eg synes det var VELDIG ubehagelig. Etter 3 uker med pumping hver andre time, hele døgnet, bare beit eg tennene sammen og begynte ammingen. Eg brakk meg mye i starten, synes det var kjempe ekkelt. Men det ble faktisk bare lettere og lettere.

I starten gjemte eg meg bort når eg skulle amme. Ingen skulle få se puppen min... Men det og ble lettere. Eg fant ut at dette ble enormt asosialt, og at faktisk den eneste som brydde seg om at det var puppen min, var meg!!

Finn ut hva som er best for deg. Nå er det overhode ikke noe stress å amme. Eg føler ingen verdens ting, og folk flest snur seg bort når eg skal til å amme.

LYKKE TIL HI!!

[mammaen til Odin]

Eg har by the way ikke gått ned noe særlig pga amming. Eg har måtte kjempet og svettet av meg disse kg.

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar, godt å se at jeg ikke er helt alene om disse tankene. Får håpe at det går seg til litt, og får bare ta det som det kommer. man vet jo aldri hvordan det blir med denne ammingen.