Gå til innhold

Er jeg en dårlig venn? Jeg prioriterer å tilbringe helgen sammen med familien min fremfor sammen med en venninne som er deppa grunnet skilsmisse..


Anbefalte innlegg

Skrevet

21:30 høres ut som om hun hr blitt dumpa selv og er er sur for på vegne av seg selv.

Jeg mener at man skal skal stille opp, emn til en viss grad. Det er for mye og forvente av en voksen kvinne med jobb og familie at hun skal stille opp hver eneste dag i en periode som kan vare i ukesvis. Når det går over så lang tid, så kan man selv ikke kalle seg en spesielt fantastisk venninne om en seriøst ber en om å droppe familien og sine egne sårt trengte behov for å være trøsteklut.

Et sted bør grensen gå. Tar det så lang tid, og en trenger så mye støtte som varer i ukevis så bør en vurdere å få profesjonell hjelp og ikke utnytte sitt personlige nettverk til bristepunktet.

Fortsetter under...

Skrevet

Jeg har da aldri kalt meg selv en fantastisk venn?

Skrevet

22.20 var meg, HI.

 

Nei, venner er absolutt ikke like viktig for meg som det familien min er. Men nå er jeg kanskje litt eldre enn mange av dere andre. Tenkte helt anderledes rundt dette da jeg var 25.

 

 

HI

Skrevet

Nei du er ikke en dårlig venn!! Hva er vitsen med å stille opp når man ikke har overskudd til det.Hjelp skal komme fra hjertet og skal man ha overskudd til andre må man jo passe på seg selv.Man kan da være en god venn uten å gjøre seg tl martyr.Jeg har hatt tøffe perioder i livet,det har de fleste av oss.Noen av mine venner bakket ut og tok avstand.Je klandrer dem ikke for det.Jeg blir også lei av en venn hvis de " begynner å gjøre krav på meg"

Skrevet

hi her gjennspeiler så sinnsykt samfunnet vårt i dag. Folk gidder ikke bry seg om hverandre.

Naboen kan ta selvmord av ensomhet og være død i uker uten at noen merker det. Hva med å begynne å bry seg litt?

Det er ikke så vansklig som dere får det til å høres ut som.

 

Det blir så feil å drite i venner på denne måten. En tur ut med venninden din som sliter kommer ikke til å ødlegge den fantastiske familieidyllen din. Jeg tror at hi ikke gidder å bruke mer energi enn nødvendig ovenfor venninden sin. Noe som gjør at hun til slutt vil sitte uten venninder eller ha like egoistiske og overfladiske venninder som seg selv.

Og de kommer ikke til å stille opp den dagen hun trenger dem!

 

Min mening er at hi er en dårlig venn!

 

Du spør jeg svarer

 

Skrevet

Det er perioder gjennom livet hvor man må trå til litt extra for sine venner.

Jeg har også 3 barn, mye jobb og liker best å tilbringe helgene sammen med familien.

Men noenganger så trenger vennene mine meg, så da går jeg til dem når barna er lagt.

Selvom jeg er sliten og skulle helst vært hjemme i armkroken til mannen min.

Jeg vet hvor mye gode venner betyr når man ikke har det helt greit, så de tar man vare på!

 

Jeg skjønner tankene dine, og at du gjerne vil være litt i fred.

Men din vennine trenger deg nå, for en periode og da bør man stille opp selvom man har litt vondt i viljen ;)

Annonse

Skrevet

Jeg synes det er mange her som er virkelig på jordet. HI har jo allerede stilt opp for henne i ukesvis, og denne venninnen har mange andre venner. Single venner som kan imøtekomme denne venninnen sitt ønske om å dra på byen, men HI ikke har lyst til å tilbringe helgen sin på fylla.

 

Jeg synes denne venninnen til HI høres ut som en skrekkelig egoistisk og selvsentrert person. Ingen god venninne mener helhjertelig at andre skal droppe tid med familien for å være trøsteklut i ukesvis. Isåfall bør en vurdere å kontakte en psykolog, istede for å utnytte vennegjengen til de går rundt seg selv av mangel på egentid og familietid.

Må være mange her som har opplevd brudd, siden de reagerer sånn på at HI vil ta helgen fri å pleie sitt eget forhold og være sammen med familien sin, istedefor å være støttekontakt.

Skrevet

Hvis du rett og slett ikke har LYST til å hjelpe venninnen nå, så er ikke dette et godt vennskap fra din sin side.

Når min venninne har det vondt, så slepper jeg alt jeg har i hendene og løper!

 

 

Skrevet

Du er ikke en dårlig venn HI. Du må bare prøve å finne en balanse.

Skrevet

Herregud, 11:18.

 

Hvis du har opplevd et samlivsbrudd, forventer du at andre rundt deg skal stille opp til enhver tid i UKESVIS? Når det går på bekostning av krefter og tid til deres familier?

Da er det du som er en dårlig venninne, når dine behov overgår alle til de rundt deg. Og hvis du ikke hadde klart å sette pris på at noen allerede hadde stilt opp for deg i ukesvis, fordi de måtte sette av tid seg selv og deres familie midt opp i din sørgetid, så hadde du vært en kald, egosentrisk og selvesentrert person. Det er disse som til slutt ender opp alene og uten venner, når de aldri klarer å sette pris på de rundt seg eller ikke ser at andre er mennesker de og med egne plikter og behov.

Et tips, gå en tur til psykolgen istede.

Skrevet

-Og hvor lenge skal du løpe liksom? Dersom denne venninnen en er god venn av HI, forstår hun at det er viktig å pleie familie for å slippe samlivsbrudd:) Er enig med hun over her som sier at vi bryr oss for lite om hverandre, men det betyr for meg IKKE at jeg er forpliktet til å fly på byen med en deprimert venninne. Synes det ligger masse omsorg i å åpne hjemmet for henne!!

Skrevet

Du er rett og slett egoist samt en elendig venn (hvis dere er venner i da, det virker ikke slik?) Håper hun ser det selv og holder seg langt unna deg i framtiden. Hun fortjener en bedre venn!!!

 

Skrevet

Herregud, angriper dere meg fordi jeg sa jeg stiller opp for venninner?! Hva er det med dere? Jeg svarte på HOVEDINNLEGGET! Jeg har ikke lest resten av innleggene før nå. Glad dere ikke er mine venninner i alle fall...noe å dømmende!

 

Annonse

Skrevet

Ja kanskje det hadde vært best at hun holdt seg unna denne "venninnen" til HI. Slitsom med kvinner som mener at sine egne behov er viktigere enn alle andre sine, og som ikke klarer å sette pris på det andre gjør for dem.

Skrevet

Håper du ikke er venninne av noen her heller.

Må være et mareritt å være i din omgangskrets hvis personer er en drittdårlig hvis hvis de ikke stiller opp for deg i månedsvis, uansett hva de selv måtte ha av krefter og behov.

Hvis man ikke har forståelse for at venninne sine ønsker å være sammen med barna sine og mannen sin også, så kan man ikke kalle seg en skikkelig venninne selv.

Skrevet

hi er full av bullshit! Hoveinnlegget hennes er jo helt feil i forhold til hva som blir sagt seinere her. Tror hi bare desperat prøver å forsvare seg med masse løgn og crap, for å motbevise at hun er en dårlig venn.

Skrevet

11:52 høres ut som hun er full av bullshit.

Skrevet

Jeg har ikke snakket om månedsvis. Var ikke klar over det før etter jeg la inn innlegget mitt jo! Jeg hadde aldri krevd at noen venninner skal stille opp i månedsvis. Jeg hadde faktisk aldri krevd at noen skal stille opp i det hele tatt. Når jeg svarte på innlegget, så trodde jeg at det var noe som hadde skjedd akkurat nå. Jeg er en person som heller lar ting gå ut over meg selv enn å ty til venninner...nettopp fordi jeg ikke vil "plage" dem med mine problemer. Det blir helt feil for meg å lese det du skriver om meg. Det er så totalt motsatt!

Skrevet

Da er det jeg som har misforstått, trudde du reagerte med vantro på at HI ville bruke en helg med barna og familien sin, etter å ha stilt opp for venninnen sin i ukesvis.

Skrevet

11:59 tror det er du som er full av bullshit

Skrevet

Bestevenninna mi ble separert i fjor høst. Hun sørger fremdeles, dette er ikke noe som blir fiksa på en helg eller to. Hos oss står døra åpen om hun trenger selskap både når hun er ensom uten unger og når hun er alene med ungene. Jeg drar også ofte på besøk til henne, vel når jeg kan og det passer sånn. Praten går ye i hennes eks, separasjon, skilsmisse og barnefordeling. Noe jeg synest er helt forståelig.

Om jeg ikke kan besøke henne, eller har andre planer respekterer hun det. Ikke blir jeg med henne på sjekking på byen heller, og det er greit. Men om hun er nedfor så klart jeg støtter så godt jeg kan.

Skrevet

En kan ikke kose seg sammen med familien sin og vite at en venn har det elendig og sitter alene!!! En skilsmisse er en sorgprosess på lik linje som mange andre, man mister fotfeste, selvtillit, barnetro og et menneske som har stått en nær.

Enten bryr man seg eller så gjør man ikke det. Legg dette vennskapet på hylla, for begges del!

Dette er ikke noe å kaste bort tid på :)

Skrevet

okey da er vi enig :) hehe. God helg!

Skrevet

Klart man kan kose seg med barna og mannen sin selv om det er elendighet i verden. Hadde man ikke kunne ha gjort det, så hadde en måtte ha levd uten mann og barn ;)

 

Er sant som du sier, at en skilsmisse er en sorgprosess. Blir litt for svart/hvitt å si at enten så bryr man seg, eller så bryr seg man ikke. Det er vel kjent at familien kommer først, selv om man så klart stiller opp på de tyngste dagene. Men man kan ikke forvente at venner skal velge bort familien for å være der sammen med deg på hvert eneste tunge stund i etterkant av et brudd, når helingsprosessen går over en periode på lang tid.

Likte det ei over her sa, at hun stilte opp for ei venninne, men at venninnen forstod at hun også hadde en familie som også trengte sitt. At hun ikke ble med på sjekking, men stilte opp når det trengtes og at hjemmet deres var bestandig åpent for henne hvis hun trengte det. Sånn er det nok mest realistisk i mine øyne, og det er ingen som går på akkord med seg selv.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...