Mannen min roper til babyen

[Anonym bruker]

Okey, da er det ikke det som er problemet (får han det altså, så "snill" du er da! hehe).

Nei, da henger jeg meg på de andre her: sinnemestringskurs!

[Anonym bruker]

Hehe, Anna Anka eller ikke...Det er ikke tvil om at mannen blir irritabel og sur dersom det går for lenge imellom hver gang. Men det er ingen unnskyldning. Men kan det være at mannen din er sliten? Frustrert, føler seg som en dårlig far eller lignende? Det kan jo være at han har sitt å tenke på. Ta dette opp med ham på en rolig og hyggelig måte istedenfor å gå på med alle klør ute, for da kommer du ingen vei. Det kan jo være at han har problemer med å takle situasjonen. Tror de fleste her inne må se ting fra flere kanter før de svarer..........I det virkelige liv kaster man ikke mannen ut så fort man blir sint på ham.

[Tåkehue]

Måtte bare kommentere på denne, selv om du har fått mange svar

Slikt blir jeg rett og slett folkevill av, for en oppførsel på en mann.

Han hadde jeg dratt etter håret, ut døra og gitt han en flyvetur til månen!!!

Aarrrggggg!!!!

[Elviras mamma]

Precis. Vilken uppførsel! Snacka om att vara en jävla drittunge.

[Anonym bruker]

Nå skal jeg være litt slem og si at jeg ikke skjønner tankegangen til alle de dumme kvinnfolkene som ikke har vett nok til å kaste ut en sånn mann. Det neste er at han fillerister den stakkars lille jenta. Fy faen.

[Anonym bruker]

Når du sier at han er en rolig mann, og du har aldri sett slik oppførsel tidligere, så tenker jeg:

Dere har en liten baby, er sikkert sliten begge 2. Kan være en reaksjon fordi han er sliten, mener ikke å unnskylde mannen din, er ikke noen unnskyldning for å rope til en baby. Mener bare at du kanskje må forstå han på en annen måte.

 

Kanskje dere må avlaste hverandre mer, nå vet jeg selvfølgelig ikke hvordan dere gjør det ellers i det daglige.

 

De fleste småbarnsforeldre har perioder de er mer eller mindre sliten. Prøv å snakk med han om dette, si at du forstår at han er sliten, men du ser det ikke som noen unnskyldning for å rope til babyen.

 

Be han om forslag til hva dere kan gjøre for å avlaste hverandre. Om han har full jobb, er det kanskje rimelig at han kan ta seg en ettermiddagslur? Du har kanskje mulighet å sove på dagtid mens babyen sover?! Og bytte på å stå opp med babyen i helgene, 1 dag hver f.eks.

[Anonym bruker]

Jeg banner litt for meg selv av og til når jeg er stuptrøtt og må opp å amme.. :s Men å rope til en liten baby syns jeg ikke høres bra ut! Blir ikke babyen redd ? Babyen min blir livredd av høye lyder!

[Anonym bruker]

Må bare kommentere denne tråden jeg også. Har nemlig opplevd aggresjon mot mitt eget barn selv. Både mannen min og jeg fikk oss litt av en tørn med 3 (4) månederskolikk hos førstemann. Begge kjente av og til på aggresjon mot den illskrikende bylten. Men vi ble flinke til å si i fra til hverandre. Han ba meg overta da han ble frustrert og motsatt. Det fungerte på et vis. Det hendte vi ble sinte på hverandre fordi var slitne, men det gikk i allefall ikke utover gutten vår. Synes dere skal ta en prat sammen og spør ham hvorfor han reagerer som han gjør. Kanskje er det noe som kan gjøres? Avtal når du vil ha en halvtime for deg selv på badet. Pass på at bleia er tørr, og at babyen er mett, så er sjansen kanskje større for at det blir en rolig stund for dere begge? Og er det umulig å få til så si en bestemt tid som han skal forholde seg til, slik at han slipper se for seg stå der med den gråtende babyen i "timesvis" alene. Du vet menn har ofte kortere tålmodighet enn oss damer. TIPS: Har du bæresjal så knyt det på mannen din og putt ungen nedi! DET fungerte i allefall hos oss.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg syns du har fått mange rare komentarer her og lite konstukive tilbakemeldinger ....

 

Det er veldig vanskelig på mange måter å bli foreldre .Det er hard og krevende og man kan ikke sette seg og sine behov i første rekke.Det er en stor omvelting å få barn....Og for mange veldig skremmende .

 

Jeg syns ikke du skal være så hard mot mannen din HI,men heller snakke med han om det og kanskje ta han med på helsestasjonen neste gang dere skal på kontoll også kan helsesøster evt ta opp og foklare litt til mannen din .

 

Det kan jo tenkes at mannen din selv er skremt over måten han reagerer på ,men ikke tør/syns det er flaut å ta det opp med deg ...

 

Man skal ikke skrike til en baby ,men noen ganger reagerer man litt anneledes en hva man hadde trodd ..

 

Lykke til håper det ordner seg for dere ...

 

 

[Anonym bruker]

enig med mamman til will

[Anne-B.]

Han høres veldig sliten ut. Og med et lite snev av fødselsdepresjon. Menn kan også få det. At han er rolig ellers, men ikke takler å roe ungen, forteller egentlig bare at han er overveldet av alt det nye, og når han ikke klarer å roe henne, føler han seg neppe som noen særlig god far. Dessverre fører det til at han gjør noe med jenta deres som gjør at han ikke er det i øyeblikket.

 

Det er ikke sikkert at det er sinnemestring mannen din trenger, han trenger kanskje bare vanlig terapi, dvs. å snakke om det. Klarer du å få han i tale om dette? Han skjønner nok selv at det ikke går an å holde på slik.