lisasmurf med 2 herlige små Skrevet 22. april 2010 #1 Skrevet 22. april 2010 Da satt jeg her igjen en torsdag morgen med tårer i øynene og helt tom for energi og en kjempe tung samvittighet i forhold til de på jobb. Tror jeg har vært hjemme ca en dag i uka siden slutten av februar... Eier ikke energi til noe som helst tårene bare triller og jeg må sove hvis jeg skal bli menneske igjen. Mandag og tirsdag går helt fint, onsdag merker jeg at humøret synker og torsdag er det helt stopp og så er jeg i farta igjen på fredag. Jeg eier ikke sosialt liv, legger meg klokka 22. Jobber i barnehage og det er mye fart om dagen og endel papirarbeid på kvelden, spesielt nå, men masse foreldresamtaler, evaluering av året pluss at vi skal ro i havn det vi holder på med i barnegruppa. Og så har jeg ei hjemme som virkelig har begynt å få egne meninger og blir illsint om det ikke blir som hun vil. Jeg vil gjerne fungere både på jobb og hjemme og akkurat for tida fungerer jeg visst ikke så godt noen steder. Kanskje jeg skal ta hintet snart? Jeg trengte bare en utblåsning,.. Det letter litt på trøkket! Takk for at du gadd å lese!
lindaa87 Skrevet 22. april 2010 #2 Skrevet 22. april 2010 signerer den..var en dag borte forrige uke,og tror jeg nok må være hjemme både idag og imorgen. jobber på ei slaktelinje,så man føler seg ikke lur når man må være hjemme..
DollyD ♥ Vida & Mikkel Skrevet 22. april 2010 #3 Skrevet 22. april 2010 Kjære deg, Jeg synes det høres ut som du "kjører" deg selv for hardt.. Kanskje du skal ringe legen og fortelle hvordan du har det? Husk - du trenger MASSE energi når den nye babyen kommer! Må ikke slite deg helt ut psykisk & fysisk før... Hvor langt er du på vei? Sender deg en stor god klem jeg! Hilsen DollyD ;=)
Indigo 08-10-13 Skrevet 22. april 2010 #4 Skrevet 22. april 2010 Hei:) Jeg har også "fridagen" min idag, og er proppfull av dårlig samvittighet overfor jobb:( Typisk oss kvinner! Ble sykemeldt 40% for to uker siden, og har fri tirsdag og torsdag. Dvs. at jeg jobber annenhverdag, og slik kommer jeg meg gjennom uka. Har en liten gutt på 17 mnd som står opp ml 05 og 0530, aldri senere + selvfølgelig litt nattetull innimellom! Og enn mann som reiser bort ca. 30% av arbeidstiden. Med full jobb, hus, og en stadig voksende mage har jeg vært nødt til å innse min egen begrensning. Jobben er for øvrig veldig godt tilrettlagt, men det hjelper ikke på. Det totale utmattelsen kommer for det når uka nærmer seg slutt, og dette gikk veldig ut over min familie. Hadde null energi og tålmodighet til både mann og barn, huset så bomba ut, helsa skranta osv. Så endte opp med å bli 40% sykemeldt altså. (Er forresten i uke 22). Dette fungerer utrolig godt for meg. Disse "fridagene" står jeg opp med lillegutt, og får bringt han i bhg. Når mannen er hjemme leverer han, ellers har jeg en mor som bruker å steppe inn. Så går jeg rett og slett å legger meg og sover 3 timer i strekk, helt borte. Våkner og er fullstendig uthvilt, den dårlige samvittigheten kommer snikende, kunne jo faktisk vært på jobb, føler meg topp. Men heldigvis vet jeg bedre, at det skal lite til å nå bunnen igjen. Så dette er den beste løsningen for meg. Får bare lære å skyve vekk samvittigheta og tenke hva som er best for baby, meg og resten av fam! Har ihvertfall funnet en veldig god balanse ved å jobbe slik! Poenget er, jeg skjønner deg utrolig godt. Med full jobb og lite barn, + mann og hus og alt det der. Det er forferdelig tungt. Hverdagen er stressende nok som det er, om man ikke skal være gravid oppå det hele. Hva med en sykemelding? Og glem den dårlige samvittigheta, lettere sagt enn gjort, jeg vet. Men dette er for en så kort periode i livet, og tiden bør egentlig nytes, dessuten bør vi ha overskudd til både fødsel og barseltiden!! Lykke til, håper du føler deg bedre snart og finner ut hva du må gjøre!!
lisasmurf med 2 herlige små Skrevet 22. april 2010 Forfatter #5 Skrevet 22. april 2010 Takk for svar! Jeg skal til legen i morra, med ønske om 20% sm foreløpig. Så får jeg se hva han sier. Er nok null problem å få SM.. Han er veldig forståelsesfull og sier at det bare er å ringe hvis jeg skulle trenge. Nesten litt for lett til tider. Har tidligere vært sm pga lavt blodtrykk, mye svimmel og utmatta. Jeg er en stabeis og presser meg gjerne litt mye før jeg må krype til korset.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå