Da minstemann kom til verden.. (LANGT!)

[Gjest]

Denne fødselshistorien har sittet langt inne føler jeg, men tenkte nå jeg skulle prøve å få den ned da.. Rart hvor fort man glemmer, så må vel gjøre det snart før alt forsvinner helt fra husken.. Hehe. Denne historien er derfor skrevet med et lite forbehold om feil, gikk nemlig litt over stokk og stein der et øyeblikk, så rekkefølgen på ting og tang er jeg litt usikker på.

 

Fødselen til eldstemann var en skikkelig drømmefødsel. Den var kort, intens og veldig fin. Han var ute knapt to timer etter vi kom inn på sykehuset, og endte med at jeg sa at han "hvertfall ikke kom til å bli enebarn!" Siden fødselen gikk så fort var det ikke noe snakk om smertestillende, jeg følte heller aldri at jeg trengte det. Jeg følte at jeg stort sett hadde kontroll og fokuserte mye på pusten. Helt fra han kom til verden har jeg drømt om å føde på ABC, og jeg var utrolig glad da jeg fikk brev om at jeg hadde fått plass denne gangen. Alle kontrollene ble gjort der, og jeg følte at jeg kjente avdelingen ganske godt. Det var trygt og fint å ha møtt en del av jordmødrene på forhånd. Ettersom jeg hadde så rask fødsel sist fikk jeg nærmest beskjed om å telte foran sykehuset, så vi gikk litt på nåler de siste ukene.

 

I dagene før fødselen begynte var jeg fryktelig utålmodig. Hadde mye vondt overalt, spesielt i bekkenet, og følte meg rett og slett litt handikappet. Hodet ville så gjerne, men kroppet stoppet i å gjøre meg alle de tingene jeg ville. Dessuten var jeg såå klar for å møte det lille magetrollet. Gleden var derfor stor da slimproppen begynte å gå i påsken. Den fortsatte å gå i noen dager, og jeg lå våken natt etter natt og kjente på diverse vondter. Mandag 5. april kjente jeg plutselig mindre liv i magen og tok kontakt med sykehuset. Jeg fikk komme inn til sparketest og ultralyd og alt stod heldigvis fint til med den lille. Legen som utførte ultralyden sa at babyene ofte ble rolige rett før fødselen startet og sa hun håpet at jeg kom snart tilbake. Det ga meg forhåpninger.

 

Vi dro hjem igjen og ventet i spenning, men ingenting skjedde utover kvelden. Klokka 3 på natta våknet jeg av eldstemann. Stod opp, fikk lagt ham igjen og gikk på do. Jeg blødde litt og hadde litt vondter. Gikk og la meg, og lurte fælt på om noe var på gang. Vurderte å vekke sambo, men tenkte at han trengte den søvnen han kunne få i tilfelle noe faktisk var på ferde. Klokka fem våknet jeg igjen av eldstemann. Han sovnet igjen, og jeg gikk på do nok en gang. Jeg blødde litt fremdeles og hadde litt vondt, men klarte å sovne på nytt.

 

Halv sju var det morgen på ordentlig, og jeg stod opp med eldstemann. Hadde fremdeles litt blødninger, og vondtene kom i tak med 3-4 minutters mellomrom. De var ikke særlig vonde, men jeg ringte mamma for sikkerhetsskyld. Hun kom og hjalp til med å få lillegutt i orden til barnehagen og fulgte ham dit. Sambo og jeg spiste litt frokost og fant til slutt ut at vi skulle ringe sykehuset rundt halv ni. De sa at vi skulle komme rett ned, så da var det bare å sette seg i bilen.

 

Vel nede på sykehuset ble vi tildelt en fødestue. Siden vi ennå ikke visste helt om det kom til å ta seg opp eller dabbe av igjen fikk jeg en lenestol å sitte i så lenge. Jordmor sa at det ikke var noen vits i å sjekke åpningen riktig ennå. Det var visst mange babyer som ville ut denne dagen, så det ble etterhvert litt kamp om fødestuene. Jeg ville veldig gjerne føde i vann, men sa etterhvert at det var greit at en førstegangsfødende fikk fødestuen. Man må jo være grei med disse nybegynnerne. Jordmor bestemte seg for å sjekke åpningen og den var på 3-4 cm. Ble litt overrasket, for takene var fremdeles ikke veldig vonde og ikke helt regelmessige. Deretter ble vi flyttet inn på et av hotellrommene og fikk ligge i dobbeltsenga der en lang stund. Det var egentlig ganske koselig, men takene begynte å ta seg veldig opp. Jeg fokuserer mye på pusten, og jordmor kommenterer hvor stille jeg er under riene. Sambo og jeg fortsetter å snakke litt rundt det, og jeg sier at jeg ikke er en "sånn som skriker", at jeg heller lukker meg litt inne når jeg har veldig vondt.

 

Etterhvert merker jeg at jeg begynner å få trykketrang, men har fremdeles bare 5 cm åpning. Jordmor sier at "hurtigfødere" som meg ofte åpner seg veldig fort når de kraftige riene kommer. Første gangen jeg fødte tok det bare en time fra 5 cm til full åpning, så det stemmer nok godt. En time etterpå er trykketrangen mye kraftigere og vi ringer på jordmor. Hun er litt frem og tilbake siden det er så mange som vil føde. Hun har en god nyhet og forteller at de holder på å gjøre istand et badekar til oss. Ettersom jeg har sånn trykketrang må vi løpe over til fødestuen i full fart. Jeg kommer meg oppi badekaret og nå gjør det vondt! Jeg har ikke full åpning, men får lov å trykke ved behov. Det hjelper en del. Likevel skjer det veldig lite, riene kommer og er veldig vonde, men jeg har fremdeles en kant igjen. Jordmor tar vannet, for å se om det hjelper litt. Deretter setter hun akupunktur i tærne mine og i leggene for at riene skal komme litt oftere, og hun prøver å dytte bort kanten under riene. Det er grusomt vondt, og jeg begynner etterhvert å bli redd. Skikkelig redd. Jordmor sier at hun tror lillemann er en stjernekikker, og at det derfor er litt vanskelig å få ham ut. Riene kommer oftere nå, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg når de kommer. Jeg må etterhvert bite i meg ordene om at jeg ikke er en "skriker", for nå klarer jeg ikke holde tilbake. Det presser så vanvittig på i korsryggen, og jeg føler at babyen sitter bom fast. Jordmor spør om hun kan få lov til å sette saltvannspapler på meg. Jeg er så fortvila at jeg ikke vet om jeg vil eller ikke. Har hørt at saltvannspapler er vanvittig vondt, men det er jo riene også.. Til slutt tar hun en sjefsavgjørelse og finner frem det hun trenger. Hun venter til jeg får en rie og stikker meg først en gang. Jeg hyler ut at hun skal slutte, men hun nekter og setter tre stikk til. Så teller hun til 20 og jeg kjenner at det slutter å svi. Da klarer jeg plutselig å jobbe litt mer med riene og merker at lillemann kommer lengre ned.. Nå er det ikke så lenge igjen, og jeg ser lys i enden av tunnelen. Snart sier jordmor at jeg kan få kjenne på hodet hans, og jeg får skikkelig motivasjon den siste biten. Plutselig er han der i åpningen og jordmor holder igjen i en halv evighet virker det som. Jeg roper at hun bare skal dra ham ut, men nei, jeg får beskjed om å bikkjepuste den siste biten. Og så er han der. Det fantastisk lille nurket mitt. Pappaen gråter, og jeg er bare så uendelig lykkelig og letta. Etter over 2,5 timer med trykketrang, 6 timer etter vi entret sykehuset, blir lillemann født klokken 15.11 under vann. Han er 3870 gram stor og 54 cm lang. 35 cm rundt hodet. Jeg revnet ingenting og trekker ikke sy noe som helst.

 

På tross av en fødsel totalt ulik fra førstemann sin, og en utrolig mye tøffere fødselsopplevelse, er jeg utrolig glad for at jeg fikk føde på ABC. Hadde en kjempeflott jordmor (som sa til en letter flau, nybakt mamma etter fødselen at jeg måtte da få lov til å skrike jeg også, hehe), og noen kjempefine dager på barsel. ABC er virkelig å anbefale, en gjeng med koseligere damer skal man lete lenge etter.

[Gjest]

Lillemann kom forresten med nesa ned, jordmor trodde han ville bli stjernekikker, men ombestemte seg på halvveien. Og jeg som trodde det var nummer 3 som var luringen.

[♥tosmåtroll♥]

Så bra at alt gikk bra til slutt da! Hadde en liten stjernekikker selv jeg...ikke noe lett å få ut, og måtte tas med sugepropp! Not good! Nyt dagene med din lille nyfødt ♥ de er ubeskrivelige...og går så alt for fort!

[Ranveig R]

Takk for at du ville dele. Kjempekoseleg å lese fødselshistoriar og eg kjenner det raslar litt i eggstokkane Eg fødde lille i vatn eg og, synest de tvar ein kjempeopplevelse!

 

Håpar amminga går seg til og, så du kan nyte barseltida.

 

Klem )

[thea - M har gull i gulping]

Takk for at du ville dele:)

Og gratulerer som nybakt mor

[Gulosten™]

Takk for at du ville dele Måtte tørke en liiiiten tåre, var som min egen fødsel i vann der et lite øyeblikk. Hihi.

[*Lissi*]

Gratulerer så mye! Min første var en "stjernekikker", og et sant "helvete" å få ut..

Kos dere fremover:-)

[Mammasgull 03_,09 og_10]

Takk for at du delte din flotte opplevelse med oss:) Kos dere masse med den lille!

Kjenner jeg gleder meg så utrolig til jeg skal føde igjen når jeg leser slike historier:)

[PAVEEL]

Takk for en flott leseropplevelse!

Kom en tåre el to her nå ja;p

Gratulerer til dere alle!

 

Stor klem!

[Gjest]

Tusen takk alle sammen!

 

Ammet i natt, for første gang på 2 uker uten at det gjorde vondt! Jippi! Var streptokokkinfeksjon jeg hadde fått, så ikke rart jeg ikke ble frisk. Gumler penicillin nå, så satser på at jeg er helt fin veldig snart! Og så får vi håpe lillemann ikke har blitt for glad i flaska.

[Gjest]

Sånn en fin fødselshistorie! Selv fødte jeg på Føderiket og synes også at "abc" oppleggene er bra.

 

PS. Det er normalt og helt lov å skrike så mye man vil når man føder :-)

[Gjest]

Hehe, jeg vet, skjønner veldig godt at folk skriker! Er bare jeg som er litt stille av meg. Tror jeg bare bannet en gang under eldstemann sin fødsel, så jeg trodde nok denne fødselen skulle bli ganske lik. Den gang ei, alle fødsler er jo forskjellige! Fikk dessuten beskjed om å ikke en gang lage presselyder med førstemann, så var egentlig ganske befriende med en jordmor som oppfordret til litt urskrik.

[Dailis]

Gratulerer så masse!