Ville du tatt abort om du hadde fått vite at fosteret hadde downs?

[ツ]

Nei, det hadde jeg ikke gjort

 

 

 

(vi prata veldig mye om dette, da jeg gikk med nr 5... Men, nei, vi ville ikke tatt abort av den grunn )

[Anonym bruker]

Nei jeg tror ikke det. Hadde hatt større problemer med å takle livet hvis jeg tok abort en alt down fører med seg..

[Gjest Persille☠Kadalma]

Jeg er faktisk 100 % sikker på at jeg aldri ville klart det.

 

Jeg har forståelse for at andre ville valgt abort, spesielt på grunn av livssituasjon..men jeg får litt vondt av deg Mammaen til verdens fineste (var det nicket?) når jeg leser sånne tråder.

[Frøken Lillan]

Det er ukjent for dere, det er derfor dere som sier dere ville tatt abort sier som dere gjør. Hadde dere blitt kjent med, opplevd og skjønt mere, hadde dere aldri tatt bort dette livet.

 

Jeg jobbet med utvilkingshemmede, samt downs, og bedre mennesker finnes ikke, det skal jeg med hånden på hjertet fortelle dere alle ! Er det noen som setter mere pris på ting enn dem så skal det settes et kryss i taket!! Siden vi er inne på det vil jeg gjerne legge til noen nydelig ord :

 

"Velkommen til Nederland.

 

Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve å hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles.

 

Slik er det: Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur - til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Mechelangelos David, Gondolene i Venezia, kanskje du lærer noen nyttige fraser på italiensk, alt er spennende.

 

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen, du pakker kofferten og drar avsted. Flere timer senere lander flyet, flyvertinnen tar mikrofonen og sier: "velkommen til Nederland". "Nederland", sier du, "hva er det du sier ... Nederland ? Jeg hadde bestilt tur til Italia ! Jeg skulle vært i Italia nå, hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia !!"

 

Men det er en endring i flyets rute, de har landet i Nederland, og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fult av nød og sykdom. Det er bare et annet sted. Så du må ut å kjøpe nye guidebøker, og du må lære et helt nytt språk, og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

 

Det er bare et annerledes sted, det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og får pusten igjen, ser du deg rundt .. du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller, Nederland har tulipaner, Nederland har til og med Rembrandt.

 

Men alle du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia ... de skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: "ja det var dit jeg også hadde tenkt meg, det var det jeg hadde planlagt." Smerten ved det vil aldri aldri helt bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig veldig tap.

 

MEN hvis du tilbringer livet med å sørger over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ... ved Nederland. "

[Gjest Nordavind fra sør]

Nei, er du gal!!! ALDRI:)

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Det vet man ikke før man står midt oppi situasjonen, men nei, jeg tror ikke jeg hadde tatt abort.

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Det er ukjent for dere, det er derfor dere som sier dere ville tatt abort sier som dere gjør. Hadde dere blitt kjent med, opplevd og skjønt mere, hadde dere aldri tatt bort dette livet.

 

 

 

Fucking bullshit. Snakk om å tillegge andre egenskaper. Snakk for deg sjøl di nepe.

[Frøken Lillan]

De fleste som har fått et barn med downs DEILIG er jorunn(?) angrer aldri, de sier at folk vet for lite og derfor blir skremt til abort! Så jeg snakker igrunn ikke for meg selv, jeg snakker bare av erfaring av å kjenne disse personene, og vet jeg aldri ville tatt abort..

 

DU derimot, må jo være helt bak mål!

[Gjest ->>-]

En mor jeg kjenner til, med et multihandicappet og alvorlig sykt barn, kommenterte den der nusseromantiske Nederland-historien en gang: "Nederland? Jeg er i Sibir, og det er kaldt og jævlig og jeg vil slett ikke være her!"

 

Å tro at alle som ikke med viten og vilje ville satt til verden et barn med påvist kromosomfeil er uvitende, er i beste fall naivt.

[Anonym bruker]

Ja, det ville jeg.

[Anonym bruker]

Disse svarene sier mye om et menneske. Nå er dere herved dømt!

Det er bare gode mennesker med respekt for livet, som sier de ikke ville tatt bort et downs barn. Resten har jeg mistet all respekt for.

[Anonym bruker]

Hva feiler det deg i kveld a Deilige Jorunn? Det sitter foreldre her med barn som er annerledes, foreldre som elsker barna sine like mye som det du elsker dine. Reagerer ikke på dine synspunkter, men på språkbruken.

[Frøken Lillan]

Deilig er jorunn skrev isted "For majoriteten. Disse trådene ender alltid med skittkasting, bare vent og se..."

 

 

,,, gratulerer jorunn, du var førstemann ut med "drittkasting", Men var vel noe i det jeg sa som tråkket deg på tærne..?

 

(Nepe er forresten en gammel kulturplante, virket ikke som du helt viste ordet)

 

Har sagt mitt om debatten, og her sporer den ut,så jeg tråkker forsiktig ut av den

[Hurra <3]

Nei, selvfølgelig og absolutt ikke!!

Mennesker som har downs er noen av de mest fantastiske menneskene jeg har møtt! Mer livsglede skal en lete lenge etter!! Ja, det er nok tøft til tider, men aldri i livet om jeg ville valgt bort et foster med downs. Like verdifull som et friskt foster!

[Anonym bruker]

Den skittkastingen du snakker om i begynnelsen her er det du som står for Deilige Jorunn, så synsk er du i alle fall ikke!

[Anonym bruker]

Ja det hadde jeg. Har faktisk tatt abort av et friskt foster og et barn med alvorlig krom.feil. Og jeg angrer ikke på noen av de.

[Anonym bruker]

Javel? Så er det den ene moren sin erfaring. Skulle den ha noen større tyngde eller relevans enn Nederland-historien? Nok et "jeg kjenner en som.... ..så derfor vet jeg hvordan det er med DEN saken.."-svar.

 

Selvsagt er det nok tøft, og mer for noen enn andre, men det var jo ikke spørsmålet.

 

Hvorfor ville du ikke hatt barnet ditt, hvis det var et barn med Downs?

[Gjest ->>-]

Den har akkurat like stor relevans som pjattet som tilsier at dette er såååå koooos, så, bare man blir vant til det. Selvsagt er man glad i barna sine, enten de har kromosomfeil, sykdommer eller andre ting som gjerne anses som lyter. Likevel er det heller sjelden at noen ønsker seg disse tingene. Nettopp fordi de gir merbelastninger.

 

Sitatet jeg kom med beviser selvsagt ikke at "slik er det for alle," det var det da heller ikke ment å gjøre. Det beviser at det aldeles ikke er "Nederland" for alle.

 

Personlig ville jeg antagelig tatt abort om jeg visste at fosteret hadde en alvorlig kromosomfeil, herunder også Downs. Fordi det ville gitt en potensiell merbelastning på familien og de barna vi allerede har, et nærmest evig ansvar og en haug ekstrabekymringer. Det betyr på ingen måte at vi ikke ville elsket det barnet dette fosteret ble til, om det først var der.

[Anonym bruker]

hurra for Hurra;)

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Det som er helt bak mål er å komme med et utsagn om at de som er uenige med deg er uvitende.

 

 

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Fordi jeg kaller ei spade for ei spade og ei nepe for ei nepe?

[Tigerpote]

Å, det var en skjønn historie, Lilan! Ble helt rørt jeg.

 

Når det kommer til diskusjoner som dette, er det en gjenganger at mennesker med DS blir framstilt veldig svart/hvitt. Noen hevder at de er "verdens godeste, snilleste og blideste", andre at det ikke er liv verdig. Sannheten er at ingen av delene stemmer. Mennesker med DS er like forskjellige fra hverandre som vi uten DS er. Mange har atferdsproblemer, psykiske lidelser og somatiske tilleggslidelser, og trenger absolutt ikke å være sprudlende blide til enhver tid! Men at de ikke skal ha livets rett? De har like mye livets rett som alle andre, og dersom datteren min hadde hatt DS hadde jeg da elsket henne like høyt for det! Jeg hadde bestemt meg på forhånd før ord ul at jeg skulle beholde uansett, men selvfølgelig ønsker alle seg et friskt barn, med "riktig" antall kromosomer.

 

Jeg har tilgode å se de som angrer seg for at de fikk barnet sitt! Uansett handicap. Det må være vondt for de som faktisk har barn med DS å lese tråder som dette.

[Frk Marge]

Nei det hadde jeg ikke!

Jeg fikk tilbud om fosterdiagnostikk denne gangen pga alder og bekymringer pga tidligere MA i høst.

Men jeg takket nei til å få analysert blodprøve og få målt nakkefold. Jeg vil ikke vite det rett og slett, fordi det ikke har noe å si for meg uansett.

Det barnet jeg bærer under hjertet er det jeg skal ha. For meg blir dette nr 3, og skulle dette barnet bli anderledes på noen måte, så er det bare sånn det er!

 

Jeg fikk en ganske grundig innføring i hvordan denne utredning ville ha skjedd;

Blodprøven indikerer mengde av et gitt stoff i mors blod som kan ha høyere verdier om man bærer på et barn med kromosomfeil, men dette kan ikke gi noe entydig svar på om det faktisk er kromosomfeil på fosteret.

Måling av nakkefolden angir omtrent det samme; at det KAN være downs, men alt kan også være helt normalt selv med forstørret nakkefold.

Disse to verdiene sammen med mors alder legges sammen i en risikoanalyse og gir en sannsynlighet for om fosteret har kromosomfeil eller ikke.

En sannsynlighet på 10% regnes som høy!

Det vil si at om man kun skal basere seg på disse beregningene og gitt at alle som har "høy sannsynlighet for å bære på et barn med kromosomfeil" tar abort, vil det statistisk sett bli abortert 1 downsbarn og 9 friske barn....

 

Jeg er klar over at det også blir utført fostervannsprøve eller morkakeprøve av disse mødrene, med det er jo undersøkelser som gir en, om enn liten, økt risiko for SA.

I mitt tilfelle der vi har prøvd å bli gravide i 1,5 år, mistet en gang allerede, var like ved å bli henvist til IVF og det fakum at jeg snart er 37 år gammel.... Det hadde aldri vært aktuellt å utføre fostervannsprøve for å si det sånn.

Tenk om mitt barn da var et av de 9 friske og jeg spontanaborterte bare for å finne ut om det hadde downs? Hadde aldri kommet over det tror jeg...

 

Jeg hadde forøvrig samme instilling til dette når jeg var 23 og fikk mitt første barn

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde tatt abort hadde jeg tenkt på det hver dag resten av livet. Hadde jeg ikke tatt abort hadde jeg tenkt på h*n hver dag resten av livet. Tror jeg går for den siste.

[Anonym bruker]

Det spørs vel hvordan jeg hadde reagert hvis jeg plutselig stod i situasjonen, men jeg tenker at jeg hadde hellet mot abort, spesiellt hvis jeg hadde funnet det ut før jeg fikk mage.