Alva og andre med fire barn eller fler?

[Anonym bruker]

Jeg har tre flotte små, driver og rydder bort babytøy om dagen, og oppdager til skrekk og gru at det rykker til i eggstokkene når jeg gjør det.

Er jeg helt sprø hvis vi går for en til?

Mine motargumenter er at man skal ikke bare få barn, man skal følge de opp også. Har vel egentlig hendene fulle allerede med tre.

Redd for at noe skal være galt, tenk å få et barn med ekstra behov når man har tre fra før i tillegg.

Mine argumenter for er at søsken er en gave for livet, man kan aldri egentlig få nok:) Tre går ikke helt opp, fire derimot....

Hvis vi skal ha en til så blir det nå eller aldri, da blir det i tilfelle fire barn under skolealder. Helt vilt eller helt greit? Vil gjerne ha innspill fra dere som har mange barn eller er fra en stor søskenflokk selv. Er hverdagen til å leve med eller blir alt bare stress og mas?

[Anonym bruker]

Jeg har snart fem barn. Det er travelt, men utrolig kjekt og både pappan og jeg storkoser oss. Tungt å gå gravid og i full jobb mens jeg har to veldig små, men mottoet mitt er at det blir akkurat så mye stress som man gjør det til!

 

Jeg synes du skal følge hjertet ditt, du vil aldri angre uansett hvor utslitt du måtte bli og det er mange ganger mer kos enn stress:-)

[Anonym bruker]

Vi fikk fire barn i løpet av seks år - det er kjempeflott! Mest slitsomt var det da de tre første var små; sistemann ble liksom en slags attpåklatt som jeg har hatt mest tid til å koooose med :-)

Syns hverdagen går bra, og jo større de blir jo greiere er det. Lekser og fritidsaktiviteter har vi god kontroll på, syns faktisk det går ganske greit. Vi har stort sett åpent hus for venner, og opplever at det gjør at de greier seg veldig mye på egenhånd i leken.

 

Alle blir vant til å dele, vente på tur og de er veldig flinke til å vise omsorg for hverandre . Alltid noen å leke med, og når de blir store er sjansen god for at de skal ha mye glede av hverandre. Når de er tette, får de også veldig mange felles minner og opplevelser sammen, det tror jeg er fint - tenker at det er med på å gi dem tette bånd!

 

Jeg er veldig glad vi fikk vår fjerde, så jeg syns absolutt dere skal gå for det hvis dere er enige. Hos oss går hverdagen opp fordi mannen min er 100%engasjert og stiller opp på alle måter. Hadde det ikke vært slik, hadde nok situasjonen vært slitsom.

[ormeynglet]

Hei, jeg har 4 små, dvs de er 4.5, 3, 1.5 og 6 mnd. Alle under 5 år. Det er hektisk, spesielt på helg, i ferier og når vi skal steder alle sammen til et bestemt tidspunkt;)

 

Men som sagt over her, gleden overgår slitet, og man finner utrolig nok ny styrke og glede igjen hver eneste gang man tror man ikke orker mer;) Nå tror jeg at det blir mer hektisk når alle er i skolealder og har fritidsaktiviteter, lekser osv som skal følges opp, så det kan jeg ikke svare på enda.

 

Nå har vi "bare" to bleiebarn, og for oss er det luksus og utgjør stor forskjell. Jeg vil si det har lettet mye ettersom de to største har blitt mye mer selvstendige, kler på seg selv osv.

Tror man bare venner seg til situasjonen man er i, mange som lurer på hvordan vi klarer det og slikt. Jeg skjønner egentlig ikke helt hva de mener, for jeg vet liksom ikke om noe annet, og noe annet ville for meg være utenkelig. Dette er livet vårt og sånn har vi det liksom.

 

Jeg sa til alle at jeg ikke skulle ha flere barn etter nr 3, men visste vel egentlig innerst inne at jeg ikke var helt ferdig likevel. Nå, derimot, er jeg så sikker som jeg aldri har vært på noe før:)

 

Forskjellen fra 3-4 barn er ikke så stor, man har hendene fulle uansett! Så mitt forslag er å høre på hjertet ditt:) Lykke til!

 

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Sent svar her, men bedre sent enn aldri :-)

 

Jeg synes faktisk søskenflokken ble komplett når nr 4 kom jeg, som du skriver, det gikk opp. Selv om alle barna våres er relativt "tette" (ikke fullt så stette som deres blir siden vår eldste begynte i 2.klasse like etter vesla ble født), så synes jeg nå at vi har to kull der det er ca 2 år mellom de to eldste og de to minste og ca 3 år mellom kullene. Før følte jeg ofte at minstemann falt litt utenfor, spesielt fordi de eldste faktisk har litt pseudotvillingbånd og er veldig knyttet til hverandre, nå blir det "de store" og "de små". Skjønner også hva du mener med frykten for at noe skal være galt, den har økt med hvert barn for meg, og det var en lettelse når fjerde fødsel var over og vi merket at datteren vår tydelig både så og hørte, alt var som det var fysisk og hun virket interessert i verden rundt seg. Alt var normalt rett og slett.

 

Jeg synes hverdagene går veldig greit, overgangen fra 3 til 4 var ikke så stor og nå som velsa er blitt 8 mnd og krabber rundt og sånt er alt blitt mye enklere. Får vi bare nattesøvnen helt på plass også nå, så vil nok dagene gli veldig lett :-) I starten ble jeg litt svett av å skulle ha alle 4 alene med meg i f.eks butikker osv, men nå synes jeg det går helt greit. Selvsagt er det hektisk, men jo eldre barna blir, jo mer selvstendige blir de også, og jo enklere blir det for oss voksne. Synes jeg. Det beste med mange er vel det du nok opplever nå også. At de har hverandre, alltid en å leke med, de eldste lærer seg å ta hensyn, de små lærer seg å få ben i nesen og alle lærer seg å dele. De har alltid en å passe på, eller en å bli passet på av, alltid noen å være glad i. Selv er jeg vokst opp som enebarn og var fast bestemt på å få minst 2, helst 3 barn. 4 var ikke helt planlagt, men nå er jeg glad for at det ble slik, familien føles rett og slett i bedre balanse nå synes jeg. Og vi har mange ettermiddager og helgedager hvor det er nesten helt stille og rolig i huset fordi ungene leker rolig for seg selv eller sammen. Mannen og jeg har til og med kunne sette oss ned med hver sin avis eller bok en stund med alle ungene hjemme! Mest slitsomme synes jeg er å komme oss inn og ut av døren dersom vi har litt dårlig tid, og så klesvasken. Den er enorm.

 

Lykke til med valget da! :-)

[Anonym bruker]

Jeg har tre søsken, vi er i to kull. Jeg er eldst og det er 10 år ned til yngste. Jeg elsker alle min søsken til døden og vi har en veldig god kontakt NÅ, men jeg anbefaler ingen den store aldersforkjellen det har vært mellom oss da dette bød på endel konfliker og lite hygge innimellom

[Fire småtroll]

Kan jo først fortelle at jeg har vokst opp med tre søsken selv, og jeg kan ikke huske at jeg noen gang så på det som negativt. Vi kranglet selvfølgelig, men vi var også veldig knyttet til hverandre. Det å alltid ha noen å støtte seg til, noen å snakke med, noen å være sammen med, dele med, krangle med, lære av, lære til osv kan aldri bli negativ bagasje. Jeg hadde i tillegg engasjerte foreldre så jeg følte meg alltid både elsket og sett. Nå som voksen setter jeg utrolig stor pris på søsknene mine, de er alltid der til støtte og hjelp. Vi koser oss kjempemasse sammen, har barn på omtrent samme alder og vi er ikke minst fire stykker til å dele på omsorgen (og hjelpe) foreldre og besteforeldre.

 

Nå har jeg selv fått fire barn, i dag er de snart 9 år, 6 år, snart 3 år og 1 år gamle. Folk sier jeg må ha det så travelt, men jeg synes ærlig talt ikke det jeg. Klart det meste av min tid går til hus og familie, men ikke noe mer enn når vi hadde tre barn. Ettermiddagene kan være travle, med lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk, barneselskaper osv, men ikke værre enn at det går greit. Hverdagskabalen går greit synes jeg, vi har vaskehjelp og hun er gull verdt, ellers går det meste i faste rutiner.

 

Nå som de to eldste har blitt så store har matbudsjettet økt betraktelig, og med aktive gutter som gjerne trener hver dag om de får lov blir det mye klesvask. Når buksene og hettegenserene plutselig er oppe i str 146 og 152 tar de mye plass i vaskemaskinen og på snora

 

Jeg er en typisk familie-mamma som digger store familieselskaper, koser meg med mange rundt bordet, fryder meg over liv og røre i huset og allerede gleder meg til å få både svigerbarn og barnebarn. For meg er en stor ungeflokk til stor glede og en investering i hele resten av mitt liv. Dette er sånn jeg vil leve mitt liv, jeg sørger ikke over at jeg ikke får reist til syden eller har mulighet til barnevakt så vi får reist på kjæresteferier osv. Vi er hjemmekjære familiemennesker og da passer det godt med mange barn.

[Anonym bruker]

syntes ikke 3 barn er mye og 4 er vel heller passelig spør du meg:) lurt med litt avstand mellom barna slik at en ikke går i ett med manglende søvn og sv kvalme...

 

eggstokkene dine prøver nok å fortelle deg noe:)

[Sjaman]

4 barn er bare så herlig.

 

Jeg kommer fra en stor familie og elsker å ha mange barn i huset.

 

Alle barna har nesten hver dag venner med seg hjem og det er sjelden vi sitter med 5 rundt bordet. Helt supert.

 

Det er masse utfordringer og tanker om at de skal klare seg bra på skolen og ellers i livet men lysten på en stor familie var større enn angsten så derfor ble det slik

[Candy girrrl]

Jeg har 4 på 6 år. De 3 første kom på 3 år.

Hadde jeg kunne spolt over graviditet og fødsel hadde jeg gjern fått en til :-)