ღღTrininho _gravid nr 3 ღღ Skrevet 21. april 2010 #1 Skrevet 21. april 2010 Når en morgengretten unge slår seg vrang og rekker tunge, og nekter å ta klær og støvler på. Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små… Så husk at denne dagen må du ta vare på Den forsvinner mellom fingra dine nå. En gang vil du savne slitet Da er det for sent å vite -Det er du som gjør din dag og tinning grå. Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle, Og du kjefter på en glede og en lek. Når du har glemt å leve midt i hverdagen Og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek.. Du er kysten som de engang seiler fra Si meg---hvem er stor og hvem er liten da? Når fremtidshavet ligger som et speil, Så blås din medvind inn i deres seil. Når lørda’n blir til sønda’n, Du ber en stille bønn, Da om at unga ikke våkner klokka fem. Men Vårherre kan’ke love at du skal kunne sove Når to små kommer inn med morgenklem. Så husk at denne dag må du ta vare på. Den forsvinner mellom fingra dine nå. En gang vil du savne slitet Da er det for sent å vite -det er du som gjør din dag og tinning grå.
Anonym bruker Skrevet 21. april 2010 #3 Skrevet 21. april 2010 Kjenner meg igjen her,får litt dårlig samvittighet også.
ღღTrininho _gravid nr 3 ღღ Skrevet 21. april 2010 Forfatter #6 Skrevet 21. april 2010 Å,jeg visste ikke at det var en sang,trodde det var et dikt. Kjempefin synes jeg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå