Romeren Skrevet 21. april 2010 #26 Skrevet 21. april 2010 Ikke noe vits i å grue seg... Du må jo gjennom det uansett! Hopp i det med begge bena først og stol på kroppen din! (Selv synes jeg det gjorde gudsjammerlig vondt og tenkte ALDRI mer, men har hørt om flere som ikke synes det var så ille. )
Anonym bruker Skrevet 21. april 2010 #27 Skrevet 21. april 2010 Nettopp derfor jeg er skeptisk til epidural. Siden min mor endte med laange fødsler ( med meg startet riene søndag, dro på sykehuset og jeg kom onsdag ettermiddag ..) er jeg redd det kan skje meg også, og har jo hørt dette med at epiduralen kan svekke riene og i verste fall stoppe opp fødselen litt. Men har aldri hørt at epiduralen KUN virker på riene? Trodde den lammet underlivet helt jeg, har hørt at man ikke kjenner ungen nesten, så det er fort gjort å revne mer eller måtte klippe. dette er også en av grunnene til at jeg er skeptisk til epidural. Håper å klare meg med badekar og akupunktur/risposer. Men er så sinnsykt redd for dette her. Litt over to måneder igjen da. Tusen takk for alle svar!
Anonym bruker Skrevet 21. april 2010 #28 Skrevet 21. april 2010 Åpningsrier!!!! Fy faen. Og jeg ble nekta smertelindring ved begge fødsler. Den første tok ca et døgn, den andre 8 timer.
Tøvsjura Skrevet 21. april 2010 #29 Skrevet 21. april 2010 Utpressningsfasen - den utrolig ekle følelsen av å måtte drite, men ikke få det til! Isj.. Gruer meg til desember når jeg tenker på det :-p
Tigerpote Skrevet 21. april 2010 #30 Skrevet 21. april 2010 Vil bare legge til at å få ut morkaka, jm som presser ut blodet og syinga etterpå (faktisk et lite sting der uten bedøvelse, legen hadde ikke gitt nok) er bare barnemat! Det kunne jeg gjort 100 ganger. Tror kanskje at jeg var litt full av all lystgassen, siden det ikke gjorde meg noe å ligge der og skreve i lange tider med rommet fullt av folk...hm? Men er enig med dem som sier at det egentlig ikke er noen vits i å grue seg:) Det er bare noen timer av livet ditt, og vips, så er du ferdig og har en nydelig liten bylt i armene dine! Lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 21. april 2010 #31 Skrevet 21. april 2010 Jeg vet jo at det ikke er "noen vits" i å grue seg. Men det er ikke så lett. Tenker på det og gruer meg hele tiden. Vet ikke om det kan kalles fødselsangst jeg, m,en jeg klarer ikke slutte grue meg uansett om jeg vet at jeg MÅ igjennom det.
Anonym bruker Skrevet 21. april 2010 #32 Skrevet 21. april 2010 Når pressriene forsvant og hodet på barnet sprengte i åpningen, men jeg fikk ikke presse det ut siden riene var borte. Ellers ynes jeg hele fødselen var en fin opplevelse, og jeg føder gjerne igjen trass i smerten
Anonym bruker Skrevet 21. april 2010 #33 Skrevet 21. april 2010 Huff ja, ikke lett å la være å grue seg! Si i fra når du kommer inn på døden at du gruer seg for smertene. Si at du er redd for at epidural skal forlenge forløpet, men at du er redd smertene likevel. Spør om mulighet for å få smertestillende ved evnt vakuum, dersom dette er noe du frykter. Eller skriv det i et ønskebrev; ting kan gå fort også, så du ikke er så snakkesalig når du kommet inn masse lykke til, hvertfall!!
Anonym bruker Skrevet 21. april 2010 #34 Skrevet 21. april 2010 He he he, skulle være føden! Ikke å forveksle med døden.. Skullejo liksom oppmuntre deg jeg, da
Småsporvinj gjeng på tryne Skrevet 21. april 2010 #35 Skrevet 21. april 2010 Fra 8-10 cm, med første, varte ca. 15min. Med andre hadde jeg ikke spesielt vondt. Men. Vondest av alt, i forhold til begge fødslene var etterriene. FY F!
Emil & Røra Skrevet 21. april 2010 #36 Skrevet 21. april 2010 Ikke spørr sånn hvis du gruer deg! Spør heller hvordan folk mestret smerten når den var på "det værste". Jeg har født to barn uten annen smertelindring enn lystgass. Det er vondt og føde, men så lenge man ikke er redd og føler seg trygg er det ingen problem å takle det. Jeg taklet det ved å puste lystgass, få masse massasje av mannen, skrike som en gal (ja det hjalp) og ved å ha en trygg jordmor tett ved meg som hele tiden forklarte meg hva jeg kunen gjøre for å få det bedre og at allt var som det skulle. Jeg føder gjerne igjen og igjen og igjen jeg selv om den ene fødselen varte i 32 timer.
Anonym bruker Skrevet 21. april 2010 #37 Skrevet 21. april 2010 De siste riene før pressriene var det absolutt verste!! Visste nesten ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom, men det gikk Ellers syns jeg faktisk det var helt grusomt å presse ut morkaka, da var jeg så sliten og ville bare slappe av med babyen min, men så måtte jeg fortsette å presse for å få den ut. Det syns jeg var helt grusomt!!
Gjest sug lut Skrevet 21. april 2010 #38 Skrevet 21. april 2010 Kanskje det ikke blir så ille. Det er faktisk mulig. Bare ikke for meg.
Anonym bruker Skrevet 21. april 2010 #39 Skrevet 21. april 2010 Pressriene helt klart! Og etter siste fødsel var etterriene pyton :-s
Anonym bruker Skrevet 21. april 2010 #40 Skrevet 21. april 2010 åpningsriene fra 4 cm til full åpning var ille, og varte i ca 8 timer. Men også da hodet sto i åpningen, og jeg fikk beskjed om å ikke presse. Tok kanksj 2-3 minutter og var jævlig. Men da var det jo nesten over...
Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥ Skrevet 21. april 2010 #41 Skrevet 21. april 2010 Pressfasen- 45 min!! Uten pressetrang og skikkelige rier ble det et voldsomt strev uten like å få pressa henne ut; etter 15 timer m vonde åpningsrier i forkant:/
Anonym bruker Skrevet 21. april 2010 #42 Skrevet 21. april 2010 Anbefaler IKKE vann! Hjalp ikke i det hele tatt! Holdt på å drukne meg selv og sambo Anbefaler epidural! Var sååååå deilig etter jeg tok den. Slappet av og ladet opp. Snakket i telefon med mamma og alt Det verste med fødselen var nok uansett når ungen var på vei ut... Pga. epidural klarte jeg ikke å kjenne på pressriene og de måtte ta ungen med tang. Fy, så vondt når de grafset oppi greiene med hender og tang!!! Jaja, alle smerter forsvant etter at ungen var ute og lå på mitt bryst Kjente ikke stingene i det hele tatt!
Anonym bruker Skrevet 21. april 2010 #43 Skrevet 21. april 2010 Jeg ble satt i gang og var umoden som en lysegrønn banan. Pressriene var ingenting - jeg pressa jenta ut mellom 1 og 2 pressrie, men under åpningsriene var jeg klar for å kaste meg ut vinduet. Jeg kom til å dø likevel. Ingen kan overleve slike smerter, skreik jeg.. i mange timer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå