Til dere som har født:

[Anonym bruker]

Hva var det verste ved fødselen? Sånn smertemessig. Hvilken fase, hvor lenge varte "det verste" for deg?

 

Jeg gruer meg sånn!

 

[Anonym bruker]

Alt!

[Anonym bruker]

når hodet stod i åpningen.. Usikker på akkurat hvor lenge det var! Tok ikke tiden :-p

[Anonym bruker]

riene,de var helvetes vonde denne gangen!

ellers gikk ting greit!:)fikk lokalbedøvelse,så jeg kjente ikke at barnet kom ut.eller jeg kjente det,men ikke den smerten det sikkert er når et stort hode skal ut en liten åpning...

[Anonym bruker]

Når hodet stoppet opp i åpningen, midt mellom to fødselsrier.. Og det tror jeg var det hele her...

[Lemonia]

Jeg synes åpningsriene var verst. Hadde ikke pause mellom så fikk aldri hentet meg inn, og grusomt vondt. Og så blir man så sliten når det varer lenge. Hadde nesten sammenhengende rier i 16 timer. Det var forferdelig vondt på slutten også, spesielt siden han ble tatt med tang. Men det skjedde så fort og var så intenst og raskt over at jeg hadde heller tatt det igjen enn mange timer med vonde rier.

[Anonym bruker]

Åpningsriene! Særlig dem mot slutten, like før de ti magiske. Pressrier og hodet i åpningen er nada i forhold :-)

[Anonym bruker]

Vondt er det så klart, men du har mulighet for smertelindring også som hjelper litt. Men uansett når du er inn i det vil du kun tenke på og bli ferdig. Men så vondt kan det ikke ha vært for skal ha nr 2 nå i mai og 2 år siden sist jeg fødte

[Anonym bruker]

Klarer ikke "bestemme" meg for epidural eller ikke, mamma fikk det med både meg og søskenene mine og alle ble tatt med sugekopp/tang, vil helst klare uten epidural, men lurer litt på hvis jeg klarer meg uten gjennom riene og åpningsfasen, kommer jeg til å angre veldig på at jeg ikke fikk det når barnet skal trykkes ut? Oooo dilemma!

 

Klart, jeg VET jo at det ikke kan planlegges, jeg tar det jo som det kommer, men prøver å bli enig med meg selv om jeg ønsker epidural eller ikke. Jævlig blir det vel uansett ...

[Anonym bruker]

Epidural har ingen effekt når barnet er på vei ut. Den virker mot rier, den.

[M by M]

Fra 8 cm med pressrier. Man kan jo ikke presse før man er på 10 cm. Men jeg fødte begge barna uten smertelindring og det gikk veldig bra. "trikset" for min del var å godta smerten og jobbe med den i stedet for i mot. Og jeg var hele tiden innstillt på å be om smertestillende om det ble for ille. Dette sammen med å være i bevegelse når jeg hadde rier og å slappe av i mellom gjorde at begge fødslene gikk veldig bra.

Lykke til og ikke gru deg for mye!

:-)

[Anonym bruker]

Var åpningsriene på slutten som var verst, men hadde ingen form for smertelindring. Pressriene gikk fort egentlig. så åpningsriene var det som sleit meg ut. Men når jeg hadde født,var alt over på null komma niks og jeg glemte alt om smerte da jeg fikk jenta mi i armene:)

[Anonym bruker]

17:07 her igjen. Jeg vil forresten anbefale epidural, så sant du ikke har veldig lyst til å føde helt naturlig da Jeg hadde veldig vonde rier, men da jeg fikk epidural kunne jeg slappe helt av (jeg spillte til og med spill på mobilen og bare kosa meg) og psyke meg opp til pressriene. Lykke til med fødselen :-) Jeg syns forresten selv at jeg hadde en drømmefødsel, og gruer meg ikke til å føde igjen!

[Ugl@]

Dette er helst individuelt fra kvinne til kvinne.

 

Har selv født tre barn, og alle fødslene var fine opplevelser jeg ikke ville vært foruten. Joda, det var selvsagt vondt, men ikke verre enn at jeg taklet det fint. Verdt det var det, og ville ikke valgt å født uten smertene, de lærte meg hvor mye jeg faktisk tåler og gjorde at jegt fikk føle litt på "ur-kreftene" :-)

Synes at selve åpningsfasen var den tøffeste, men det var helt greit. Hadde litt lystgass med to av barna, satt i varmt badevann som lindret. Den siste hadde jeg ingen lindring overhode annet enn pusteteknikk, gikk helt greit det også. Har vært heldig og har sluppet klipping, rifter og sting :-)

[Anonym bruker]

Hva med å forhøre deg om vann fødsel? Det hadde jeg, lindret smerter, samtidig som det ble en helt naturlig fødsel :-) Mens riene pågikk, så hjalp det å legge seg nesten flatt, og flyte litt i vannet, for meg fikk det da smertene til å "bre" seg ut i større deler av kroppen, så det ikke føltes så inntenst.

[Anonym bruker]

1.gang: de tre ukene etter fødselen (fødsel med endel komplikasjoner). Selve fødselssmertene var greie i forhold. Det verste under selve fødselen var nok å presse i to timer for å få ut ungen, med ineffektive pressrier. I tillegg hadde han en hånd hevet til hodet, så omkretsen av hodet ble endel større av den grunn. Han kom tilslutt ut, kun på ren viljestyrke.

 

2. Rask og grei fødsel, varte 7 timer fra første rie til ungen var ute. Verste smerten var akkurat da hodet sto i åpningen. Pga finskegrepet ble hun holdt igjen litt, så de verste smertene varte vel ca 4-5 minutter, tenker jeg. Trodde jeg skulle dø der og da, få minutter etterpå var jeg verdens lykkeligste og i kjempegod form, kunne lett dratt rett ut på trilletur

 

Lykke til med fødselen, du har en fantastisk opplevelse i vente

[Tigerpote]

Riene og det å presse på instruks, uten pressetrang og uten effektive rier. Pluss når de skulle sette på vakuum. AU til alt.

[Anonym bruker]

Epiduralen kan svekke pressriene, derfor valgte jeg å ikke ta det. Åpningsriene mine var uansett helt overkommelige, så lenge jeg fikk ha de i fred og ingen tafset på meg eller snakket til meg under riene. Har født uten epidural to ganger, og angrer absolutt ikke.

[Anonym bruker]

Jeg syntes det verste var de siste vonde riene før jeg fikk lov å presse. Det var smertefullt og vanskelig å ikke presse. Men når du har nurket i armene blir smertene bare et svakt minne :-)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg synes siste delen var verst, altså når jeg måtte presse, fordi det gikk så vanvittig fort (fra 7-10 cm). Jeg fikk ingen pauser å hente meg innpå, dermed ble det ganske intenst. Tok kanskje 10 minutt, uten at jeg da hadde begrep om tid. Men selve det å presse hodet ut var egentlig litt deilig, var nesten som å få ut en forstoppet drit. Men det var maks vondt likevel. Helt jævlig!!

Selve tiden med rier fra 0-7 cm var helt overkommelig syns jeg.

 

Jeg hadde fødselsangst og grudde meg noe forferdelig til smertene. Men nå i ettertid kan jeg ikke si at jeg gruer meg til det. (mulig, fordi jeg har glemt hvordan de var)Jeg skulle heller fokusert mer på det som kom etter fødselen, for der fikk jeg meg litt av et sjokk. Ganske overveldende å bli mamma.

Jeg gleder meg nesten til selve fødselen neste gang.

 

Det er mest det at man er redd for det ukjente, man vet ikke hva sterke smerter vil si, når man ikke har opplevd det før. Det er en skummel tanke, men tanken er nesten verre en smerten. Også var det så godt å bli ivaretatt av kjempeflinke og omsorgsfulle jordmødre. Da ble det ikke like skummelt.

 

Men dette er min opplevelse av det. Ingen fødsler er like, så det er sikkert noen som er uenig med meg om hvordan smertene oppleves.

 

Får du en fødsel uten komplikasjoner og supre jordmødre, så tror jeg ikke smertene vil være det som skremmer deg neste gang du skal føde.

 

Lykke til!

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

jeg hadde forresten ingen smertelindring, så ikke rart at det gjorde forferdelig vondt. Får du det, er det ikke sikkert det blir så ille.

[BettyBoob]

det desidert verste var når de la på plass først vakuum nr 1 - funket ikke, deretter vakuum nr 2 - funket heller ikke. Og til slutt kom tanga. Jeg hadde en utamæsjælopplevelse pga smertene pga dette.

[Anonym bruker]

Værste var festing av sugekopp og syinga. Skulle jammen ønske epidural da, ja... Men om jeg ikke hadde vært helt i tåkeheimen pga lystgass, hadde jeg kanskje kommet på å be om pudendalblokade, og det hadde vært overkommelig. Lystgass er ubrukelig som smertestillende!!! (for meg da hvertfall, hører noen elsker den

[Galskapens overhode]

det jeg huser var det verste var åpningsriene/modningsriene fra 0-2 cm (tok 30 timer) resten var overtstått på 1,5 timer.. da følte jeg at jeg kunne jobbe med smerten..

[Gjest eelis+kian]

Jeg syns det absolutt verste var da hodet stod i åpningen mellom to pressrier. Da ble jeg høylydt ;-)

 

Jeg fødte uten smertelindring, men jeg syns det var fantastisk likevel. Jeg gikk fra 2-10 cm på 4 timer, så det gikk fort, men det var helt overkommelig! En fødsel er en helt rå opplevelse (jeg husker jeg tenkte mens jeg presset at dette var det råeste jeg noen gang hadde vært med på, hehe), og mestringsfølelsen man får etterpå er helt utrolig. Jeg følte meg som en skikkelig urkvinne, og gleder meg til å føde igjen. Noen timer etter at han var født sa jeg til en venninne at jeg godt kunne gjøre det igjen dagen etter.

 

Slapp av, og ikke bruk så mye tid på å tenke på det. En fødsel har du ikke kontroll over uansett, så bare len deg tilbake og pust. Nyt den siste tida :-)