Er dere redd?

[xwoman]

Følelsene mine ved å få to babyer samtidig varierer til tider endel. Jeg gleder meg selvfølgelig, men jeg er livredd for ikke å få det til, og at jeg er så utslitt at jeg havner på sykehus eller med svangerskaps depresjon.

Det er så mange som kommenterer at det er så mye mer arbeid med tvillinger, og det er nesten så en blir mest opphengt i det, enn selve gleden det er over å få to fantastiske vesener på samme tid.

Jeg kjenner meg også veldig aleine i dette svangerskapet(nr2) da far jobber mye, eller må ta seg av jenten på 5 år. Ensomheten er ikke alltid så lett å takle med hormoner som herjer i kroppen.

Andre som kjenner på disse følelsene?

[shnuppelure77]

Klart du kommer til å klare dette, du har jo øvelse med førstemann til og med, jeg aner jo ikke hva jeg går til (jeg har faktisk aldri sittet barnevakt en gang - så her snakker vi skikkelig grønnskolling) ;o)

 

Jeg syns allerede fra dag en da vi begynte å fortelle folk at vi ventet tvillinger, så var det nesten flere som sa; "Oi, stakkars dere!" i stedet for å si "Gratulerer!", men så la jeg merke til en ting; alle de som forteller meg hvor tøft og vanskelig dette kommer til å bli, de har jo aldri fått tvillinger selv, så hvordan vet de det??

Faktisk så har samtlige av de tvillingmammaene som jeg har møtt vært superpositive og sagt at dette er en flott, dog til tider slitsom, men FLOTT opplevelse. Og vi får høre på de som virkelig vet hva de snakker om )

 

Tenk positive tanker, alliér dere med familie og venner på forhånd, glem hybelkaniner og nyt miraklene som er på vei.

 

Lykke til!)

[Villemo -- Twins og Storebror!]

Jeg hadde akkurat samme tankene selv, var slik at jeg fikk noen små panikkanfall der jeg hyperventilerte og nesten besvimte i begynnelsen siden jeg rett og slett nektet å tro at dette kom til å gå bra. Nå er tvillingene født og blitt 8 uker og jeg kan bare fortelle at vi har det bedre med to (+ at vi har en fra før) enn en venninne som fikk sin første på ca samme tiden. Enkelte dager er tøffe men alt i alt har dette vært en utrolig positiv opplevelse som bare blir bedre og bedre jo eldre de blir :-)

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

I dei to foerste vekene etter at vi fekk vite det var eg ganske skremt ja. No berre gler eg meg og er i skikkeleg redebyggemodus...

 

Har to jenter fraa foer og er jo redd for at vi ikkje skal faa nok tid til dei, men dei blir 4 og 5 1/2 naar gutane kjem og trur dei kjem til aa hjelpe mykje til.

 

Pappaen er veldig innvolvert i svangerskapet og det betyr mykje. Er 50 % sjukemeldt og merkar at det er utruleg godt aa ha tid til aa tenke og slappe av.

 

Har faatt mange fine kommentarar paa at vi ventar tvillingar, og klarer aa oversjaa dei negative. Gidd faktiskt ikkje aa prate med dei lenger, vart litt sur ja!

 

Men har litt for mange prosjekt i huset paa gang som eg vil ha ferdig foer september... Pusse opp trappegang, stue, kjoekken, toalettrom. Utvide inngangsparti, lage kjellarinngang og kjellarleilighet... Neste veke kjem meglar for aa gje oss verdi paa huset slik at vi kan soeke om meir laan. Det positive er at endeleg er mannen min enig i husprosjekta!

 

 

[doble<3<3]

jeg er også utrolig redd, første gang og med hele TO som skal komme.. og særlig i begynnelsen tok jeg meg veldig nær av alle de som sa "stakkars deg" og "huff, du har litt i vente", men nå gidder jeg ikke høre mer.. Alle de som sa sånn til meg hadde aldri hatt tvillinger, mens tvillingforeldrene sa: "Dobbel lykke" og sa vi hadde masse å glede oss til.. Selvfølgelig vet jeg at det kommer til å bli tungt, men venninna mi med fire mnd gamle tvillingjenter sa: "Ikke stress".. Om de gråter litt så overlever de, hold hodet kaldt så kommer du gjennom det.. Vi kommer nok til å klare det =) Håper for din del at far ikke kommer til å jobbe like mye rett etterpå, så får du kanskje litt avkobling en gang i blant..

 

 

[Lady lovely locks]

Jeg ønsker å være helt erlig med deg. Ikke stik hode i sanden og tenk at dette går seg til av seg selv. Jeg tror de tankene du går med nå er sunne tross alt. Det viser at du er et fornuftig oppegående menneske som forstår nat dette er mye jobb.

 

Alle sa til meg før fødselen at dette går så bra. Dette er ikke noe problem for deg osv... MEN Jeg ble totalt overveldet i starten. Det ble veldig mange intrykk.

Bare det å venne seg til et nytt liv, det å bli kjent med to nye mennesker. Hva gråter de for, hvordan liker de å bli trøstet....

 

Mitt beste råd vil være at du forbereder deg på at barna vil ta all din tid de første 6 ukene - 3 mnd. Bruk tiden på å bli kjent med barna, opparbeid deg noen gode rutiner, og prøv å kos deg. Ta i mot all hjelp du kan få. Og ikke føl at du må være med på alt mulig opplegg, si bare ja til det du føler du makter og ønsker. Du har lov å tenke bare på deg selv og barna dine nå.

 

Nå er mine tv 8 mnd og jeg stor koser meg. De 6 første ukene var tunge. Men det er glemt nå. Det er fantastisk morsomt med tvillinger. Men legg ned et godt grunnlag i starten, det tjener du på.

 

Jeg ønsker deg virkelig all hel og lykke. )))