For den som er tålmodig ordner ting seg!

[friluftsdama]

Jeg har vært stemor i tre år nå, og gikk inn i rollen som den optimisten jeg er. Jeg og barnet kom godt overens fra første stund, selv om det ikke var jeg som var førstevalget når barnet var hos oss. Men barnets mor syntes dessverre at ting ikke var greit i det hele tatt, og laget sur stemning av hver minste lille ting. Alt jeg gjorde var galt, og alt far gjorde var galt (med mindre jeg var bortreist). Dette varte faktisk i to år, før ting bedret seg nesten over natta.

Jeg og barnet har nå et kjempegodt forhold, og for barnet skiller ikke stort mellom meg og far hjemme hos oss. Barnet var så lite da jeg og far ble sammen at det ikke husker tiden fra før jeg kom inn i bildet. og nå når ting har gått seg til, så har jeg og barnets mor også et kjempegodt forhold, ikke at vi er bestevenninner, men det er blitt helt naturlig å være sammen hele gjengen (med både mor, far,barnet og meg). Og det håper jeg mange av dere andre der ute også får oppleve etterhvert! Ser det er mange som sliter med både det ene og andre, men tiden hjelper stort sett med alt, så ikke gi opp

Jeg har bevisst ikke prøvd å bli noe ekstramor eller reservemor, for barnet har allerede en flott oppegående mor, men et barn kan aldri få for mange voksne omsorgspersoner.

 

Dagens moral: Svelg de kamelene du må, og plutselig har ting gått seg til!

[Anonym bruker]

Tusen Takk,dette trengte jeg!

her er hans barn også små,men har et lite problem..de hører ikke etter som regel når jeg sier noe.faren må alltid gripe inn og si at de skal høre på meg.Noe de gjør da..