Søken etter den perfekte fødsel!

[celine1109]

Hei!

 

Har ei datter på 2 1/2 år og den fødselen var helt vanlig! Smertene var som forventet, litt komplikasjoner på slutten, lå å stanget og måtte nesten bruke vakuum men greide det til slutt selv! husker jeg sa etterpå at det var det værste, og det det sterkeste og beste jeg noen gang har vært med på!

 

2 år etterpå og jeg var gravid igjen! Min eldste måtte ligge mye på intensiven pga svelget misfarget forstervann, så denne gangen skulle det skje som jeg hadde sett på "TV".. hehe! med barnet opp på brystet og der skulle den bli resten av oppholdet!! morsfølelsen som skulle komme umiddelbart!!.. gikk ikke helt sånn.

 

Hadde enorm mage med jente nr 2 og visste vel at hun kom til å være en stor baby.. 4500g var hun..

 

fødselen gikk raskt! 2 timer etter vannet gikk, var hun ute.. men rett før hun kom oppstod det komplikasjoner.. babyen satt fast ved skuldrene! jordmor prøvde og prøvde å få tak i skulderen men fikk ikke tak..

 

jeg som satt på knærne, kastet meg rundt og prøvde å presse! jm fikk aldri tak, men på ett eller annet vis (mirakel vil jeg si!) løsnet det og babyen kom.. hun hadde da vært uten oksygen i 3-4 min.. de løp ut med henne uten at jeg fikk et glimt av ho..

 

de holdt på med gjennopplivning i 4-5 min og endelig begynnte hun å puste!!

 

det var de lengste min av mitt liv.. jeg var forbredt på å reise hjem samme kveld uten barn..

 

men heldigvis gikk alt bra.. ingen hjerneskade ingen komplikasjoner overhode!

 

det ble en uke på intensiven og ei nybakt mamma som hadde tårene litt mer opp i halsen enn forrige gang.. men følte vi fikk pratet masse om det og jeg syns jeg tok det rimelig greit!

 

det jeg syns var aller trist var at jeg er veldig for naturlig fødsel og er veldig opptatt av alt som har med fødsler å gjøre..

 

men må ærlig si at jeg har nok utviklet en liten fødselsangst.. den er ikke like sterk nå som jeg har fått det på avstand men vet likevel hvor redd jeg kommer til å være når jeg skal føde igjen.. for jeg har bestemt meg for at jeg skal ikke la frykten vinne.. jeg skal ha den fødselen jeg hadde tenkt meg..

 

litt synd for jeg hadde også, etter å fått 1mann,kunne jeg tenkt meg å bli jordmor, men nå føler jeg at jeg ikke tør rett og slett!!

 

Jeg prøver å tenke slik at fødselen gikk såpass fort, og dermed var pressveene veldig vonde.. babyen hadde det ikke bra i magen, derfor det gikk veldig fort, så liten sjangs for at det skjer igjen..

 

Jeg tror også ikke jeg kommer til å føde no større barn enn på 4500g..

morkaken viste seg å være i "ubalanse"!

 

Dermed tenker jeg at jeg har opplevd det værste og det kommer minst sannsynlig til å skje igjen!

derfor vill jeg føde vaginalt igjen og få min "drømmefødsel" med barnet rett opp på brystet uten stress frykt og komplikasjoner!

bare kos:)

 

Takk for meg!