Ultralyd i uke 8+3 og så ingen hjerteslag

[Koster]

Det som skulle bli en gledes dag endte med tårer. Æ og min mann ventet vårt 3 barn. Vi har en på 17 og ei på 9 år og vi hadde virkelig sett fram til attpåklatten. Formen var bra helt til et pr uker siden. Fikk noen små blødninger, brunt grums, og ble bekymret. Har to flott svangerskap fra før uten noen form for blødninger og tok kontakt med legen. Han var omtrent likegyldig og sa dette var helt normalt. Slo meg til ro med det. Følte jo graviditeten på kroppen og tenkte at alle svangerskap er ikke likes, selv ikke en gang for meg. Etter å ha lest litt på nett så ble jeg fristet til UL, og bestilte time. I dag skulle jeg og min mann se lille nurke og spise en god lunsj og bare kose oss, men den gang ei. I morrest ble min mann kalt ut på jobb, han er flyver, og kunne ikke være med på UL alikevell. Han ble sendt til Bergen og der stengte de flyplassen, han kom ingen vei. Så jeg dro alene på UL og sa jeg lovte å ring så snart jeg var ferdig der. UL var innvendig og legen forstod straks noe var galt, ingen lite hjerte som slo. Jeg ble så satt ut og tårene kom, og den lille "følelsen at noe var galt" stemte alikevel. Uff er så lei meg og det har liksom ikke ennå gått opp for meg hva som har skjedd. Min mann sitter ennå "vulkanfast" i Bergen, og jeg har fått time på A-Hus i morgen. Der skal jeg få en pille som skal hjelpe kroppen med å avslutte denne prossessen.

 

Vet det er naturens måte å stoppe noe som ikke er helt perfekt, men det er en sorg selv om det bare var 8 uker gammelt. Lykke til videre alle sammen. Håper å være tilbake på disse BIM sidene igjen ganske snart.

Hilsen ei som hadde termin 28 nov.

[Cassiopeia <3]

Så trist, så trist.... Har dessverre ingen trøstens ord til deg, det er så sårt når slikt skjer. Tror vi er ganske mange som har opplevd dette noen ganger og vet at man føler det som man har mistet et barn selv om man er "bare" 8 uker på vei. Ønsker deg lykke til med resten av prosessen og krysser fingre for at du kommer raskt tilbake trøsteklem

[osima venter 2 små]

Så trist å høre, forstår det ble ekstra tøft uten mannen din. Håper det går bra neste gang.

 

Lykke til videre, klem fra meg.

[Nytthåp2012]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Akkurat det samme skjedde med meg for litt over en uke siden. Var på ultralyd etter å ha hatt litt småblødninger. Jeg var hele tiden redd for at noe var galt, men siden jeg hadde litt blødninger i forrige svangerskap som endte bra prøvde jeg å trøste meg med at det sikkert bare var sånn det skulle være.

 

FOr å slippe å gå rundt å være usikker og bekymret dro jeg på innvendig ultralyd. Denne viste at fosteret var dødt. Jeg skulle da ha vært 11+4, men fosteret hadde død ca. 2 uker tidligere utifra mål som ble gjort. Mistet graviditetssymptomene rundt denne tiden, så når jeg tenker på det etterpå så har kroppen sagt ifra på sin måte.

 

Jeg fikk time på sykehuset samme dag til utskrapning. Må si at den dagen var utrolig tøff, men nå går det bedre. Forsøker å trøste meg selv med at det sikkert var noe galt som gjorde at fosteret døde og at det er naturens måte å rydde opp på.

 

Vi får håpe at vi blir raskt gravide igjen. Og at det går bedre neste gang. Jeg tenker på det som skjedde hver dag og krysser fingrene for en positiv graviditetstest om ikke alt for lenge.

 

Masse lykke til videre ihvertfall! Kanskje det blir vårbaby i 2011 på oss :-)