Får litt angst jeg. Mannen min

[Anonym bruker]

skal utredes for ADD... Jeg selv har ME. Er dette negativt for oss som foreldre?

[Anonym bruker]

for å svare på noe helt annet.

Hvordan klarer du å ha barn med ME.

Min lillesøster har det og hun er virkelig ordentlig sliten/trøtt. Orker svært lite. Hun har så lyst på barn, men er jo såklart engstelig for at hun ikke skal strekke til pga sykdommen.

Hvordan greier du det? Gir henne et lys i tunnelen å høre om andre som har det samme, men likevel har barn

 

[Anonym bruker]

En diagnose forandrer ingenting.

Han er jo samme mann han alltid har vært.

Tror din er verre enn hans.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at lillesøsteren din har ikke barn.. Når man har barn har man faktisk noe å "leve for". Du må ta deg sammen ,og du må ha et godt forhold. Jeg har et veldig godt forhold. Får mye støtte av mannen min, han hjelper mye til, jeg får hvile.

 

Og det går i perioder. Jeg er ikke like dårlig hele tiden. Men klart, noen ting må v ike... F.eks det å kjøre bil.

 

Jeg er bare redd noen syns vi er uskikka som foreldre pga ADD og Me..

[Anonym bruker]

Det tror jeg dere kjenner selv om dere er i satnd til det. Hvis det er noe dere ønsker så kan jeg ikke tenke meg det er noe problem, utfordrende, men står man på, klarer man alt. Jeg og forloveden har en sønn på snart 6 måneder og en til på vei. Forloveden min har mange både fysiske og psykiske problemer (mistenker faktisk ME!?!?!?!) Men vi klarer oss. Tøfr til tider, men man lærer seg å sette pris på alt positivt i livet :-)

[Anonym bruker]

Ok, men vi har allerede barn da. Det går veldig fint, lykkelgie og fine barn som vi følger godt opp. Var bare redd noen kanskej skulle se "stygt på oss"

[Anonym bruker]

Nei, hun har ikke barn, men vil gjerne ha:)

Synes ikke at dere får en diagnose skulle gjøre dere til mindre egnet foreldre. Mannen din er nok den samme uansett diagnose eller ikke.

Men skjønner frykten for det.

Vi i Norge kan jo være litt kritisk til familier som ikke er helt A4 perfekte:)

 

 

[Anonym bruker]

Det syns jeg ikke dere skal tenke på. Hva andre mener er DEMMES problem, ikke deres. Det viktigste er at dere er lykkelige og har det godt :-)

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle det være negativt?

 

Nå vil han jo evt få hjelp og hverdagen kan bli lettere og bedre for dere:-)

 

Har selv ADHD kombinert type,og er mest det som før het ADD,men nå heter ADHD uoppmerksom type:-)

[Anonym bruker]

Takk for svar, Du 14:57, mannen min lurte på mo du kunne beskrive hverdagen din og hvordan det er inni hodet ditt? Det er vanskelig for meg å forstå hva han mener når han sier at "Jeg er ett sted, men hjernen min er et annet sted, og så kan kroppen min være tre forskjellige steder før jeg endelig skjønner at oi- jeg er på helt feil sted" ?

[Anonym bruker]

Hehe,han forklarte det egentlig veldig godt:-)

 

Selv sliter jeg med konsentrasjonen,jeg er veldig utålmodig,det er slik at jeg avslutter andres setninger om de bruker for lang tid,jeg blir helt rar og sint bare det er den minste kø,både på veien og i butikken,har ingen tålmodighet (som nevnt),alt skal skje på sekundet,jeg er veldig opp og ned i humøret,og den minste lille ting som er utenom det som skal skje kan få meg av pinnen,klarer ikke å følge med på skole o.l. for den minste distraksjon kan få meg på helt andre tanker,jeg drømmer meg fort vekk,jeg er var på lyder og lys,sliter med mye vondt i hodet fordi jeg filtrer ikke vekk inntrykk i løpet av dagen,slik at jeg er helt knust etter en dag på jobb...Det er mer,men det er grenser for hva jeg har plass til i hodet på en gang;o)

 

Se på denne linken,det er til et ADHD-forum,den siden har vært min redning,jeg gråter nesten når jeg leser der,for der er det folk som er akkurat som meg,og jeg trodde jeg var "alene" i verden om å ha det slik som jeg har det!!:-)

 

http://www.5wwwww5.com/shoem/index.php?mforum=shoem

[Anonym bruker]

Hei

For å svare på spørsmålet ditt så tror jeg ikke noen vil mene dere er uegnet som foreldre av den grunn.

 

Men siden jeg ser du har ME så har jeg noen spm i forhold til det. Jeg har selv vært veldig syk etter en kraftig stressreaksjon etterfulgt av angst og depresjon. Dette har blitt bedre men jeg sliter med en voldsom utmattelse, uansett om jeg sover nok og gjør lite så ej jeg konstant sliten eller utmattet. Forsøker jeg å være sosial eller gjøre ting jeg til vanlig synes er hyggelige, så må jeg bare gå hjem fordi utmattelsen kommer.

Legen min mener det er en utmattelse som ettervirkning på den kraftige depresjonen jeg har hatt. Men jeg bekymrer meg for om det kan være ME, har hatt det sann i snart et halvt år nå. Har ingen andre smerter eller symptomer utenom utmattelsen, litt hodepine og sykdomsfølelse noen ganger.

 

Kan du beskrive hvordan denne sykdommen utartet seg for deg? hvilke symptomer har du og hvordan fikk du diagnosen?

 

Hilsen bekymret