Har livet blitt slik du har forventet?

[&#4326Bellღ&gullet&#4326]

Livet i seg selv, har du nådd dine bare/ungdomsdrømmer?

Har du utdannelsen du vil ha?, hus? drømmepartner? barn? helse?

 

Ble eller blir det slik du forventet?

[Teline]

Livet ble absolutt ikke som forventet.

 

Snart ferdig med et mål innen utdanning, og helsen er bra. Jeg fikk ikke det antall barn jeg ønsket, men jeg har en flott sønn. Jeg ble enke i en alder av 31 år, hvilket heller ikke var en del av planen. Huset forsvant i arveoppgjøret.

 

MEN; jeg har det ikke så verst nå da

[anonym dib'er]

Nei, livet ble langt fra slik jeg trodde. Jeg ble gravid før jeg ble ferdig med utdannelsen, fikk et funksjonshemmet barn, og måtte gi opp utdannelsen. Er i gang med en annen utdannelse nå, som er lettere å gjennomføre med de begrensninger det er i mitt liv...

 

Nei, jeg hadde aldri tenkt meg muligheten av at mitt liv skulle bli sånn...

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ble veldig anderledes, verken bedre eller verre, bare helt anderledes. Hadde aldri sett for meg 4 barn blant annet, eller å bo der vi bor nå...eller få mulighet til å bygge drømmehuset :-)

[Tia med 2 ♀]

absolutt ikke hadde ikke forventet å sitte her som alenemor for to små, er vel neppe noen som planlegger det hehe.

 

Faktisk er det eneste i livet mitt som er som planlagt at jeg har fått barn.

[lille sprelle]

Sånn rent bortsett fra helsen, så har det vel gått greit. Helsa er imidlertid viktig - det viktigste man har, så ta vare på den dere som har den i behold!

[Zitro]

Ja, det vil jeg si har blitt helt etter planen...

 

traff drømmemannen mens jeg studerte, fullførte utdannelsen, fikk en veldig bra jobb, giftet meg, fikk en sønn også ei datter.

Bor på drømmeplassen og elsker jobben min. Har også eget hus, hytte og båt + 2 biler. Så vi kunne ikke hatt det mer eller mindre perfekt :-)

[Jentemammaen]

Tja, egentlig..

 

Hadde drømmebryllupet, gift med flott mann, fått de barna jeg ønsket - når jeg ønsket dem. Fikk den utdannelsen jeg hadde sett for meg, selv om den kanskje ikke er helt riktig for meg likevel da.. Har vært noen skjær i sjøen, men sånn er jo livet..

 

Jeg syns jeg har det superbra!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

både og vil jeg si. Vanskelig å si hva jeg egentlig forventet, men jeg forventet utdannelse, mann og barn. Og at jeg skulle ha to barn før fylte 30. Nå har jeg ett barn og er 27 år. Og planen er å få et barn neste år. Jeg har en mann som jeg er fornøyd med.

 

Jeg har drømt å bo i et hus, ha stasjonsvogn og rett og slett være A4. Vi har ennå ikke funnet drømmehuset, men det er også snart i boks. Sånn materialistisk og familiemessig sett er livet sånn høvelig hvordan jeg så det for meg.

 

Helsen er også bra. jaja, ok livet er kanskje som forventet men jeg er fortsatt sånn høvelig ung, og jeg vet ikke hva som vil skje i fremtiden. Jeg ser for meg at jeg skal være med samme mann livet ut, men om det er realistisk vet jeg ikke... at man kan få alvorlige sykdommer er man heller ikke gardert mot. Men så langt er livet veldig bra

[Mage Mi Sa Jo]

mye bedre enn jeg forventet. møter selvfølgelig motgang men jeg har jobbet for å nå de målene jeg har satt meg fler av dem turte jeg knapt drømme om i tennårene. skal sies at jeg hadde liten selvtillitt etter årevis med mobbing. og nå bare drømer jeg om nye mål.

 

har tre fantastiskebarn en god mann, hund, hus, bil, og utdannelsen jeg ønsket meg. skikkelig A4.hihi

[Gjest yrild]

Hei

 

Tror rett og slett ikke at jeg hadde så mange mål og drømmer og er ekstremt fornøyd med å ha levd et viltert og rikt liv før jeg traff min mann og fikk barn. Har også en lang og morsom utdannelse bak meg og mange gode venner.

 

Har den beste mannen for meg, verdens beste jobb, super leilighet (som vi kun leier), beste lille gutten i verden og (bank i bordet) god helse.

 

Det eneste jeg virkelig ikke hadde forventet var at min mann skulle være latinamerikaner og at jeg skulle bosette meg i utlandet i og med at jeg elsker Norge og norske tradisjoner...

[Sistah*G07*J09*]

Har vel ikke nådd barne/ungdomsdrømmen min om å bli sanger, men har vel heller innsett realiteten om at det er ganske vanskelig når man har SINNSYKT med sceneskrekk.

 

Har ikke utdannelsen jeg vill ha, men det blir det en ordnings på til neste høst

Har absolutt drømmepartneren!! Har vært sammen i 11år, å jeg er bare 27år. Så ikke i tvil om at han er den rette for meg.

Er super fornøyd med ungene mine (en hærlig gutt på snart 3år, å ei super snuppe på 5mnd). Fornøyd med dem, å tviler på at jeg vil ha flere.

Helsa er så som så med, er ikke syk, men har vel litt for mange kilo som jeg gjerne vil ha bort.

Leiligheten er under oppussing, å husdrømmen er fortsatt i beste velgående. Ser realistisk på det, å mener vi kan kjøpe hus om ca. 10år

 

[Gjest]

Har vel ikke nådd det punktet hvor alt er på plass, og det har vel ikke akkurat blitt som jeg hadde "planlagt" (da jeg var 16). Men jeg stortrives:)

 

Hadde sett for meg en kort utdannelse (var innmari skolelei), at jeg skulle være gift og ha enebolig før de tre barna kom.

Drømmemannen har jeg - men vi er ennå ikke gift, jeg er ferdig med fem års profesjonsstudie til sommeren, har en nydelig liten jente på 16 mnd. Vi har to leiligheter i to landsdeler, en vi leier og en vi eier, bor litt her og litt der (pga mannens jobb).

 

Nå som jeg er ferdig med utdannelsen blir det flytting (forhåpentligvis til enebolig/rekkehus), jobb og etterhvert ett barn til. Og bryllup. Så om et par år - så er jeg der jeg hadde trodd når jeg var 30 - bare i en litt annen rekkefølge (",)

[Gjest]

Absolutt ikke. Skulle egentlig ha startet på videre studier nå, og bodd i Trondheim. I stedet sitter jeg i en leilighet i Oslo med kjæresten og vår lille datter på 1 mnd. Ikke noe galt i det, altså - men hadde du spurt meg for et år siden om jeg skulle ha barn de nærmeste 5 årene hadde jeg svart blankt nei : )

 

 

[Tingeling&guttaboyz]

Både og...

 

Har drømme- og barndomsønskeutdannelsen og jobber med akkurat det jeg drømte om under utdannelsenstiden(som jeg ikke egentlig trodde var realistisk..) Har to flotte gutter og fikk dem når jeg ville ha dem.

Mannen er bra han, men skuffer litt med engasjementet... (Det blir nok dessverre ikke flere barn, da må jeg ta all jobben selv i så fall..)

 

Det som ikke er så bra er bosituasjonen. Har leilighet som jeg er dritt lei av å bo i, men håper på huskjøp i løpet av når/sommer: og DA skal det være drømmehuset, DA skal jeg være i mål:))

 

Helsen er det bare å krysse fingre for videre.. Rikelig med trening og sunn mat:)

[mer enn bare mor]

Nja, det jeg så for meg som barn er vel ikke det samme som det jeg har i dag, nei - men man har kanskje ikke helt innsikt i hvilke muligheter som finnes når man er barn?

 

Nå er jeg akkurat der jeg vil være - foreløbig Samboeren og jeg er veldig like på det vi vil ha og hvordan liv vi vil ha, så her er det klare mål å gå etter

 

Nå har vi en herlig sønn, 2 gode jobber, enebolig, leilighet (vi leier ut) 2 biler, god helse.

 

Jeg er ikke ferdig med utdannelsen min enda (halvveis), men har en grei betalt jobb så jeg har lagt den litt på vent frem til jeg får litt mer motivasjon. i tillegg så jobber mannen min ganske mye, så ansvaret for "hus og hjem" blir mer lagt på meg. Jeg har alltid studert ved siden av jobb, så jeg tror ikke jeg passer til å "kun" være student

 

I fremtiden ser vi for oss: litt mindre lån;) hytte, bedre økonomi, gode jobber og god helse. + et barn til

[Gjest]

Nei. Planen var IKKE å finne en mann med to barn fra før... Nå sitter jeg her med to bonusbarn og ett fellesbarn. Hadde jo også håpet å få flere enn ett barn, men det får jeg altså ikke.

Men, har det ikke vondt. :-)

[Gjest]

Så for meg at jeg skulle få meg en god utdannelse,men ble gravid som 19 åring så det var ikke helt som forventet..

 

Ellers hadde jeg ønsket meg en fantastisk mann,friske barn,eget hus og bil,en jobb jeg trives i...og alt det har jeg fått:)

 

Hadde planer om 4 barn,men er HELT tilfreds med de 3 jeg har:-))

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Jepp!

 

Eller egentlig ikke.. Hadde ikke forventet å sitte med eget nybygd hus når jeg var 22 år..

 

Men jeg har jobben jeg ønsker, snart hele familien jeg ønsker, mannen jeg ønsker og bor der jeg ønsker..

 

Har det veldig, veldig bra! Vet ikke hva som skulle skjedd for at det kunne blitt bedre!

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

nei, livet ble ikke som forventet.

 

jeg forventet en mann, mange barn, hus og bare være mamma

 

jeg fikke, en sønn, og jeg tar en utdannelse jeg aldri ville gjettet for 4 år siden. men jeg har det flott og jeg er glad jeg ikke er noen husmor, men håper jeg en dag får en mann og noen barn til og et rekkehus. men jeg vil ikke gi opp utdannelsen/jobben

[Hopptetussa90]

Gjennom hele barndommen var jeg så deprimert og nedstemt at jeg ikke så for meg noen fremtid, men en ting var sikkert; jeg skulle ALDRI ha barn.

Flyttet sammen med samboeren min som 16-åring, huseier, førerkortinnehaver og mor som 18-åring, gifter meg til sommeren og fortsetter med utdannelsen til høsten.

 

Livet har virkelig gått min vei de siste årene.

[LilleTrilleMille]

Helt annerledes enn jeg så for meg i ungdommen.

Jeg har en mindre stilling og annen jobb enn forventet, har dårligere helse og jobber derfor deltid, fikk ikke det antall barn som var "planlagt", har en mye travlere hverdag enn jeg trodde. Fikk et barn med en funksjonshemming jeg ikke hadde sett for meg, vi har et mindre hus enn jeg så for meg at jeg skulle ha i den alderen jeg er i nå.

 

Ellers så ha jeg fått bedre venner enn jeg så for meg, jeg har fått bedre forhold til mine foreldre enn jeg trodde. Jeg er gift...og fortsatt gift etter mange år...noe jeg aldri så for meg at jeg skulle. Har blitt mer "hønemor" enn jeg trodde jeg skulle bli ;-)

[abella]

Jeg hadde vel egentlig ikke så mange drømmer da jeg var yngre. Litt planløst kanskje... Det eneste som var viktig for meg var å finne meg en bra mann. Og det gjorde jeg! Har vært sammen i 11 år nå og han er fortsatt like bra! Lureste jeg noen gang har gjort å satse på ham!

 

Barn hadde jeg ikke noen drømmer om, var ikke så viktig for meg, men har en sønn nå og går nok for nr 2 etter hvert. Det er mer gøy å være mamma enn jeg trodde på forhånd :-)

 

Jo forresten, har vel alltid drømt om å reise en del. Det har blitt som forventet. Har reist masse og studert i utlandet. Og snart pakker vi kofferten igjen og reiser til Asia alle tre!

 

Helsen har jeg alltid tatt som en selvfølge, selv om jeg har vært veldig dårlig et par ganger. Har vært alvorlig syk og vet hvor viktig helsen er, men fortsetter å ta den som selvfølge med en gang jeg er frisk igjen...

 

Materielt sett har jeg det veldig bra, men det har aldri vært viktig for meg eller noe jeg har drømt om. Kanskje jeg tar det også litt som en selvfølge?

 

Føler egentlig at jeg er født under en heldig stjerne og kanskje har kommet litt lett til det. Men når jeg leser noen av de andre innleggene her tenker jeg at det kan snu fort, for man vet aldri hva som venter rundt neste sving.

 

[Arb.ledig husmor]

Både ja og nei..

 

Drømmehuset fekk eg ikkje, då ein i slekta på ein måte ikkje ville selge huset for den prisen vi kunne gi.

 

Drømmemannen eg har drømt om, finnes ikkje, men eg har funnet meg ein mann og trossa det eg fekk høyra i barndommen fra mobberene om at eg ALDRI ville få ein kjærast.. Eg e no gift, og har to herlige jenter.

 

Har jo drømt om en gutt og en jente, som skulle hete Trym og Thea, men godt at mannen ikkje var enig, for det er jo de poppis navnene..

 

Utdannelsen prøvde eg på, men fant ut at det ikkje var meg.. og vil no prøve en gang å få til det andre eg har tenkt å utdanne meg til...

[Gjest Sauen og ungene]

Ting ble helt annerledes enn jeg hadde sett for meg ihvertfall...

Jeg skulle gifte meg, kjøpe hus og få unger når jeg var litt over 30. Skulle stortrives i yrket jeg utdannet meg til, bruke mye tid på å reise rundt osv.

Som 20-åring ble jeg uplanlagt gravid, men var ferdig med "drømmeutdannelsen", da. Vi kjøpte oss leilighet og fikk et barn til 2 år senere, som nå er blitt et år. Vi reiser nok ikke rundt og utforsker verden, hehe, men det livet jeg har er mer fantastisk enn alle planene jeg hadde! Jeg trives ikke lenger med yrkesvalget mitt da, så nå starter jeg på høyskoleutd. til høsten.

 

Tror jeg hadde godt av å vente noen år før jeg valgte yrke. Dette utdanningsvalget er mye mer gjennomtenkt enn forrige utdannelse, som var mer på impuls og "her og nå", og ikke hva jeg vil trives med om 20 år, arbeidsmuligheter, lønn osv. Tenker mye mer over sånt etter at jeg fikk barn. Skal jo leve med jobben i maaaange år, så da er det verdt noen år ekstra på skole, syns jeg.

 

Jeg har verdens mest fantastiske mann, som er en utrolig god far for våre to barn. Vi har et trygt og stabilt forhold, og livet mitt har blitt veldig beriket etter at jeg fikk barn. Jeg føler jeg endelig har fått "roen", at jeg har en liten familie og en livssituasjon som inspirerer meg til å gjøre mest mulig ut av det jeg har og gjør. Før handlet det mest om impulshandlinger og meg-meg-meg.

 

Det eneste jeg kanskje savner er nok muligheten til å reise mer, oppleve fremmede kulturer osv. Men man kan jo reise på eksotiske steder med barn også! Når mine barn er voksne er jeg såvidt passert 40, og har mange år igjen å reise og oppleve på. Kanskje tar vi da et år der vi jobber i utlandet (om det passer med barnas situasjon da, f.eks om de også studerer i utlandet e.l. Blir det barnebarn tidlig blir jeg nok hjemme kjenner jeg meg selv rett=P)

 

Av planer for fremtiden er ihvertfall jeg og mannen enige om at pensjonisttilværelsen skal være en eneste stor fest, hehe. Da skal ting handle minst mulig om plikter og "burde-burde", og mest mulig om god mat, spennende reiser, masse kos, kjærlighet og god vin :-)