Hvor har det blitt av meg?

[Anonym bruker]

Jeg har ryddet kasser i kjelleren. Kom over en kasse full av gamle dagbøker og ble sittende å lese.

 

Det slo meg at personen som skrev de bøkene var en helt annen enn personen jeg er i dag. Personen i bøkene var så flott. Hun hadde så mange drømmer. Så mange prosjekter. Så mange planer. Hun spilte teater. Hun var engasjert i organisasjoner. Hun danset. Hun reiste til fremmede land for å drive humanitært arbeid. Hun reiste rundt og holdt foredrag. Hun hadde ferdige romaner i hodet, og halvferdige på papiret. Hun var aktiv i politikken. Hun hadde sterke meninger. Hun skrev levende dikt. Hun hadde masse venner. Hun jobbet hardt for å oppnå det hun ville. Hun var så engasjert, så lidenskapelig.

 

Og så møtte hun mannen i sitt liv

 

Så kom huset

 

så kom barna

 

så kom stasjonsvognen

 

og så kom stakittgjerdet.

 

Og sakte men sikkert, så ble hun borte.

 

A4

 

Jeg ble så trist over å lese, for jeg innså med ett at jeg har mistet meg selv. Den jeg var. Jeg kjenner at hun er der inne et sted, men hun har blitt satt på vent så mange ganger, at jeg ikke klarer å finne henne frem igjen.

 

Drømmene fins der inne et sted, men jeg får ikke tak i dem.

 

Misforstå meg ikke. Jeg elsker mannen, barna, huset, stasjonsvogna. Ja, tilogmed staktittgjerdet. Men når jeg leser, så merker jeg at jeg også elsker henne. Jeg vil ha henne tilbake...

[Anonym bruker]

Det er som å lese om meg og mitt liv. Bare at tingene kom i litt annen rekkefølge. Stasjonsvogna kom før barnet og huset var der før jeg møtte mannen i mitt liv.

 

Nå sitter jeg her mens mannen tenker karriere og har fått et kjempetilbud på jobbfronten. Mens jeg ikke engang har en jobb å gå tilbake til.

 

Fikk en småfrekk kommentar fra husbonden at jeg kunne jo bare fortsette å være hjemmeværende husmor mens han jobbet og forsørget oss.

 

Kjenner jeg blir litt fortvilt ved tanken.

 

 

 

Og alle drømmene? Hvor ble det av dem? Alle tingene jeg har gjort og opplevd, det føles som en film jeg har sett for lenge siden som nå er glemt.........

 

Jeg savner også en del av den jeg engang var. Nå er jeg bare en skygge av henne.

 

[Monajenten]

Et A4 ark kan bli til mye spennende bare man bretter litt på det eller klipper litt i det:-)

 

Hvis du virkelig ønsker det, så finner du henne igjen. Det er jeg sikker på!!

[Anonym bruker]

Tror vi er mange mødre der ute som har sånne tanker i blant..husker den bekymringsfrie, unge utgaven av meg selv med litt vemod.. hun som knapt var 20, bodde på hybel og studerte i en annen by for første gang..frihetsfølelsen. Jentekveldene vi hadde annenhver uke er nå erstattet med kanskje en gang i halvåret..

 

Men sånn er nå livet, det går i faser:) Samtidig er det jo viktig å prøve og beholde litt av den en var før..

[Anonym bruker]

Det er jo bare å hente henne frem igjen da... Jeg og mannen min jobber aktivt for å oppnå at vi lever et godt liv hele tiden, og at vi ikke bare gleder oss til senere, når barna er voksne etc.

 

Vi har blant annet "fri" fra familien en kveld hver i uken. Den kvelden trenger vi ikke å komme hjem etter jobb, og den andre forelderen koser seg med barna. Barna får alene-kvalitetstid med mamma eller pappa, og den som har "fri" kan gjøre hva som helst i hele verden; treffe venninner, trene, gå på café, jobbe overtid, shoppe, you name it.

 

I tillegg har både mannen min og jeg fri fra jobb en dag i uken. Vi synes det ble litt intenst da vi jobbet fullt hele tiden. Vi hadde det alltid travelt, kranglet om husarbeidet, hadde dårlig samvittighet overfor barna, pluss at det var slitsomt å alltid ha folk rundt seg. Nå har vi en dag i uken hver da vi er helt alene hjemme, luksus... Vi har måttet fire litt på det materielle, men det ville jeg ikke byttet mot noe i hele verden, lykke er ubetalelig...

 

Og hvis du nevner for venninnene dine at du vil treffes oftere enn dere gjør nå, så skal du se at de helt sikkert føler det på samme måte. Min venninnegjeng har klart å få til en rutine med månedlige møter. Vi avtaler allerede på eksisterende møte når vi skal treffes neste gang, fire uker frem i tid har de fleste ledig tid i kalenderen...

 

Så ta litt tak, tenk over hva som skal til for at du skal bli litt mer "deg" igjen. Man blir ikke lykkelig av å bare være mamma og kone, man må ta litt vare på seg selv også...