Jeg har fått påvist alvorlige celleforandringer i livmorhalsen. Noen som kan svare meg på et par spørsmål?

[Anonym bruker]

Jeg tok celleprøve hos legen for noen uker siden, og i dag har jeg vært hos gynekolog og fått påvist grad 3 (den alvorligste) av celleforandringer. Gynekologen garanterte meg at jeg ikke hadde kreft, men at dette var et forstadium til kreft som holdes i sjakk ved jevnlige kontroller og behandling hvor de fjerner de syke cellene.

 

Etter å ha gått derfra dukket det opp flere spørsmål som jeg glemte å stille, så lurer på om noen her inne har peilig. Orker ikke søke på nettet, for da jeg først fikk brev av legen om celleforandringer gikk jeg i den fellen og ble bare livredd. :/

 

Det jeg lurer på er:

-Er det i det hele tatt mulig at jeg allerede har utviklet kreft? 2,5 år siden forrige celleprøve. Vet at det som oftest tar 5-15 år før celleforandringer event. utvikler seg til kreft, men at det i sjeldne tilfeller går fortere. Nevnte såvidt dette for gynekologen, men hun mente hun hadde sett en svulst på livmorhalsen min ved dagens undersøkelse om det var tilfelle. Fikk en følelse av at hun sa det bare for å berolige meg, men samtidig så hadde jeg fullstendig noia, så mulig det bare var meg.

 

-Gynekologen tok prøver som blir sendt inn til analyse. Hva er det de sjekker da, om det ikke er fare for at jeg har kreft? Lurer på om det er celleforandringens omfang. Men leste et sted at det de fjerner av syke celler ved behandling, som jeg etter all sannsynlighet skal på nå etterhvert, også sendes til analyse. Noen som vet hvorfor?

 

-Er det mulig å utvikle kreft mellom kontrollene/behandlingene, sånn at det plutselig er der, eller er det så og si umulig at det utvikler seg så lenge man jevnlig går og fjerner syke celler? Er det sånn at jeg skal gå rundt resten av livet og hele tiden stå i fare for å få påvist kreft ved neste undersøkelse??

 

 

 

Håper noen som vet litt om dette tar seg tid til å svare meg på dette. Alle rundt meg sier at dette er helt normalt og at det ikke er grunn til bekymring, men jeg klarer ikke slappe av før prøvesvarene viser at jeg ikke er i ferd med å dø. (Ja, jeg har noia...) Min store skrekk er å få beskjeden "du har 2 mnd igjen å leve". Blir dårlig bare av å tenke på det..

[Anonym bruker]

Nei, du har ikke utviklet kreft.

 

Prøvene blir rutinemessig sendt til analyse. Prøvene blir garantert studert, og sikkert brukt i forskning.

 

Nei, kreften er ikke "plutselig" der - kontrollene er såpass hyppige at skulle det oppstå fler/mer alvorlige forandringer får de tatt det med en gang.

 

Inge grunn til å stresse, men du skal vite at noen kan få prpblemer med å holde et evt foster inne hvis de har måttet fjerne mye av livmorhalsen. Venninnen min fikk denne beskjeden, men hun har allerde de barne hun "skal ha".

[Anonym bruker]

takk for informativt svar.

Ja, dette med å holde fosteret inne har jeg hørt noe om, men det er vel ikke stor sannsynlighet for at jeg ikke kan få flere barn? Trodde det var mer i retning "stilleliggende" svangerskap? Har et barn, men vil gjerne ha både 1 og 2 til etter endt utdanning. Mener også at de ofte syr noen sting etter behandling for å lukke igjen, men det er vel begrenset hvor effektivt det er om de har måttet fjerne endel vev...

[Anonym bruker]

- Om gynekologen siger du har celleforanfringer i grad 3, så er det det du har.

- Er det biopsier du har fått gjort nå? Det er for at undersøke celleforandringen mer. Biopsierne forteller om vevets tilstann i dybten og gør det muligt å stasfeste graden av celleforandringerne 100%.

 

 

Den behandling du snakker om hedder konisation som er et snitt, hvor celleforandringerne fysisk fjernes. Det som fjernes sendes til mikroskopi, så man er sikker på at alle celleforandringer er fjernet og der er frie render

 

Om du går til de kontroller gynekologen setter opp for deg, skal det ikke være muligt at utvikle kreft. Kreft er først noget man får når cellerne er kommet max i sin forandring og gået igennem en gode del stadier. Dette blir fanget opp på kontrollerne.

 

Fordi du har celleforandringer nå, betyder det ikke, at du altid vil ha celleforandringer. Det kan meget godt være det ikke kommer tilbake.

 

Jeg har haft celleforandringer og husker paniken som fuldte med. Troede det var mye være enn det var.

Konisationen var ikke slem. Jeg har vært på min første etterkontroll og alt se fint ut. Jeg håper jeg går fri for mer celleforandring.

 

Det er virkelig helt normalt. Når jeg begyndte å snakke højt om cellerforandringer, viste det sig, at de fleste hadde et forhold til det. Enten hadde de cellerforandringer i let grad, som ble holdt øje med eller de hadde fået utført konisation.

 

Lykke til.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt alvorlige celleforandringer, og konisering. Går og venter på innkalling til første kontroll nå, for nå er det over 3 mnd siden konsieringen.

 

Føler meg egentlig ikke så mye klokere enn deg, annet enn at koniseringen ikke er noe å grue deg for. Det er litt forskjellig praksis, for om man får lokalbedøvelse eller narkose. Jeg spurte om jeg kunne få lokalbedøvelse, men kirurgen ville helst at jeg skulle ta narkose, så det ble det. Narkose var veldig greit, veldig deilig å bare sovne og våkne igjen når man er ferdig! Men jeg tror man kan bli litt mer sliten etterpå av narkose.

 

Jeg kjenner meg godt igjen i skrekken din og de tankene du har!

 

Ikke vær redd for å snakke med folk om det, og du vil sikkert møte flere som har erfaringer og kan berolige deg. Det er faktisk ikke så uvanlig! Og det er ikke større sjangs for å få livmorhalskreft senere i livet selv om man har fått påvist celleforandringer og utført konisering sa min gynekolog.

 

Klem fra meg!

[Anonym bruker]

Hei,jeg har også vært igjennom dette...utvikkla celleforandring grad 3 under forrige svangerskap å måtte inn hver 8 uke i svangerskapet å ta celle prøve....fødte i uke 33 men,di er usikkre på om noe av dette var grunnen for d starta me vannavgang i uke 32+3 å jeg fødte nøyaktig i uke 33...på 6 ukers kontrol måtte jeg ta ny celleprøve også denne var grad 3 så mars 2008 måtte jeg brenne myyyyye av livmortappen å gyn hadde nesten måtte fjerne en hel del før han kom til mormunnen....måtte inn igjen 6 mnd etterpå å da var den helt fin...måtte ta en ny september 2009 også denne var fin...nå er jeg gravid igjen å har fått beskjed om at jeg vil føde før tiden igjen pågrunn av dette men,må ikke ta d noe me ro av den grunn...dette går nok fint me deg også stor klem

[Anonym bruker]

Tuuusen takk alle sammen for nyttige og betryggende svar! Men er det helt sikkert at gynekologen hadde sett det på undersøkelsen om jeg allerede hadde utviklet kreft? Vet at det i de aller fleste tilfeller tar 5-15 år å utvikle, men vet også at det i sjeldne tilfeller går mye raskere. Klarer ikke fri meg helt fra tanken om at jeg er et sjeldent tilfelle...

 

Mulig det bare ligger oppi topplokket, men innbiller meg at jeg har bekkensmerter, noe som er symptom på livmorhalskreft. Også har jeg de siste mnd fått tykt slim i utfloden. Dette vet jeg kan være en bivirkning av hormonspiralen, men samtidig har jeg jo hatt den i over 1 år, og utfloden endret seg for noen mnd siden. (endring i utflod er også et av symptomene på kreft i livmorhalsen).

 

Utover dette har jeg i noen mnd følt at jeg har noe inni magen, dette følte jeg før jeg fikk svaret på celleprøven, så det er uavhengig av angsten min for kreft. Det er som om noe ikke stemmer inni der, og jeg har rykninger/lemus i høyre siden av magen, og samtidig en fornemmelse av at det er en klump e.l der, uten at jeg kan kjenne noe fysisk. Jeg kjenner også pulsen min ekstra godt i det området... Har ikke nevnt dette for legen, var så overrumplet da jeg var der at jeg glemte å si det. Noen som vet om dette kan sees i sammenheng med celleforandringene??

 

 

[Gjest Gul stjerne]

Beklager at det jeg nå skal fortelle deg kommer til å skremme deg.

 

Jeg ble sammen med en mann i april for ti år siden. Etter noen måneder oppdaget jeg noen vorter på penisen hans, kjønnsvorter.

Omlag et halvt år etter at jeg hadde møtt ham fikk jeg vondt og blødninger under samleie.

 

Biopsi viste at det hissige kjønnsvorteviruset hadde gitt meg grad 3 celleforandring, nivåtet før kreft. Dette hadde skjedd på ca 7 mnd.

 

Ni måneder etter at jeg ble smittet ble jeg konisert. Alt har gått bra, jeg ble frisk.

 

Men det gikk utrolig fort før tilstanden ble så alvorlig.

 

Jeg signerer med nick,så du skal forstå at jeg ikke vil deg vondt. Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det du sier har jeg hørt om, og jeg har selv et par små hudfliker på kjønnsleppene som kan minne om kjønnsvorter. Spurte derfor gynekologen om dette kunne ha en sammenheng med celleofrandringene, men hun sa at det de hadde funnet hos meg ikke hadde med hpv virus å gjøre. Tester de for det viruset sammen med celleprøve da, kanksje?

 

For jeg spurte hun flere ganger om det var helt utelukket at jeg allerede kunne ha utviklet kreft, og hun sa at i hele sin karriere hadde hun ennå ikke opplevd denne hissige typen som gjør at det utvikles raskere enn 5-15 år, og at hun da hadde sett det da hun undersøkte meg. Så håper jo inderlig at dette er riktig og at hun ikke bare sa det fordi hun ganske sikkert oppfattet meg som langt over gjennomsnittet engstelig.