Skulle ønske jeg kunne endret stemmen min, jeg...

[Anonym bruker]

Ringte til en poliklinikk i dag for å sjekke om det var mulig å få utsette en time som baby har fått, siden jeg ikke har råd til å komme meg dit (er en bytur..) Tenkte at jeg iallefall kunne prøve å få utsatt timen til etter den første, så jeg kunne betale selv, før jeg måtte ringe rundt å tigge etter penger.

Hun som tok telefonen hørte visst fort at jeg er en såkalt ung mor, for hun var ikke treig med å snakke til meg som et barn, og sa at jeg bare kunne spørre mamma'n min om penger, om jeg hadde det vanskelig. Og så sa hun at hun husker selv hvor vanskelig det var med første og sånn.. Ja, jeg vet at hun bare prøvde å være snill, men er så lei av å bli snakket til som om jeg er et barn da jeg tross alt er en voksen som HAR et barn.. Hun i telefonen snakket ikke sånn til meg før etter hun fikk vite at jeg ringte på vegne av babyen min.

Andre mødre som blir behandlet som unge og uvitende her?

[Anonym bruker]

Du kunne vel heller brukt en annen grunn enn at du ikke hadde råd til å komme deg dit. Kan vel være det som gjorde at du virket ung...

[Anonym bruker]

Det sa jeg ikke noe om før etter jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne få ny time før om lenge Og den barnslige stemmen hennes begynte før det

Det kan skje hvem som helst å ha dårlig råd en måned. Nå har det skjedd meg, på grunn av endringer som gjør at jeg ikke får penger før den første.

[Anonym bruker]

Hei! Vil bare si at jeg vet hvordan du har det

Ble mor rett før jeg ble 19, og har hele veien blitt behandlet som et barn av helsevesenet. Det er utrolig nedlatende for meg, når jeg prøver å være en voksen mor for mitt barn.

Når man er 18 er man tross alt voksen, og blir behandlet deretter, med mindre du har barn. Da må man bare belage seg på å bli behandlet som et barn i noen år til desverre.

[Anonym bruker]

Er det så rart å være ærlig å ifra at man ikke har råd til å komme seg frem på egen hånd da?

Jeg ringte selv for å prøve å få utsette min datters time til øyenlege i dag på grunn av det. Det "værste" som kan skje er jo at de gir deg tips til hvor du kan henvende deg for å få muligheter til å dra, sånn som jeg fikk i dag.

Må si jeg kjenner meg igjen i den barnslige og nedlatende stemmen man får når man er "ung". Jeg blir 20 i år, og føler meg ikke ung i det hele tatt. Mer som ei gammel kjedelig kjerrring her jeg sitter ;-)

Det eneste jeg kan gjøre med det er å være meg selv og å være en god mor for barnet mitt, å drite i den nedlatende oppførselen. Jeg vet selv at jeg ikke er et barn, hva andre tror, får være deres problem.

 

Ordnet det seg da? Fikk du ny time?

[Anonym bruker]

17.24 her. Leste over innlegget ditt en gang til, gikk visst litt fort første gangen. ;-)

 

Fikk du bare beskjed om å spørre "mamma'n din" om penger?

Jeg fikk beskjed om å forhøre meg hos både helsesøster og NAV jeg.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg fikk til slutt utsatt timen ja.

Tror nok det med å låne penger av mamma sikkert var på grunn av at hun var redd for at jeg ikke hadde råd til bleier og mat til baby. Noe jeg har fått kjøpt inn nok av.

Takk for svar. Godt å høre at jeg ikke er den eneste som sliter med dette. Prøvde å bare overse dem i starten, men ble så lei til slutt at jeg bare går rundt og er irritert. Noe jeg tror f.eks. helsesøstra merker godt når jeg er på kontroll med baby. Er iallefall en god isfront mellom oss nå...

 

Hi.

[Anonym bruker]

Dersom du klarer å legge deg ut med "alle" i helsevesenet, er jo det et strålende eksempel på at ditt modenhetsnivå kanskje ikke helt tilsvarer at du er "voksen" - uavhengig av hvor gammel du er.

 

Det er helt sikkert ikke stemmen din det er noe galt med, men mer hvordan du ordlegger deg, fremlegger saker osv. Kanskje skinner det gjennom at du ikke akkurat trekker snittet opp med tanke på alder på førstegangsmødre.

 

Uansett; lykke til videre!

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 17.14 og 17.28 her igjen!

Selv om det er slitsomt, gjør du bare vondt værre om du blir litt sur og meggete. Hev deg heller over det og vis at du er en god mor.

Jeg ble utrolig sint og deprimert i starten jeg. (Noe jeg ikke viste til de i helsevesenet, det hadde ikke gjort noen godt.) På grunn av måten jeg ble forskjellsbehandlet fra de andre på. Jeg føler meg ikke så ung som de skal ha det til, men vet jo at jeg har slitt med å få beholde datteren min om jeg ikke får den hjelpen og støtten jeg får fra helsevesenet. Det var for meg en tilvenningssak, og det tæret veldig på selvfølelsen min. Noe det fortsatt gjør, men jeg vet at de gjør det for at min datter skal vokse opp på best mulig måte.

Nå høres det sikkert ut som at jeg har masse problemer eller noe, men det er bare det at jeg ikke hadde skikkelig jobb eller ferdig utdannelse da jeg ble gravid.

Jeg har barnevernet inn i bildet. Og nå kommer sikkert alle her til å tro at jeg er dårlig mor, bare på grunn av det.

Jeg var kjempeflau over dette lenge, nettopp på grunn av det inntrykket man får av foreldre som må ha hjelp fra barnevernet.

Men jeg vet at jeg er en god mor. Det vet både barnevernet og helsesøsteren også.

Jeg har ikke så god kontakt med min familie, så da er det greit å ha litt ekstra rundt seg som hjelper litt med råd og veiledning. De kommer hit en gang i blant for å snakke om løst og fast og leker litt med vesla.

Skulle ønske jeg slo fra meg den store usikkerheten jeg hadde rundt helsevesenet allerede i graviditeten. Det hadde spart meg for en god del tårer, klaging til- og krangling med kjæresten. ;-)

Jeg har vokst mye dette året, både på godt og vondt.

Det er fortsatt noen få ting jeg føler var unødvendig, men de ville bare hjelpe til for å gi min nye familie en best mulig start.

[Anonym bruker]

Hæ? Nå tror jeg du misforstår. Altså, jeg har ikke lagt meg ut med alle i helsevesenet, eller hva du kalte det..

Hvis jeg foreksempel er hos legen med barnet, eller helsesøstra, så føler jeg at de snakker til meg som et lite barn.

 

Hva er galt med; "Hei! Har en time neste uke til barnet mitt som jeg ønsker å få utsette om det mulig."?

 

Hi.

[Anonym bruker]

Vel, dersom du husker tilbake til det du skrev for noen minutter siden, beskriver du en isfront mellom deg og helsesøster:

 

"Prøvde å bare overse dem i starten, men ble så lei til slutt at jeg bare går rundt og er irritert. Noe jeg tror f.eks. helsesøstra merker godt når jeg er på kontroll med baby. Er iallefall en god isfront mellom oss nå..."

 

 

[Anonym bruker]

Dessuten synes jeg du er heldig om du høres litt barnslig ut i stemmen. Jeg har alltid vært missunelig på de med typisk jentestemmer. Min er litt rar og skurrete, og jeg høres nesten ut som en mann. Jeg tok mandlene min som liten.

 

Ano, 17.24

[Anonym bruker]

Du har nok rett, men jeg er rett og slett bare så lei av å bli behandlet sånn...

Skjønner ikke hvordan du takler det. Jeg hadde bare blitt enda mer sint og trossete av å ha barneverne inn i bildet. Havnet du under barnevernet bare fordi du er ung og uten utdannelse?

Hvordan skal jeg bli flinkere til å takle helsevesenet da? De kommer jo ikke til å slutte å behandle meg sånn som de gjør...

 

Hi.

[Anonym bruker]

Etter å ha lest hovedinnlegget ditt, og kun det, så forstår jeg at hun skjønte du var en ung mor. Ville nok snakket til deg som et barn selv.

 

Og,barnet ditt trenger time på poliklinikk - men du har ikke råd. Akk og ve. Det er trist når man ikke har råd til å opprettholde barnets helse. Kanskje du burde blitt voksen først?

[Anonym bruker]

Skjønner du er lei, men kanskje du heller kan prøve å snakke med dem om det, og fortelle dem at du faktisk er voksen, istedenfor å ta den barnslige utveien å være meggete?

 

Som sagt, det var en tilvenningssak, jeg måtte lære meg å takle det.

I starten følte jeg at jeg ikke hadde bruk for det i det hele tatt, men mye har forandret seg i det siste.

Nå er det jo, som sagt, bare godt å ha noen jeg kan kontakte og stole på om det er noe.

Jeg vet ikke om noen annen grunn enn at jeg er ung og uten utdannelse. Det finnes iallefall ikke noen annen grunn til at jeg ikke skal ta vare på barnet mitt. Hun har trygge omgivelser hjemme, får nok av mat og kjærlighet og det som er. Eneste som manger er at jeg får meg skikkelig utdannelse/jobb. :-)

[Anonym bruker]

Gratulerer til deg som skriver du er under barnevernet.

Er så vant til at alle syter og klager om at barnevernet bare vil ødelegge familien deres og aldri gjør jobben sin skikkelig, osv.

Du er ung, og greier faktisk å innse at du trenger hjelp og tar imot den hjelpen du får.

[Anonym bruker]

Haha, takk! :-)

Jeg var jo en av disse hysteriske i starten da, men det endret seg da jeg ble litt mer vant til situasjonen. ;-)

[Anonym bruker]

Tør jeg spørre hva grunnen til at du plutselig ikke har penger denne måneden er?