Slitsomt

[Anonym bruker]

Heisann.

Ville bare få ut noe som sliter så utrolig mye på meg, er snart 18år bor sammen med moren min, er gravid i uke 21.

De to personene som står meg nermest er moren min og kjæresten min, å moren min har et alkoholproblem, og kjæresten min bruker amfetamin, hasj osv.

Han skal legges inn på avrusning, som han selv har bestemt seg for, men han virker ikke villig.. Og i det siste har han forholdt seg mest til alkohol, og moren min drikker ganske mye..

Er ganske sliten om dagene, å sitter å gruer meg til helgene..

Før drakk moren min mye oftere enn hva hun gjør nå, nå klare hun å holde seg til fredag og lørdag. Men har sine perioder der hun sklir ut å fester fra fredag til langt på søndagsnatt.. Og det sliter så utrolig mye på meg.

Og begge er helt ut av sans og samling når de drikker, føler på en måte at jeg har ansvar før at det ikke skal skje noe galt.

Er såklart glad for at kjæresten min har klar å holde seg til alkohol de siste to ukene, men skulle så gjerne ønske at det er noe man kan gjøre?

Er så lei av drikking, og andre rusmidler at jeg tror jeg spyr! Vil så gjerne at de skal forstå hvor sårende det er å se de slik, men det hjelper ikke akkurat å si noe.

Er det noen som har noen forslag om hva man kan gjøre?

 

Ble litt rotete innlegg, å fikk sikkert ikke med meg alt, men det får bare være.

[Anonym bruker]

Oj, kjære deg! Har du et annet sted du kan bo? Du som er gravid skal IKKe utsettes for to voksne mennesker som ter seg som barn.. Selv om de er glad i deg, og du i dem, og ikke "gjør deg noe vondt" sånn direkte, så burde de støttet deg nå, ikke omvendt!

Det er du som kunne trenge litt avlastning og støtte, du skulle slippe bekymre deg for dem.

Kan du dra et annet sted? Få barnefar tvangsinnlagt? Dette begynner jo å haste før barnet kommer!

[Anonym bruker]

barnefar skal jo legges inn, men han virker ikke villig i det hele tatt Ja jeg har en annen plass og dra, men føler jo på en måte at jeg må passe på at det ikke skal skje noe galt:/

 

har sakt til barnefar at om han ikke skjerper seg så har ikke jeg tenkt å være sammen med han, å da får han heller ikke ha noe kontakt med ungen før han er kommet ut av rusproblemene.

 

Sist gang jeg var borte, var mamma ute å drakk, datt i gulvet og voknet på intensiven.. så er på en måte at jeg på passe på henne føler jeg ;s