Jeg har masse arr etter selvskading.. Kan bare fjernes med plastisk kirurgi.. Få det dekket??

[Anonym bruker]

De er over 10 år gamle fra jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg snakket med legen om det en gang om det gikk an å fjerne de, han sa de er altfor dype til å få bort med laser, og at det må plastisk kirurgi til..

 

Men syns å ha hørt at det skal vær mulig å få dekket sånne operasjoner siden jeg var syk da det skjedde?

Noen som vet hvordan jeg skal gå fram i så fall?

[Anonym bruker]

Er bare så forferdelig lei av folk som spør hva arrene er fra. Alle forstår det jo så forstår ikke hvorfor de spør. Og hva forventer de at jeg svarer? Eeh..

Har gått mange år og jeg har blitt mor (og voksen) og det gjør det ennå verre. Føler folk tenker at jeg ikke kan være god mor for jeg er sånn "selvskader".. De ser jo ikke ut som de er 10 år gamle siden de viser så godt ennå

 

HI

[Anonym bruker]

Vet du KAN få det dekket, men i følge legen min kreves det mye, både av deg og legen. Visst legen din mener at du "fortjener" det, er det bare for legen å kjempe seg gjennom en hard kamp for å hjelpe DEG:)

 

Det er i følge min lege..

[Anonym bruker]

Hm.. Dumt for jeg har nettopp byttet lege etter at vi flyttet til en annen by.. Og han vet ikke så veldig mye om historien. Kan hvem som helst gjøre det for meg? En psykolog jeg hadde for 4 år siden for eksempel?

 

takk for svar forresten

HI

[Anonym bruker]

Få attester sendt til legen din, slik at han kan sette seg inn i sykehistorien din.

[Anonym bruker]

Jeg har gamle arr og har med tiden lært å bli stolt av de. De forteller en historie og en kamp. En kamp jeg kom seirende ut av

[Anonym bruker]

Det var en tid før jeg ble gravid at jeg ikke brydde meg om de lenger. Jeg ble vandt til arrene og de var en del av meg. Men det siste året har jeg plutselig fått så mange kommentarer at det har gått opp for meg hvor åpenlyst det er og at alle ser de selv om de ikke sier noe.

Og ja jeg bryr meg om hva folk tenker om meg.

Og jeg er redd det er noe som kan påvirke datteren min i senere tid også

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat som deg HI. Jeg har masse arr på begge armene (både underarmene og overarmene), begge bena, føttene, magen og ansiktet.

Arrene er dype, lange og brede.

 

Det er mange år siden jeg skadet meg sist og ble også vant til dem og brydde meg ikke så mye om at de var der, men da jeg ble gravid og etter barnet ble født har det plaget meg. Tenker at folk skal tro at jeg har nedsatt omsorgsevne fordi jeg har vært selvskader. Synes synd på barnet mitt fordi det har en mor som meg osv...

 

Jeg vet ikke så mye om hvordan man går fram for å få fjernet dem, men jeg har tenkt å snakke med legen min om det for å se hva som kan gjøres. Tror man kan få dekket deler av utgiftene, men at det da stilles en del kriterier til nåværende helsetilstand, hvor lenge siden sist selvskading og sånne ting.

 

Tror legen din vil henvise deg til en hudlege i første omgang for å få en vurdering av huden din og arrene.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jesus, selvskadere altså, og nå blir det snylting på samfunnet, hvis de er så gamle, så har dere vel spart opp litt penger på å ikke kjøpe så mange barberblad på en stund...betal for det selv eller lev med det dere har gjort, ikke kom og syt i ettertid over det dumme dere gjorde når dere var unge og misforståtte.

[Anonym bruker]

Nesten så man håper du selv blir psykisk syk en dag, 22:13...

[NormaJean]

fy faen 22:13, du er ikke helt god i huet tror jeg.... trist

 

HI, skulle tro at du kunne fått dekket arrkorrigering, hva du må gjøre er å få henvisnig til en plastikk kirurgisk poliklinikk. Så blir du kalt inn til en vurderingstime. Om du blir avvist så kan man faktisk prøve ett annet sted. Privat klinikker med offentlig avtale kan også være ett alternativ?

 

Men det er viktig å huske at man kan ikke fjerne slike arr fullstendig, men med litt flaks og dyktig lege så kan de bli veldig mye penere.

Jeg har en venninne som har fått arrkorrigering av ett stort arr i ansiktet (pannen) Det har blitt utrolig pent, men hun måtte ha en teip bit over arret i 1 år. (minst mulig eksponering for sollys) Men det var verdt det;)

 

 

 

[Anonym bruker]

22:13 har ikke mye mellom ørene, det er iallefall sikkert og visst!

 

Men til HI!!

 

Jeg har også en del arr etter selvskading fra ungdomstiden, og angrer selvfølgelig nå i ettertid på at jeg gjorde det.. Er ett mareritt når det er t-skjorte vær, mens jeg går rundt i langarmet, for å skule de dumme arrene på den ene hånden min.. Bare noen få venninner og kjæresten min som har sett de, og de sier de ikke tenker over det.

Familien min har ikke sett noen ting..

 

Men.. Gikk til legen for en del år tilbake for å høre om det var mulig å få fjernet de, og jeg fikk time på sykehuset, der de skulle fjerne arrene kirurgisk, og sy det sammen igjen, så det blei finere..

 

Men dumme meg (var ung da), ringte og avlyste hele greierne. Fikk kalde føtter og var i en tung periode, og begynte å skade meg selv igjen..

 

Så, for 4 år siden tok jeg på nytt kontakt med fastlegen min for å høre om de kunne hjelpe meg. Fikk 6-7 laserbehandlinger, men med meget lite resultat. Dro rundt til forskjellige privat-klinikker for å høre om de kunne hjelpe meg, sendte mail til de som var langt borte, og la ved bilde.. Men har bare fått avslag.

Ble fortalt at de er for dype, for tette, for lange og store...

 

Er veldig tøft å få så negative tilbakemeldinger. Og når noen leger faktisk er så j... at de sier at jeg har jo gjort dette selv, og må derfor bare ha det sånn resten av livet.. Da er det ikke noe kos.

 

Har tenkt å ta meg en tur til fastlegen min her hvor jeg bor nå (flytta for 1 år siden), og høre om han har noen forslag!

 

Ønsker deg masse lykke til!!

Skjønner hvordan du har det. Dette er, desverre, et tabu-belagt tema. Tror ikke det er mange som skjønner hvorfor andre har skadet, eller fortsatt skader seg selv.

 

Fortell hvordan det går da!!

[Anonym bruker]

Takk for svar (bortsett fra 22.13) hjelper mye å vite at jeg ikke er alene. Jeg var veldig syk og til og med innlagt på psykiatrisk noen uker da det var verst. Men har vært frisk i mange år og dette vet legene og psykologene mine også (som jeg ikke har gått til på 3-4 år)

 

Jeg får ta kontakt med legen. Men syns det er forferdelig flaut å ta opp sånne temaer. Syns det er ubehagelig å begynne å snakke om det med en lege som ikke kjenner til noe av det frsa før..

Men kommer vel ikke utenom det.

Tviler på de klarer å fjerne arrene helt, men blir de mindre er det ikke like tydelig at jeg har gjort det selv..

 

HI

[Anonym bruker]

Dette er en sykdom. Like mye som spiseforstyrrelser er en psykisk sykdom. hadde du sagt "nei vil du ikke ha mat, er det synd for deg, ditt valg om du vil gå rundt sulten" til en anorektiker?

Dette er en sykdom som kan drepe deg. Og det kan i verste fall selvskading også hvis det går for langt.

 

Og det er faktisk ikke bare "unge og misforståtte" som kan ha denne sykdommen, det fins like mange eldre som holder på. Og mange som skader seg selv på andre måter enn å kutte seg selv.

 

Jeg er oppvokst i en kristen familie, har alltid vært skoleflink, og hatt mange venner og en god oppvekst. Likevel ble jeg syk. Jeg var ikke en svartkledd emosjonell "gother" som skar meg for å få oppmerksomhet.

Tror du må endre din oppfatning av ting. Du høres ut som en 18 år gammel jente som tror du vet svaret på alt men som rett og slett er veldig uvitende.

 

(ikke hi)