Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Frøkna vår på 15 mnd gråter og gråter om kvelden. Hun sovner fint av seg selv uten styr i sin egen seng når hun skal.

 

Etter 2 timer starter moroa. Hun våkner med et hyl og gråter, eller vræler kan man si. Går inn og ser at hun har det bra, at hun har smokk, teppe, ikke for varm, ikke for kald, tilbyr vann, stryker henne på kinnet, sier hun må sove og gorlater rommet.

 

Hun fortsetter å hyle, hyler når vi er der, hyler og slår bort flaska, kaster smokken og hyler.

 

Hun deler rom med storebror, så for at han ikke skal våkne har jeg prøvd å sitte ved siden av senga hennes, holde henne i hånda og nynne. Hun blir kjempe sinna. River til seg hånda og hyler enda høyere mens hun sparker med bena.

Det er bare for meg å gå ut igjen.

 

Går ut og inn i 10 minutter mens hun hyler, ingen ting hjelper. Hun gir seg til slutt og sovner. Heldigvis har storebror et godt sovehjerte.

Dette gjentar seg ca en gang i timen til kl 3 om natta. Ingen ting vi gjør roer henne eller trøster.

 

Har også prøvd å ta henne opp og bysse henne. Hun er da rolig til jeg legger henne ned. Da starter gråtingen igjen.

Har også prøvd å legge meg med henne i vår seng. Hun turner og blir sinna hvis jeg prøver å forsiktig holde henne nede.

 

Hun sover ikke for lenge på dagen. Er en glad og aktiv jente hele dagen. Trøtt, men ikke for trøtt når hun legges, og sovner som nevnt av seg selv men en gang.

 

Hva kan det være? Hva skal vi gjøre? Noen som har opplevd det samme?

 

Hun er ikke sulten, ikke gjort i bleia, ikke feber, mest sannsynlig ikke tenner (kan ikke si det med sikkerhet), dette har holdt på i mange måneder uten at det ser ut som det har noen forbindelse med tenner.

 

Håper noen har noen gode råd eller tanker.

 

Takk for at du leste!

Skrevet

Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med, men jeg vil bare si at jeg forstår hvor tøfft dere har det!

Skrevet

Tusen takk.

Tenker nok det er på tide at vi snakker med fastlegen eller noe nå.

Synes så syndt på henne.

Skrevet

Ufff da, jeg vet hvor slitsomt dette er! Vi har hatt det samme, og prøvd alt du har prøvd uten at det hjalp så mye. Så til slutt så bestemte vi oss for å være litt tøffere mot lillegutt.

 

Vi måtte ta i bruk ferber-på-vår-egen-måte (gå inn etter 3min bestandig) for å få han til å sove når det var leggetid. Dette hjalp, etter 3 kvelder var det helt greit å gå sove. Så vi tok denne erfaringen med oss, og gjentok dette midt på natten. Første natt tok det 57min, andre natt 28 og tredje natt 5min... De siste ukene har det stort sett gått greit. Bare ikke sist natt for da våknet han 23.30 OG 3.30 og var ikke til å få stille uten flaske melk. Men det er kanskje også fordi vi var litt slappe og ikke kjørte intervaller... I natt blir det vann og intervaller =)

 

 

Skrevet

Hei!

Snuppa vår på snart 17 måneder har hatt noen skikkelige sinnaperioder den siste tiden, også natterstid. Det har kommet og gått, og vi dro etterhvert til legen og fikk han til å sjekke øra hennes. Ørebetennelse på begge sider! :-/ Hun fikk penicillin, og er nå den samme blide jenta, som sover godt.

Fastlegen vår sa at det ofte kunne være ørene eller magen som plager dem i slike situasjoner.

 

Håpe det går bra med jenta deres!

Skrevet

har hatt det som dere med vår lille tulle... men fikk ordnings på det til slutt,etter maaange måneder med urolig søvn..:) her var det magen, tåler ikke melk! så nå går det på laktosefri melk, dyrt men bra for henne! :)

nå sover hun hele natten i si seng! er bare våken 1-2 ganger i løpet av kvelden, putter bare tutta i munnen så sovner hun med en gang:) utrolig! :))

Skrevet

Ville sjekket for ørebetennelse eller væske i øret.

Vår datter av akkurat sånn - forsvant på dagen da hun fikk lagt dren begge sider.

Skrevet

Tusen takk for alle svar og tips.

Er det mulig at ørene kan være en plage over en veldig lang tidsperiode?

Væske i mellomøret gir vel kanskje konstant trykk.

Vi får nok dra til legen ja.

Skrevet

Vår metode (oppfunnet av min mann) er å bysse og trøste til hun er rolig og trygg og legge henne ned i senga igjen. (fortrinnsvis ved senga på soverommet da). Og gjenta! (Første kveld gjentas det vel kanskje 50 ganger, men det blir mindre og mindre ettersom barnet blir trygg på at vi er der for henne uansett, og at senga ikke er noe vondt sted). Det gjelder og ta henne opp og trøste videre før hun rekker å hisse seg opp igjen. Til slutt er det bare og ta opp og trøste en gang hvis hun våkner og er lei, og så er det deilig å legge seg ned i senga igjen.

 

Skjønner ikke helt greia med ikke å ta opp et barn som vil opp og kjenne nærhet og trygghet, eller som har vondt et sted og ikke kan formidle det....

 

Men ville kanskje tatt henne med til legen hvis det vedvarer..

 

Det er jo noe som heter nattskrekk, men da er det vel slik at man nesten ikke får kontakt med barnet, og ikke får trøstet. Det virker ikke som det er det hjelper å ta henne opp og trøste.

Skrevet

Vi har hatt perioder mer hyling etter et par timers soving.

 

-Noen ganger har han vondt i magen, det er ganske lett å kjenne igjen, han spenner hele kroppen, ligger i gjerne med knærne trukket opp, og det virker ikke som det spiller noen rolle om vi er der eller ikke. -Det blir helt jævlig om vi tar han opp, da viker han sint. Løsningen er å holde en hånd på magen, massere lett på låret med den andre. Det kan kile litt. Når vi greier å få han til å slutte å spenne kroppen kan vi massere lett på magen.

 

- Noen ganger illskriker han, og blir helt stille når vi kommer inn. -Antar at han har drømt. Dette har endret seg mye de siste mnd (han er 20mnd) nå forstår han mer, og spør ofte etter vann. Da er det greit at jeg går ut for å hente det. Om det skjer på natta lar jeg han roe seg, og sier jeg må på do. Etter en liten stund går jeg innom igjen sier at "nå trenger mamma å sove, du må bare rope om det er noe!" og kan fint gå. For 4mnd siden måtte jeg sitte der til han sovnet igjen!

 

- Hvis han ikke slutter å skrike når vi kommer, er vi der til han har roet seg. Vi tar han aldri opp av senga, nå vil han ikke det selv heller (selv når han har anfall av falsk krupp!) Men sitter å stryker til pusten går rolig. Da synes jeg det er greit å gå ut. Noen ganger har jeg mistanke om at han skriker i søvne, han enser ikke at vi er der. Men vi venter til han har sluttet likevel.

Skrevet

om det er vann i ørene, blir det vondt når barnet legges ned. trykket øker. så sjekk ørene!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...