Jeg hadde rett igjen..

[Lille diamant]

Nå har testene blitt svakere for hver dag siden jeg tok blodprøve hos legen, så da er nok hcg på vei ned igjen. Men har hatt farget utflod og antydning til blod siden da, så har egentlig godtatt at det ikke er min tur nå heller.

 

Men prøver å innbille meg selv at det er håp siden jeg klarer å bli gravid ihvertfall? Altså håp om at vi en dag skal bli foreldre..

 

Kjenner det sliter veldig på både meg og samboeren at det aldri går bra, så kanskje vi virkelig trenger en pause..selv om jeg ikke har lyst innerst inne

 

Hvordan takler dere andre å prøve og prøve, uten at det blir deres tur? Føler meg så veldig alene siden jeg ikke har noen å snakke med dette om..for orker ikke at alle skal synes synd på meg for at jeg stadig mister. Da er det bedre at de ikke vet..

[Frøken håpefull - er mamma!]

Jeg har så medfølelse med deg. Jeg har selv opplevd å miste, og synes det var så utrolig trist. Ufattelig trist.

Dette er fire måneder siden, og jeg også trøster meg med at jeg i hvert fall vet at jeg kan bli gravid.

 

Men skuffelsen er like stor for hver måned som går, og jeg ikke er gravid.

Vi har også snakket om å ta litt pause. Kanskje ikke pausing fra selve det å prøve å bli gravid, men pause fra alt stresset rundt. Med eggløsningstester og sånn.

Så vi har bestemt oss for at hvis jeg ikke blir gravid denne måneden, så skal vi ta det litt med ro. Ha sex når vi ønsker, og ikke tenke på eggløsning. Bare nyte våren, og snart sommeren:-)

 

Og så føler jeg en trygghet om at det kommer til å ordne seg. Det er bare det at jeg helst skulle vært gravid NÅ!

Men det gjelder jo flere enn meg her inne:-)

[Skaubinna]

Nå har ikke jeg lest de tidligere innleggene dine, men tror jeg kan tyde det dithen at det har vært positiv test og at det nå har blitt svakere..?

 

Jeg føler med deg, og vil egentlig bare si at du ikke må gi opp håpet og prøve og ikke gjøre dette barnelageriet til det eneste ene i livet ditt. For da skjer det ikke.

 

Klart du ikke skal gi opp håpet!!!! Over 95% av oss blir jo før eller siden gravide, og ifølge alderen din, har du jo tiden på din side:-)

 

Mulig jeg ikke er den rette til å svare på innlegget ditt, for jeg har ikke opplevd å miste. Men det jeg derimot har opplevd, er å prøve og prøve og prøve - og det er fryktelig tungt å aldri få en positiv test heller - det kan jeg skrive under på.

 

Selv har jeg og mannen min forsøkt å bli gravide i litt over 2 år uten et eneste positivt svar. Det har vært fryktelig. Og dette har så klart gitt tunge perioder i forholdet vårt også. Hvis du ser på alderen min også, er vi der hvor alle våre vennepar har barn og straks er i gang med nr 2....alle spørsmålene om ikke vi snart skal sette i gang etc. Hvor tungt det har vært når de en etter en kommer med gladnyhetene sine....

 

Vi har også startet utredning og forberedt oss på prøverør og alt det der.....de siste par månedene har jeg klart å gi F og nyte det jeg har her i livet. Fokusere på det vi kan gjøre uten barn i stedet for alt vi ikke kan gjøre med et barn. For på en eller annen måte tror jeg du er nødt til å skifte fokus, klare å akseptere livet deres som det er nå, prøve å finne tilbake til et godt sexliv (dersom det har blitt skadelidende pga babylaging) og rett og slett bare nyte litt tid med kjæresten din.

 

Vi har etterhvert fortalt noen av våre vennepar om barnløsheten, og har følt det godt. Litt ok å dele på sorgen, og de sitter heller ikke å "gnir inn" babyprat og graviditeter slik de gjorde før. Vi slipper også å bortforklare dette barnløsheten med tåpelige unnskyldninger også.

 

Og det er da jaggu ikke noe å skamme seg over, man trenger ikke å brette det ut til alle og enhver, men til noen nærme syns jeg i alle fall har vært ok for oss.

 

Og vet du hva.......etter over 2 år kom ikke mensen denne pp. Jeg er faktisk gravid. Og det sier jeg ikke for å trøkke det på deg, men for å si at det er håp og at du ikke må gi opp.

 

Det ordner seg faktisk for de aller aller fleste på en eller annen måte til slutt.

 

Lykke til.

 

[Lille diamant]

Hei Frøken håpfull

 

Så trist å høre at du også har gått gjennom dette. Å miste første gangen var helt grusomt, for da tenkte jeg knapt på det før jeg begynte å spotte i uke 11. De 3 neste graviditetene har jeg vært veldig forsiktig meg å glede meg for tidlig, og det var nesten likegreit føler jeg. Siden det ikke har gått bra.

 

Så godt å lese at du har tro på en god slutt, for det sliter jeg med om dagene. Men fikk bekreftet 4. aborten min igår, så føler at verden er veldig urettferdig akkurat nå.

 

Men håper at jeg skal få god hjelp, og at vi til slutt sitter med en liten i armene. Kan jeg spør hvor langt på vei du var når du mistet? Og har du barn fra før?

[Lille diamant]

Gratulerer så mye med graviditeten Skaubinna Så godt å høre at du endelig fikk den positive testen som du ønsket deg.

 

Jeg har nettopp fått bekreftet min 4. abort, så det er mange følelser akkurat nå. Selv om jeg har innstillt meg på at vi må få hjelpt til å få barn, så er det likevel en liten frykt for at vi ikke skal få det til.

 

Men får vel bare ta det som det kommer, og krysse fingrene for at det går bra til slutt er jo forsatt ung, så det er forhåpentligvis en fordel..

 

Lykke til i svangerskapet du må nyte det!

[Kira - Gravid!]

Så trist, Lille diamant. Føler med deg. Men du skal nok se at spiren sitter til slutt. Ja, kanskje dere må ha litt hjelp, men du skal se at du snart får drømmen om barn oppfylt.

[Gjest LilleDina + 2englebarn]

Å, nei Lille diamant!

Var så glad på dine veier, så utrolig trist at det går slik igjen..

Veet ikke hva jeg skal si jeg, kanskje det kan hjelpe dere å ta en pause? Men det bør dere prate om dere imellom vet du..

Ønsker deg alt godt, og håper det en dag er du som sitter med et nurk i armene, for det fortjener du virkerlig!