Steike ta så mye negativitet her...

[mammaløve]

Er det virkelig så dritt å være bonusmor eller far? Eller at din eks får en ny partner?

 

Når jeg leser mange av innleggene her, synes jeg de preges av utrolig umodne følelser. Det er sjalusi, følelser om urettferdighet og så videre. Noen følelser får man som en voksen person i et forhold bare tygge i seg. Spesielt for barnas skyld. Enten man vil det eller ikke har stort sett alle mennesker man møter på sin vei bagasje med seg, og gjerne hatt forhold tidligere. Og barn er ikke gjenstander som oppfører seg som man vil. Har dere ikke prøvd å tenke realistisk igjennom ting før dere bega dere inn i et forhold der dere visste det var barn fra tidligere forhold?

 

Kjenner jeg får frysninger på ryggen. Hadde selv en stemor som var veldig umoden i følelsene sine, og stadig klaget på min mor som var en skikkelig kjip "biomor", og min far som " mangla ryggrad og ikke skjønte noen ting, og verken satt på plass meg eller mora mi". Hun så ikke seg selv før jeg var long gone og hadde flytta ut for lenge siden. Og det er kjipt å bære med seg videre i livet. Nå er jeg selv stemor, og det er ikke alltid en dans på roser, men det hadde jeg heller ikke forestilt meg. Barn er barn, og det er aldri deres feil at de oppfører seg dritent til tider. Det er de voksnes ansvar, og dermed også mitt, å få kommunikasjonen til å fungere. Både mellom de voksne og med barna. Forhold mellom voksne, og mellom barn og voksne er noe man kontinuerlig må jobbe med. Den dagen man slutter å jobbe med det dør det hen.

 

Jeg kjenner også sjalusien og frustrasjonen i forhold til den andre kvinnen i vårt liv snike seg på av og til, men da forsøker jeg å tenke rasjonelt over det. Vil det egentlig føre noe positivt med seg at jeg lar den komme til uttrykk, eller bør jeg heller jobbe med meg selv slik at jeg kan bli kvitt disse følelsene? Og jobbe positivt for at forholdet mellom alle de voksne skal fungere optimalt? Det gjør i allefall livet mitt mye bedre. Og jeg elsker virkelig både mitt stebarn og min kjæreste. Og gleder meg til vi nå får ett til barn i familien vår.

[Anonym bruker]

Ja det er de voksne sitt ansvar, og om ikke de voksne som er involvert er sitt ansvar bevisst går det ut over barna.

Men hva når en eller flere av de involverte voksne ikke tar ansvar, hva når en eller flere av de voksne involvert ikke samarbeider, da må de andre voksne ta støyten og kompensere for den umodne voksne, om ikke vil det gå ut over barna.

Jeg ville jo mene at det da primært er de biologiske foreldrene som bør ha et ønske om å ta ansvar, slik at deres barn ikke lider under dårlige relasjoner, og udugelige voksne.

Kan disse foreldrene som ikke tar ansvar forvente at andre voksne skal ta mer ansvar for samarbeid deres egne barn er avhengig av, enn hva de gidder å gjøre selv? Ikke bare en gang, eller to, men over tid, over flere år?

Det er fint at du er så generøs ovenfor din mann sine barn, jeg vil faktisk også tro at de fleste steforeldre strekker seg lenger enn langt. Men det er faktisk et felles ansvar for alle de voksne, de må alle kjempe for gode relasjoner.

Mn om man har fedre som er veike og ettergivende og lar oppdragelsen skure, lar seg overkjøre av eks, eller har biomødre som kun er opptatt av at alle må ta hensyn til henne fordi ting er vanskelig for seg selv, og herjer og styrer på, da kan ikke en steforelder rydde opp i de syke relasjonene. Det blir for mye og er nok ikke praktisk mulig.

[mammaløve]

Nå var jeg mer oppgitt av alle innleggene som ikke var sælig konstruktive her inne. Ikke de som faktisk prøver å rådføre seg med andre for å få ting til å fungere.

 

Gikk inn her for å lære litt, men endte bare opp med et skikkelig nedsig.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg mammaløve. Det er mye negativt her inne. Prøver man å komme med råd eller lignende til stemødre, så havner de i forsvarsposisjon med en gang. Det virker ganske umulig å forsøke når det ikke er mulig å komme med råd til hvorden man kan forsøke å snu situasjonen til det bedre. Da har de prøvd både det ene og det andre, men det er mannen, barna eller mor det er noe galt med hver gang. Tro meg jeg har forsøkt å komme med råd, men hver gang er det ikke stemor som må endre seg. Jeg nekter å tro at det finnes så mange umulige barn der ute og velger derfor å tro at det finnes en del stemødre (vær så snill å ikke les alle) som ikke ønsker å møte mannen på halvveien. Det er hennes måte eller ingen måte for sånn vil hun ha det.

 

Jeg er selv stemor og liker heller ikke tanken på at det er en kvinne til i livet til mannen min som ikke vil bli borte, men jeg har valgt å ha det sånn og må lære meg å takle det best mulig.

Jeg har valgt mannen min MED dette barnet, ikke på tross av det. Tror mange stemødre trenger å åpne øynene for at det er deres holdninger det er noe galt med og bør stille seg de spørsmålene du tar opp i slutten av hovedinnlegget ditt.

Er det verdt å gå rundt å irritere seg over alt det negative, eller skal man jobbe litt hardere med seg selv? Seg selv er det tross alt lettere å gjøre noe med enn alle andre rundt seg...

[Anonym bruker]

Når jeg opplever bra ting i forhold til stebarna, noe jeg gjør titt og ofte, gidder jeg ikke skrive på internet om det. I dag laget stesønnen min kaffe til meg :-) Lager han kaffe til meg, sier jeg tusen takk, og koser meg med det.

Har jeg kjøpt nye klær til han, som han blir sååååå glad for, da sier han takk, og vi er begge fornøyde. Gidder ikke skrive på nettet om det heller.

 

Men om han store skolebarnet som snart skal begynne på ungdomsskolen, dytter treåringen vår, og ler, uten at det får konsekvenser da kan jeg skrive på nettet om det.

Om han svarer meg frekt, eller nekter å snakke til meg, uten at jeg føler at far er med på å løse problemene, vel da har jeg noe jeg trenger inpt på, hvordan skal denne situasjonen løses. Da kan jeg søke rd på nettet.

 

Jeg føler vel det er motsatt, sier ikke at det ikke er mye negativitet, men det er jaggu meg mange ros innlegg også, unaturlig mange ros innlegg. Nestn som det er litt kunstig Hva er motivet med det? Se hvor flink jeg er, jeg er mye flinkere enn deg? Jeg har ingen problemer?

 

Og når det gjelder at det er umulig å gi råd, så er jeg ikke helt enig i det, gode konstruktive råd blir alltid vel mottatt, en om en får råd om å gjøre ting på en måte en selv allerede har prøvd, uten at det funker, så har det jo ikke så mye for seg å prøve igjen. Får en åd som er helt totalt urimelige, eller unyanserte så er det ikke så lett å si at det var lurt og følge opp på den måten. Og slike råd florerer det av her.

 

En må ha litt nyanserte løsninger på komplekse problmer, det er ikke en løsning som passer alle. Slik er det bare.