Jeg må spørre...

[Gjest]

Hvordan velge navn?

Hva slags kriterier ligger til grunn?

Tenker man på hvordan fornavnet passer til etternavnet? Tenker man på om det blir lett eller vanskelig for barnet selv å f.eks. skrive navnet sitt? Har navn ellers i familien noen betydning? Er oppkalling aktuelt i vår tid? Eller er det andre ting, assosiasjoner som spiller inn?

 

Huff, dette ble mange spørsmål... Jeg spør vel mest fordi jeg er nysgjerrig og av og til ganske overrasket over manges valg av navn. Jeg synes mange ganger det virker så lite gjennomtenkt, f.eks. hva gjelder forhold mellom for- og etternavn, lengde osv.

 

Selvfølgelig mener jeg absolutt IKKE å sitte på noen som helst fasit, men for oss var det viktig da vi skulle velge navn til vårt barn, at navnet skulle være enkelt, både å uttale og skrive. Samtidig var vi opptatt av at barnet skulle kunne kle navnet også som voksen - et navn som passet både på et barn og på en voksen. Og vi endte opp med et to-stavelses navn, og barnet har ett etternavn, også det med to stavelser.

 

Hadde vært veldig gøy om mange tok seg tid til å svare - ikke for at jeg skal si at noe verken er rett eller galt - jeg er rett og slett bare nysgjerrig på folks begrunnelser for valg!

[Gjest ronja røverdatter]

I og med at vi bor i utlandet var det viktig for oss at navnet lot seg uttale og skrive på forskjellige språk. Det kunne godt være et norsk navn bare det kunne uttales på andre språk enn norsk.

 

Rent bortsett fra det, valgte vi navnet fordi vi syntes det var fint. Og det var egentlig det det viktigste. At det skulle være enkelt å skrive, var aldri med i vurderingen, men et navn med stumme h-er og andre slike ting, ville aldri vært aktuelt her i huset.

 

Hun fikk kun et etternavn fordi vi ikke ville at hun skulle få for langt navn, når hun blir større kan hun selv velge om hun vil ha mitt i tillegg.

 

Om navnene passer sammen har aldri vært noe vi har tenkt så mye på, kanskje ubevisst. Men hadde tulla fått et enkeltnavn istedenfor dobbeltnavn, hadde hun kanskje fått dobbelt etternavn.

[ale.con]

Vi har et relativt vanlig, veldig norsk etternavn. Ikke sen-navn, og bare et da de passet usedvanlig dårlig sammen.

Vi ville at våre barn skulle være alene om navnet sitt. (For og etternavn)

Tror f.eks. at det fins flere Anna Berg og Thomas Bråten.

Syns også det blir veldig stilkrasj med F.eks. Isabella Bråten

Vi valgte lite brukte norske navn. Og sevfølgelig de finest i verden :-)

[plass'n]

Klikk på Navngeuiden til venstre, og du finner en rekke artikler om navn, bl.a Tips til valg av navn

http://www.dinbaby.com/felles/bryllup_og_daap/tips_til_valg_av_navn

[Gjest]

Jeg er 19 år, og dersom jeg tar alderen min i betraktning "burde" jeg vel egentlig ha valgt noe litt sånn klissete amerikansk nymotens såpeopera-navn. Heldigvis dumpet jeg innom denne Navnedebatten, og i løpet av de årene jeg har vært her inne, har jeg forandret navnesmak totalt. Og det priser jeg meg lykkelig over den dag i dag.

 

Jeg tenkte en hel del på navn gjennom graviditeten. Var innom mange navn, og for meg er det viktig at mitt barns navn er klassisk, internasjonalt, ikke toppliste navn og det jeg anser som "stødig" og feminint/maskulint (avhenger av kjønn). Jeg styrer også unna kallenavn-navn/kortformer av andre navn (Kine, Mille osv). og typiske korte -a navn annenhver jente har om dagen. Ville heller ikke ha noe veldig bibelsk eller norrønt navn.

 

Ellers synes jeg navnet hennes står fint til mitt flotte -gaard etternavn, og det var også oppkalling med i bildet som spilte en avgjørende rolle da vi egentlig i utgangspunktet aldri ble enige. Skal likevel understreke at jeg vet om vakrere navn enn min datter. Betydningen er også flott, og ble egentlig bare en "bonus". :-).

 

[Miranda C]

Jeg syns ikke det spiller så stor rolle, så lenge det ikke blir helt kræsj.

 

Jeg er veldig glad i navn som jessica, melissa, sienna, men til et vanlig norsk -sen etternavn passer det ikke alltid like bra.

Men, alt kler den smukke;o)

[Blomstersara]

Jeg har ikke valgt selv enda siden jeg ikke har barn. Men kommer helt sikkert til å vri hjernen i alle mulige retninger for at det skal bli perfekt når det blir. Man er da ikke navne entusiast for ingenting!

 

Det jeg vet til nå er at; for meg kommer vi til å velge et norskt fornavn siden vi begge har typisk norske etternavn ( ikke -sen), som jeg syns er veldig vakre. Barna kommer også til å få begge våre. Syns det er fint at de skal være en kombinasjon av foreldrene. Og siden navnet blir såpass langt allerede med to etternavn, kommer det til å bli ett enkelt fornavn. Mest sannsynlig to eller maks tre stavelser.

Jeg syns oppkalling er en veldig vakker ting å gjøre, men ikke for en hver pris. Hadde ikke villet ofre at barnet skulle få et fint navn bare for at det MÅ være oppkalling.