Mannen har vært utro i 15 mnd

[Meg og bøllegutta!!]

Etter 1 langt år hvor jeg har mistenkt at han har hatt ei på si har mannen nå flytta ut. Det har vært myyyye rør dette året og det har vært veldig slitsomt. han har fortsatt ikke innrømmet det, men jeg vet det er sant for det er flere andre som vet det.

 

Jeg har jo forbredt meg på dette gjennom et helt år, men akkurat nå syns jeg det her er helt for jævlig. Vi har 2 små gutter i barnehagealder og han har 2 barn fra før også......Han er 15 år eldre enn meg ( jeg er 29) så han burde lissom ha klart å falle til ro her i livet.

 

år han flytta påsto han fortsatt at det ikke var noen andre og at han bare ikke var nok glad i meg lenger..................han har jugd så sinnsykt mye dette året at jeg trodde ikke det var mulig....................

 

Off...... måtte bare få tømt ut litt her for nå renner det bare over snart!!!!

[Ugl@]

Tror enkelte menn aldri blir helt skikkelig voksne. Trist når sånt skjer, det er utrolig dårlig gjort. Men får håpe du får det bedre nå, for det er verre å leve i usikkerheta om ikke annet.

[Meg og bøllegutta!!]

ja det er grusomt å leve med den usikkerheten, og jeg er glad jeg er ferdig med den. men det er så trist uansett. Livet blir lissom ikke slik jeg hadde tenkt, og jeg føler meg så mislykka fordi ikke fikk det til å funke som familie................akkurat nå syns jeg bare alt er dritt!!

[Verbena]

Det er trist og tøft akkurat nå. Men tenk så godt du får det uten han og all usikkerheten han tilfører livet ditt. Det er lov å føle at man er mislykket siden man ikke fikk familien til å fungere, vi er mange som har vært der selv og som vet at det er en fase man bare må igjennom. Du er tøff og sterk og det er han som har tapt her, ikke du!

 

Lykke til! Dette vil nok vise seg å være en positiv ting i det lange løp. Alt ordner seg for snille jenter vet du ;-)

 

Klem

[Bunnies by night]

Nå går det bare en vei "meg og bøllegutta!!" og det er oppover:)

 

Du kommer til å føle at du får mer energi når du nå kommer i orden! Fryktelig slitsomt å ha det slik du har hatt det det siste året (det vet jeg alt om). Det som plaget meg var at sønnen vår ikke skulle få vokse opp i en kjernefamilie slik jeg selv er - at jeg ikke kan gi han en slik barndom og et slikt familieliv. Men vet du - når ting er som de er så kan man faktisk ikke trykke seg ned med slike tanker. Da må man gjøre det beste ut av det:) Du kommer til å føle at det er verdt det om kort tid!

 

Lykke til

[Meg og bøllegutta!!]

Takk for fint svar : ) Jeg føler at jeg på en måte har vært gjennom det verste med dette året for det har vært myyye usikkerhet. Han har vært utro på verst tenkelig måte. Og det har vært utrolig mye juging.

 

Jeg føler som du følte at det plager meg at ungene ikke får denne kjernefamilien og jeg føler meg på en måte dårligere enn de andre som får familielivet til å fungere. Jeg vet det ikke er min skyld at det ikke funka, men alllikevel.

 

Tror du virkelig jeg raskt kommer til å føle at det er verdt det og at jeg virkelig kan se lysere på ting?? Hvor lang tid tok det før du følte at du hadde det bra?

[lille sprelle]

Få deg barnevakt, hyl deg ferdig og ta tak i resten av ditt liv!

 

Lykke til!

[Bunnies by night]

Jeg tror at det hjalp når jeg innså at ja, jeg hadde drømt om en velfungerende kjernefamilie, og det er lov å drømme om det. Men sånn er ikke realiteten, så slik kan jeg faktisk ikke tenke. Kan ikke gå å gråte over noe som aldri kunne blitt! Det eneste jeg da kunne angret på var at jeg møtte exsamboeren min, og det kan jeg jo ikke - for jeg ville gjort akkurat det samme valget igjen bare for å få den nydelige sønnen vår:)

 

Det er lov å gå gjennom en slags sorg over at man ikke kan tilby barnet sitt en kjernefamilie, men jeg tror at når hverdagen som alenemor er kommet i gang - og du slipper å tenke på løgn og svik (noe som er energistjeler nummer 1) så vil du storkose deg og vite at du har gjort det beste du kunne i den situasjonen du var i:)

 

Det tok meg vel et par måneder før jeg var ute av kneika:) Men da hadde jeg jo vært i kneika en stund - før jeg faktisk tok tak i meg selv og gikk ut av forholdet. Ta en dag om gangen, fokuser på det positive og skap gode og trygge rammer for gutta dine:)

 

 

[solei]

DU er IKKE mislykka, men HAN. Sånn følte jeg det og den gang min eks var utro. Men heldigvis holdt jeg tunga rett i munnen og forlot han på dagen. Og jeg hadde glatt gjort det igjen. Jeg er monogam og krever det 100% av min mann!