Snufs... pusen min døde

[Mammahjertet <3]

Onsdag denne uka fant jeg den ene pusen min påkjørt og død. Jeg har bare grått og tuta helt siden da og følt meg ordentlig deppa.

 

Er bekymret for at det kan virke inn på jenta i magen min. Har hørt om folk som har født for tidlig etter at de har sørga veldig over noen. Kanskje noen tenker at dette "bare" er en katt. Men for oss var dette et familiemedlem. Og en mer kosete mammagutt av en katt har jeg aldri før møtt på...

 

*snufs*

 

Skal tro om dette kan være skadelig for lille prinsessa i magen??

[♡ Love ♡]

Det var trist å høre, vet hvordan du har det. Mistet selv katten min sist jeg var gravid (ca.30uker), var også et familiemedlem for oss og gråt i flere uker etterpå. Er nok ikke skadelig for prinsessa di i magen, men hun reagerer helt sikkert på at mor er lei seg.

[Venter tvillinger Januar13]

Ysj da så leit

Katt er ikke bare en katt.. Har 2katter selv og de er som ungene mine..

Hatt mange katter før og når de ble borte så var jeg helt knust i flere uker..

mange sier det er bare en katt som du sier og at det bare er og skaffe seg en ny en...men det er det ikke..

 

bebisen har nok det bra ser du,men merker nok at mamman sin er lei seg ja...

[lillerosin87]

Så leit. Føler med deg!

 

Dette er mitt verste mareritt.. Vet ikke hvordan jeg skulle ha kommet meg igjennom det om det skjedde med en av mine nå mens jeg er gravid enda.. Er fortsatt trist å tenke på monsemannen vår som ble påkjørt i 2008.. De er virkelig som familie! Ser på mine som mine barn. Gjør alt for dem.

 

Prinsessa di klarer seg nok helt fint da. Tenk på alle de som tuter og er lei seg for absolutt alt bare pga hormonene som raser rundt, og de går det jo helt fint med. Bare gjør akkurat det kroppen din føler for. Å prøve å være blid og late som ingenting er ihvertfall ikke bra..

[Mammahjertet <3]

Jeg håper du har rett i at hun ikke tar noen skade av dette. Skrekken er liksom hvis fødselen skulle startet nå som jeg er 25 uker på vei(25+1).

 

Tror nok jeg kommer til å gråte i flere uker jeg også. Huff, å miste dyr er bare helt fælt altså. Takk for omtanken.

[Mammahjertet <3]

Ja de blir som fullverdige familiemedlemmer. Har to stykker til og de har jeg heldigvis fått på reflekshalsbånd. Alle er selvsagt kastrert. Denne minstemann som ble påkjørt nektet plent å bruke reflekshalsbånd. Rev av seg halsbåndet på 5 minutt. Har bebreida meg selv litt for at jeg ikke bare øvde med han hver dag. Tenk om bilen hadde sett han bedre da liksom... Er ikke det typisk å tenke "hva om".

 

Gi kattene dine en kos fra meg. De er heldige som bor hos en ordentlig katte-elsker.

 

Satser på at lille jenta mi har det bra. Gleder meg til å treffe henne til sommeren

[Mammahjertet <3]

Ja det er sant det du sier. Mange går jo rundt og gråter pga hormoner og alt. Der har jeg sluppet ganske billig unna. Tror jeg skal følge magefølelsen og gråte i vei når det trengs. Savn og sorg er jo bare den verste følelsen. Blir som en gigantisk klump hvis en ikke får det ut.

 

Synd at du også mistet en pus. Han levde sikkert som en greve hos deg. Jeg også gjør alt for pusene mine. Har to til, men denne minstemann var den kontaktsøkende koseklumpen av de. De to andre er jeg like glad i selvsagt, men de er ganske sære og vil ikke koses så mye med og slikt. Savner denne veldig spesielle katten.

 

Takk for omtanken!

 

 

[Frøken Lillan]

Det er ikke "bare en katt" som er veldig enkelt for andre å si.

 

Jeg mistet min 3 katt nå i høst. Den ble skremt av nabohunden og løp rett i en bil her.. Fant han død, og det var helt forferdelig.

 

Den forrige ble tatt ett år tidligere, den lå halvdød på trappen og hylte, så den måtte jeg kjøre tre kvarter avsted til dyrlege 23.00 på en søndag. Avlivde den, og enda så vondt den hadde så prøvde den å gni ansiktet sitt inntil mitt..

 

Jeg kan desverre ikke komme med noen nyttige råd ang prinsessen i magen, men det står jo rundt om at det ikke alltid er like bra å sørge over lengre tid, men hva annet kan en gjøre ? Får bare bre over deg positive minner og tanker så går det nok over av seg selv.

 

Jeg har forresten gått til anskaffelse av hunder, etter så mange såre stunder etter påkjørte katter. Ikke det samme, men mye glede !

[Gjest poäng]

Så trist! Kondolerer. Min pus døde også nylig, nå er det en måned siden. Men hun døde av alderdom og var klar for døden etter et langt og godt liv.

Selv om jeg savner henne noe fryktelig (hadde henne i 14 år, fra nyfødt kattunge til gammel pusedame) så hjelper det på å vite at hun døde av naturlige årsaker. Og nå er hun i kattehimmelen, hvor musene og fuglene florerer. Der er din pus også nå, han er uskadd og lykkelig, han jager mus og fugler og gleder seg til han få treffe deg igjen. For en dag vil du treffe pusegutten din igjen =)

 

Tror nok ikke prinsessa i magen lider noen nød. Prinsen i magen min sparker og trives, selv om jeg har sørget mye etter pusen min døde.

[Mammahjertet <3]

Ja hunder kan en i hvert fall ha i bånd. En har mer kontroll der. Skjønner at du er skeptisk til å skaffe ny katt når du har mistet tre stykker. Klart prøvde pusen å gni ansiktet sitt mot deg. Det var noe som ga den trygghet. Jeg er sikker på at alle pusene dine har hatt det kjempegodt hos deg.

 

Kos deg med hundene dine. Det er jo skjønne dyr det også. Men jeg er katte elsker deluxe, så det blir nok puser for meg fremover. Drømmen er at jeg og min kjære kjøper et annet hus enda litt lenger fra veien. Det blir tryggere både for barn og puser.

 

God helg til deg og takk til deg også for omtanken.

[Mammahjertet <3]

Huff, det var trist med pusen din. Det var bra at hun hadde hatt et langt og godt liv sammen med deg! Men jeg skjønner at savnet er vondt likevel. Det er liksom det med vanen å ha de der og personlighetene deres. For alle dyr er jo forskjellige. Og fy så tomt det blir første tiden. Håper du skaffer deg en ny pus etter hvert

 

I dag tidlig er første helgen på lang tid jeg ikke har våknet av lille pusen gikk helt amok av glede i det jeg stod opp(han rakk å bli 8 mnd). Fikk han komme opp i senga så skulle han helst ligge helt tett mot ansiktet mitt. Han malte så høyt at det var umulig å sovne igjen.

 

Godt at prinsen din sparker og koser seg i magen din. Det er en fin tid vi går inn i med tanke på det nye mennesket vi skal bli kjent med snart Lykke til!

 

 

 

 

[Linn2007]

Jeg var mye lei meg sist jeg var gravid og var engstelig for babyen min, men hun har vært veldig tilfreds og rolig helt fra dag en :-) Ikke noe som tyder på at hun har tatt skade av mine sorger :-)