Så ufattelig TRIST..

[Anonym bruker]

Jeg hadde en tøff og vanskelig fødsel, det gikk hele to dager før jeg fikk se mitt under..

I den tiden ble det tatt bilder, bilder som var utrolig viktig for meg. Da jeg ikke hadde mulighet til å være tilstede da de ble tatt.

Etter noen dager blir alle de fine bildene av mitt vakkre vidunder slettet. Nei det var ikke jeg som slettet de. I dag er jeg så lei meg, sitter bare å gråter fordi jeg kan aldri få fler barn, og ikke får jeg se mitt vidunder i tiden den kom til verden. Da vidunderet ble veid og alt det der.

Sitter og skriver i en "da du var liten" bok, og der bes om de første bildene, men jeg har ikke de lengere. Aldri får jeg de igjen heller...Hjertet mitt er i 1000 stykker, gud hvor trist...Det er et stort hull i mitt hjerte..

[Anonym bruker]

Det var jo bare bilder, du har jo forsatt babyen din.

[Anonym bruker]

Ble de slettet fra data eller minnekort? Det skal være mulig å få de frem igjen, er noen firmaer som gjør slikt mot en liten sum.. Og det kan jo være verdt å prøve det... Er jo trist om de er tapt for alltid, men da har du hvertfall prøvd.

[blond]

Hvor ble de slettet fra? Hvis de ligger på harddisken kan du få dem tilbake.

[Anonym bruker]

Uff, så trist HI!

Men jeg mener også å ha hørt at det går an å finne tilbake til bildene som har blitt slettet. Prøv å finn ut av det, så skal du se du får bildene tilbake:)

[Anonym bruker]

takk kjære damer:) jeg er ikke helt blond da heller (ikke ille ment blond). De ble dessverre sletter fra minnbrikken. Og ja jeg er i kontakt med et firma som driv med slike ting. Men dessverre så er de tapt for alltid.

 

Ja babyen har jeg for alltid, men da man ikke har vært gjennom det jeg var gjennom. Så sier man ikke slik som du over her. Jo det er ufattelig trist. Det kan hende det bare var bilder, men det er noe som du ALDRI for tilbake. Det var jo ikke en normal fødsel heller, det ble hasteks. Jeg fikk kun min babyes ansikt inn mot mitt. Etter det var det bare kaoes. SÅ jo de bildene ønsker jeg sterkt tilbake...

 

HI

[blond]

Haha..! Jammen godt du ikke er meg!

 

Skjønner godt at du er lei deg for dette. :-(

[Anonym bruker]

jeg forstår deg godt jeg. Jeg hadde samme kjøret men jeg gikk "bare" glipp av barnets første 14 timer... Mannen min tok noen bilder, emn langt fra nok. Jeg synes det er ufattelig trist å ikke være den som valgte ut de første klærne, ikke den som sov med ham den første natten, ikke fikk ammet han i søvn hvis han var tørst osv... Man blir frarøvet starten av forholdet, når alle ting er 100% ferske, og får til gjengjeld mange tusen tapte minner..

 

Hvis man har den aller første tiden med barnet sitt, så tenker man sikkert ikke stort større over det, og har de samme følelsene som jeg hadde den andre dagen i barnets liv. Men når man ikke får den tiden, så stikker det hardt i hjertet, og man lurer på HVA man gikk glipp av, selvom det sikkert ikke er så mye som man fantaserer og tror.

[Anonym bruker]

21:42 så sant som skrevet. Akkurat slik har jeg det. Om det så går litt bedre til tider, og andre tider ikke. Så er det alltid starten på livet sammen som slår hardt i hjerteroten. Den får vi aldri sammen. Ikke får jeg oppleve det med neste barn. Den følelsen kommer jeg aldri til å få. Og når det blir så revet fra deg, så rivner hele kroppen og hjertet går i 1000 stykker.

 

Jeg var i slik gledesrus for å få babyen lagt til meg, og at det det kunne begynne å suge...Men, ingen av disse tingene skjedde. Ja det er ufattelig trist...

 

Hi