Snart 3 år - men blir så fryktelig sinna

[♥Spirevipp♥]

Heisann.

Jeg håper noen her inne kan hjelpe meg litt. Jeg har en gutt som straks fyller 3 år. Han er stor sett blid og fornøyd, men de gangene han blir sinna så sparker han og slår og hyler...jeg blir så sliten, så sliten og vet ikke mine arme råd.

 

Det hender jeg mister all tålmodighet og skriker til ungen, noe som får det til å knuse meg innvendig. Jeg vil ikke være en sånn mor. Husker selv fra min egen barndom at jeg var livredd min egen mor, og klatret opp på skapet for at hun ikke skulle få tak i meg. Jeg var da litt eldre enn det min sønn er, men jeg VIL ikke være sånn som henne.

 

Vi prøver med avledning, få han til å tenke på noe annet...men han forsvinner nesten i en "sinna-transe" som vi kaller det. Helt umulig å få kontakt med han.

 

Dette skjer stort sett når han er trøtt og sliten, noe jeg forstår veldig godt. Hva kan vi gjøre for å få det bedre?

 

Finnes det en bruksanvisning der ute???

 

Er redd for at guttungen har arvet mitt temperament. Det værste jeg vet er når jeg blir sinna på han, heldigvis har pappan og jeg klart å løse dette god sammen. Han overtar når jeg føler jeg mister kontrollen og omvendt.

 

Jeg ønsker hjelp både for meg, for å kunne vite hvordan jeg skal beherske meg når jeg kjenner tålmodigheten nærmer seg slutt. Og jeg trenger råd til hva vi kan gjøre for å få han ut av disse transene.

 

Stort sett blir han sånn når vi sier nei til han.

 

Hjeeeeelp!

[camosilla]

Vet du hva? Akkuratt sånn er min sønn også, og han er litt over to år. Har et forferdelig temperament, og jeg får så vondt av han for jeg vet hvordan det er å være så sint. Han har nok arvet det av meg - mamma sier jeg var akkuratt lik når jeg var liten.

Vi får heller ikke prata til han, det når ikke fram i det hele tatt. Hører ikke hva vi sier, bare har et volsomt raseriutbrudd. Lar han skrike ferdig det værste vi, og prøver å prate til han ettervert. Passer på så han ikke skader seg, for man vet jo ikke hva de finner på i sånne situasjoner.

 

Vanskelig å vite hva man skal gjøre, kanskje noen andre har noen gode råd også? men uansett Ikke le av han, for det husker jeg mine foreldre gjorde noen ganger, og da ble jeg bare enda sintere.

Lykke til