Alene mamma

[Anonym bruker]

Er seks uker på vei nå,og kjenner godt hormonene vokse :S Veldig slitsomt å gå alene igjennom dette,unner ikke det for noen.Jeg klarte å bli gravid med en fra New York som jeg hadde blitt kjent med her i Norge.Vi snakket i en mnd hver dag på internett før jeg bestemte meg for å dra å besøke han.Han hadde mast hver dag på meg at jeg skulle komme og det gjorde jeg.Vi snakket mye om at begge ønsket barn,og han begynte å si at ja jeg skal få deg gravid og jeg har bare 10 dager.Så dum jeg var så falt jeg for den.Ting gikk ikke så smooth hele tiden når jeg var der nede,og vi var uenige om ting for det meste.Men når jeg dro tilbake så fant jeg ut etter 2 uker at jeg var gravid :S Fikk sjokk,men har bestemt meg for å beholde det.Fortalte han nyhetene og han FRIKET fullstendig ut.Jeg skulle fjerne det med en gang.Det var egoistisk av meg å beholde barnet pågrunn av situasjonen.Jeg har gråtet mye i det siste,er langt nede i kjelleren.Føler jeg gjør noe galt,gjør jeg det??Jeg forstår meg bare ikke på mannfolk..hvordan kan de være så kalde å si at vi skal kvitte oss med barnet som vokser inni meg,hæææ??

[Anonym bruker]

Han gikk jo inn for det, så han fikk igrunn bare det han ba om selv. Så om noen er egoist her så er det bf, ikke deg.

 

Det er dessverre slik at de fleste menn ikke klarer å ha noen følelse for/med hvordan det er for oss som er gravide. De kjenner ikke på kroppen hvordan den forandrer seg, og at det er liv der inne. Og så agerer de utifra det.

 

Du gjør overhodet ikke noe galt. Tvert om så tar du jo ansvar for din situasjon Selv om det kan være tøft å ikke ha noen å dele dette med i hverdagen, så vil du se at det blir lettere etterhvert Noen fedre snur jo også om etter at det verste sjokket har lagt seg, men ikke alle.

 

Selv er jeg gravid med en som var den som faktisk ville ha barn. Men enda det var han som ville ha barn, så forlot han oss altså pga at jeg ikke ville ta abort. Tragisk nok. En kan visst aldri være trygg uansett hva som er utgangspunktet.

 

Det som derimot er helt sikkert er at det er en fantastisk gave å bære frem et barn, og det er aldri feil å velge å bære frem det livet man har skapt Om bf bare trykker deg ned, så får du heller holde han på avstand så du slipper den belastningen til enhver tid.

 

Du får trøste deg med at det er helt vanlig at mange menn reagerer som bf i ditt tilfelle. Det er dem som handler galt ikke oss.

 

[Anonym bruker]

Nei livet er ikke alltid lett Så trist å høre at det var han som ville ha barn,og det er han som ba deg ta abort :S De får vel panikk og vet vel ikke helt hva de vil når det faktisk skjer.Men de er ikke ekte "mannfolk" i mine øyne.Jeg har tenkt å gjennomføre dette selv om det blir tøft.Han orket ikke mer siden jeg ikke tok abort.Så jeg velger å konsentrere om meg selv og du gjør det samme Vi får støtte oss til hverandre !!