"Miljøangst"??

[lilletjukka ;o)]

Er det noen som har opplevd at de er mer bekymret for miljøet og planeten nå etter at dere ble gravide?

Innimellom får jeg neste følelse av angst for at verden holder på å gå under, men føler meg så maktesløs.

 

Andre som deler lignende følelser?

[Snartmamma10L2<3*har født*]

ja! hehe.. det er nesten litt komisk, men etter jeg fikk sønnen min for 2 år siden, så ble jeg kjempe redd for at f.eks en meteor skulle kræsje ned og forårsake utryddning. Eller at sola plutselig skulle finne på å eksplodere eller slukke..

Andre ting jeg ble redd for og som blusser opp igjen nå som jeg er gravid er frykt for jagerfly (som det er spesielt mye av her i Trondheim) Jeg får helt noia hver gang et sånn høylydt fly flyr forbi (det henger nok igjen etter 11.sept, og etter å ha sett for mye plain crash investigation på discovery channel )

 

Det er sikkert beskyttelsesinnstinktet som tar litt overhånd til tider, samboeren min bare ler av meg da

[Hjertelyd & Knøtteline]

Ja da, kan melde fra om full bekymring fra kokohjørnet mitt!

 

Da det snødde så forferdelig mye i februar satt ejg og leste "En tid for alt" av Karl-Ove Knausgård som bl.a. har en fryktelig trist historie fra syndefloden hvor en liten baby dør (alle dør jo, det er vel konseptet med syndefloden, men dere vet hvordan det er å lese om små barn og babyer...). Der satt jeg da, hormonell og gravid og så ut vinduet på denne snøen som det bare kom mer og mer og mer av.... Jeg har seriøst ikke et religiøst bein i kroppen, men i en liten time der var jeg sikker på at det var syndefloden som kom og at innen knøttet ble født ville vi alle være druknet. Ja da, det er så kokko som det høres ut som. Ingen har vel vært gladere enn meg for våren!

 

Miljønyheter i avisene har jeg droppet å lese. Det blir for sterke saker når jeg tross alt flipper av skjønnlitteratur.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hehehehe, takker for en god latter! Og det mener jeg på den mest helhjertede måten!! Vi blir så rare når vi har lite knøtt i magen, altså!! Her i huset har det gått mer i gråting over ingenting...i går ble jeg dødslei meg fordi mamma hadde bakt brød, og hun spurte om jeg ville ha med meg hjem...og jeg følte at det ble ikke det samme som å spise hos henne, men hun hadde ikke brunost...så jeg sa nei....og grååååt i bilen på vei hjem! HAHAHAHAHA!!!!!

 

Det er jo egentlig hysterisk morsomt når man tenker over det, og jeg kjenner jeg blir veldig takknemlig for at sambo står ut, og bare trøster meg i stedet for å bli sur eller lei ;-)