Engstelse...

[Plutten ~Fødeklar~]

Jeg er førstegangs, men trodde jeg visste sånn nogenlunde hva jeg gikk til da vi forsøkte å bli gravide (er bare 4 uker+2), forskjellige symptomer o.l. har jeg lest en del om og selv om det sikkert er mye som kommer til å overraske så er det en ting jeg gjerne skulle ha visst om på forhånd. Og det er frykten, ikke frykten for å føde (har ikke kommet så langt enda), men frykten for at noe skal gå galt.... Jeg fant ut at jeg var gravid bare for et par dager siden, men allerede er jeg så glad i den lille personen inni meg. Jeg er sykepleier av yrke, og av en eller annen grunn lærte vi nesten bare om det unormale som kunne skje ved graviditeter, vi snuste selvfølgelig på det normale også, men hovedfokus var alt som kunne gå galt! Nå kjenner jeg at skuldrene er limt fast oppunder øra, og jeg klarer ikke å få de ned. Det er helt sikkert ikke sunt for fosteret at jeg stresser slik, jeg prøver å lese og det meste er jo oppmuntrende, men er det noe annet jeg kan gjøre for å slappe litt mer av? Jeg går turer, men da får jeg bare masse tid til å tenke. Hehe. I tillegg har jeg tatt ibux og otrivin (riktignok bare en gang hver før jeg fant ut at jeg var gravid, men definitivt etter at jeg ble det), og det hjelper jo ikke på at jeg tenker på om jeg kan ha gjort noe som fører til en avt. abort.

Puh. Det var godt å få ut.. Mannen min er verdens snilleste, og noe mer fornuftig på dette enn meg, tar det veldig med ro. Men akkurat nå føler jeg at jeg ikke trenger at han sier "det går nok bra, man kan jo ikke tenke slik da" en gang til.. Det er dessverre ikke en bryter jeg bare kan skru av, isåfall hadde jeg gjort det idet disse teite tankene kom.

[gakkeliten]

Det er nok mange som sliter med sånne tanker, også gjerne igjennom hele svangerskapet...

Men hvis du prøver å fokusere på gleden hver eneste gang bekymringene dine ankommer hjernelappen - kan du kanskje holde dem i sjakk?

Husk at positive tanker får kroppen til å slappe av - og når kroppen slapper av, er det større sansynlighet for at alt går slik det skal gå.

 

Husk også på at du ikke er herre over disse tingene, skjer de - ja, så må de nesten få skje... Det er ikke så mye vi kan gjøre med det, annet enn å stille med et godt utganspunkt - en sunn og gla mor som tar vare på seg selv på alle måter.

 

Lykke til!

 

Stor klem

[Mammafugl]

Det er som gakkeliten sier, mange sliter med sånne tanker - i større og mindre grad. Særlig til å begynne med, er min erfaring.

 

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver og har gjort meg noen tanker om hvorfor det blir sånn og hva jeg kan gjøre med det.

 

Jeg har en liten fra før og er nå på gang igjen. Første gangen begynte jeg å blø bare kort tid etter at jeg oppdaget at jeg var gravid. Fortvilelsen var helt enorm, selv om det var helt nytt. Det viste seg å gå godt, men engstelsen satt fast og jeg syns det var slitsomt å gå gravid, var mye engstelig.

 

Denne gangen har det ikke vært spor av blod, men engstelsen er der like fullt. Jeg har lite plager, men er småkvalm og veeeeeldig trøtt hele tiden, noe jeg tror går ut over humøret. Hormonforandringene gjør jo også sitt for det alminnelige velværet.

 

Mitt beste råd er å forsøke å fortrenge vonde tanker med gode. Vær litt dronning, slapp av, sov godt og tenk fine tanker. Jeg har lagd meg en scenario som jeg drar frem når det blir vanskelig. Jeg ser for meg familien samlet, på seilbåtferie i Hellas. Fred og ro og småbrune kropper som kan bade så mye de vil. Unger som plasker i vannet, spruter vann på far og hviiiner av fryd. Også spinner jeg videre på det.

 

Typisk dagdrømmer, men det fungerer utrolig godt!

 

Masse lykke til!

 

 

[heldigesnart4barnsmamma]

Heisann!

 

Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver! Sambo e heldigvis rolig og tar det hele med knusende ro, en super støtte i alle "bekymrings" utblåsningene mine! Når jeg sitter og grubler og alle de negative tankene kommer, prøver jeg å hente meg inn igjen. Minner meg selv på alle de positive tingene som feks at det er jo ingen tegn på at noe er galt. Det er jo størst sjanse for at det går bra! For hver dag som går er vi nærmere og nærmere målet )

 

Tror det er helt normalt å bekymre seg! Dersom du bruker all din tid og energi på dette, og aldri får pause fra tankene, foreslår jeg at du skaffer deg en tidlig UL.....

 

Lykke til videre! Blir spennende å følge dere videre!

Klem

[Mamma`N]

kjenner meg litt igjen ja..

men det er noe med det at vi mennesker kan ikke kontrollere alt. istedet bruker vi masse energi og tanker på tenk om.....det tømmer en for krefter en vakker dag.

godt at ting går sin gang uansett hva det er. alt ordner seg til slutt uansett.

 

ikke meningen å virke kynisk for jeg vet SÅ godt hva du snakker om:)

masse lykke til;)

[Plutten ~Fødeklar~]

Tusen takk for gode svar! Føler at det hjelper godt, bare det å vite at man ikke er "unormal" siden man bekymrer seg.