1åring som har ett veldig temperament! HJELP!

[Anonym bruker]

Jenta mi på 13 mnd er så suttrete om dagen. Hun hyler om hun ikke får dt som hun vil og er generelt i dårlig humør. Jeg går hjemme med henne,om vet at hun har dt bra.

 

Er mye ute,drar på tur osv. Men hun er potte sur! Hva skjer?

[eplejente]

Hei

Gutten min er også 13 mnd :-) Og vi hadde en sånn periode for en ukes tid siden, han var så sur og ble sint for hver lille ting. Han sov også veldig dårlig om natta. Men, så tenkte vi at dette må vi gjøre noe med, for han har det jo egentlig bra, så det må jo være noe vi kan gjøre bedre. Vi ble "strengere", med det mener jeg at til nå hadde jeg alltid latt han bestemme. F.eks vis han skulle sette seg i vogna, men ikke ville, så sa jeg ok, da bærer jeg deg på den ene armen og tar vogna i den andre (utrolig slitsomt, men hva gjør vi vel ikke for å tilfredstille våre barn...) Men da vi bestemte oss for at vi måtte ta affære, så satte jeg han altså i vogna, selv om han ikke ville, og så gråter han i noen sekunder før han roer seg og finner ut at det egentlig er fint å sitte der. Det er disse småtingene jeg fant ut at faktisk hjelper å være mer konsekvent. Jeg har latt han styre litt for mye, og det tror jeg resulterte i en slags forvirrelse hos han. Vi må faktisk føre dem, og ikke omvendt. Det er jo tross alt vi som skal lære dem hvordan det er å leve, og der har vi foreldre mye mer erfaring ;-) Nå vet jeg ingenting om hvordan dere gjør ting hjemme, men mitt tips er å stoppe opp litt å tenke over hva som kan være i ubalanse. Eller for alt en vet kan det jo bare hende det er en "sånn periode" som går over. Lykke til ihvertfall!

[Lemonia]

Sånn er gutten min (nå 16 mnd) også i perioder. Det var verst rundt 12 mnd og er mye bedre nå. Vi har alltid vært konsekvente når det gjelder hva han får og ikke får lov til, men de er jo i en alder hvor de vil teste grenser. I tillegg er det ganske frustererende for dem å ikke få kommunisert alt de har inni seg, så da kan det gjerne komme ut i form av sutring og skriking. Vi får bare passe på å ikke gi etter, og det går over. :-)

[Grateful mom]

Slik hadde vi det også en periode i den alderen. Slo seg fullstendig vrang og sparket og vrei seg i armene mine om hun ikke fikk det slik hun ville. Så begynte jeg å snakke litt annerledes til henne, litt mindre dulling og mer korte og klare beskjeder. Hvis hun ikke gjorde som jeg ville sa jeg bare at jo, nå skal vi spise, eller nå skal vi på tur, nå skal xx sitte i vogna si osv. I tillegg begynte jeg å forberede henne på alt mulig, altså gi beskjed om ting en stund før vi skulle gjøre det, kanskje et par ganger, sånn at det ikke kom som en bombe på henne.

Så gikk det over etter noen uker, og hun var verdens blideste unge igjen.

 

Men selvsagt, ups and downs har vi på alle områder, og nå er hun snart 2.. Nå kan hun uttrykke seg på andre måter og det hjelper godt.