En hyllest til mannen

[Gjest]

Nå er jeg så heldig å ha en samboer som er helt i hundre over svangerskapet. Dette er vårt første barn, og alt er ganske nytt (og ikke minst litt skummelt). Jeg har tatt imot nyheten med litt blandet reaksjon, først litt sjokk, deretter tårer, for så å begynne å glede meg Nå er alt egentlig bare fryd og gammen, jeg gleder meg, og har greid å legge fra meg de største bekymringene. Jeg skylder mannen min alt. Da jeg kom med graviditetstesten ble han kjempeglad, han har hele tiden støttet meg, hørt på mine bekymringer og plager. Og så har han ikke minst holdt ut med meg disse ukene hvor humørsvingningene nesten har tatt knekken på meg. Han viser sånn en oppriktig glede over barnet, involverer seg, blir med på kontroller og er med og kjøper utstyr. Hans iver smitter over på meg, og sammen gleder vi oss veldig til den lille kommer. Jeg prøver å takke ham hver dag, for at han gjør en så god jobb. For at han støtter meg, og ikke minst holder ut sinneutbrudd, fortvilelsestårer og lykkelig skravlehøne om hverandre.

 

Jeg elsker deg kjære! Tusen takk for at du er akkurat den du er!

[Bea80 & Gullgutten]

For en flott mann du har Ta godt vare på han