Noen unge mødre/aspirerende mødre mellom 17-20 her?

[minitromsø <3 Odinn <3]

hei hei

var selv 16 da jeg fikk min første, å er nå 22 å venter nr 2 i juli angrer ikke i det hele tatt at jeg behold gutten min da jeg fant ut t jeg vr gravid som 15 åring. men angrer på at jeg ikke har fulført skole.. er i dag uten jobb, og går på aap via nav.. ikke mye å skryte av.. men, jeg å samboer har kjøpt hus, eier bil å har alikevell grei nok inntekt, selv om kanskje den ville vært bedre om jeg hadde vært i jobb. håpe er å komme meg i utdanning til neste år, før vi igjen planlegger en liten til

[Carina_92]

wow høres flott ut! =D

vi jobber iherdig med det å bli gravide å håper på et positivt resultat i begynelsen av mai =D

ja skjønner det er litt kjipt å ikke ha fullført utdanning, jeg selv er ferdig nå til høsten, så blir det lærling tid på meg og forhåpentligvis en liten en på vei =D

Vi har også et lite hus, 2 biler og ganske god inntekt =D

 

 

[Ccathrine]

Hei hei...

 

Jeg blir 20år i Juli og venter en liten gutt innen 14 dager, har termin på lørdag:) Barnefar blir 25år i juli

 

Jeg tenkte en del på det å få barn i 17-18års alderen og er egentli glad for at jeg ventet litt. Etter 1år sammen med min kjære så alt fint og rosenrødt ut. Etter 2.5år røyk hele forholde vårt, men vi prøvde på en fin måte og holde kontakten og prate ut om ting. Jeg for min del stakk hode i sanden og reiste bort i en uke uten at noen kunne få tak i meg, la igjen tlf i bilen da jeg byttet bil med mamma og stakk i ei hel uke. Mye galskap skjedde den uken, men ei uke jeg ikke kunne vært foruten. Da jeg kom tilbake tok jeg kontakt med typen eller x'n som han da var, vi pratet og begynt så smått å ha sex sammen. Vi ble faktisk enige om å få barn sammen uten å være i noe forhold sammen, nettopp fordi vi syntes at den andre er et så fantastisk menneske og vi vil være en del av den andres liv men vi fungerte ikke som kjærester. Men det gikk ikke mange dagene fra vi bestemte oss for å få barn sammen til vi ble sammen igjen. Det har vært en tøff, vanskelig men også fin tid vi har hatt det siste året.

 

Et svangerskap kan være forferdelig tøft psykisk. Det har det vært for meg og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sett typen stå å si til seg selv "det er bare hormoner det er bare hormoner det er bare hormoner".

Jeg og typen har pratet en del etter vi ble gravide og kom egentli fram til at det hadde ikke skadet om vi hadde ventet i noen år til med å få barn.

 

Men ingen ting er som å se blikket til din kjære når han ser på magen din, kommer med et stille hmm og et smil du aldri før har sett, men et smil som tydelig viser at han tenker på det lille som bor i din mage. Han sier ikke et ord, akkuratt som om han er i sin egen verden, sin verden med den lille i sine tanker. Det er noe av det vakreste jeg har opplevd under mitt svangerskap.

 

Det værste jeg har opplevd var når typen ble så sint at han slengte ut av seg at jeg kunne gå igjenom fødselen alene.

[Carina_92]

gratulerer! =D høres kjempespennende ut! =D

 

Ja det er ikke alle det er rett for å få barn i den alderen jeg er i, og da var det vel kanskje mer riktig for deg å få barn nå, og det er flott! =D

 

men jeg er klar og vet at det er riktig for meg å få nå =D

 

Takk for ett flott innlegg! =D

[shewolf]

Jente 89 her fra skedsmo Ingen barn, enda. Men prøver nå etter 2 spontanaborter. Så prøver litt forskjellig for å få spiren til å sitte. Så er inne i en prøveperiode nå, har "lykkedagen" i dag Er syk, men det er ingen hindring

 

Begge vil ha barn, vi har begge jobb, han er 87 modell. Vi har det kjempefint sammen. Kjempe skummelt og kjempe spennende

[Carina_92]

hehe nei sykdom er sjelden en hindring når man vil noe sterkt nok! ;-)

høres ut som du og din har det flott sammen og at et barn i deres lille familie vil være godt tatt vare på! =D

 

Ja det er både skummelt å spennende her også! =D

skal teste meg til helgen og håper på det beste =D

[snart5bare89]

Hei hei..

 

Jente på 20 år (blir21)

Jeg er så enig med hu twilighet damen her =)

Jeg fikk min første datter tre mnd etter jeg var fylt 17 år..

Det kom som et sjokk på meg og på hele familien ettersom jeg var 3 1/2 mnd på vei da jeg fant det ut..

Meg og BF hadde det kjempe fint da men vi taklet desverre ikke voksenlivet helt da vi gikk fra hverandre da hu fylte 1 år.

Vi tok ett års pause for å finne oss selv, noe vi hadde veldig godt av.

For nå er vi sammen igjen og har vært sammen de siste 5 årene.

Vi var veldig gode venner under brudde så da regner ikke vi med det året =)

Vi skal kjøpe leilighet til sommeren, jeg er også da ferdig med vgs.

For noen uker siden fant vi ut at vi ventet nr to, noe vi ser på med stor spenning Så til høsten skal jeg ta noen kurs innen Arbeids og organisasjons psykologi før jeg starter på Psykolog studiene høsten 2011. Samboeren min begynner på brannskolen til Høsten.

Å vi klarer oss kjempe fint nå med helt ok økonomi og en fantastisk datter =)

 

Man klarer det man vil klare tror jeg uansett alder.

Lykke til alle sammen <3

[MammaRikke]

nå hører jeg kanskje ikke til her, men må nesten innom og snike en gang i mellom. jeg er 18 år, og har en datter på halvannet. jeg føler alder ikke ahr så mye og si. man må være moden, og faktisk være klar for og gi slipp på litt av ungdomstiden sin. Men, man kan være ungdom selv om man har barn! selvsagt ikke på langt nær så ungdoms som en kanskje ellers ville vært uten barn. men barn er en gave!

 

Jeg fikk Leah rett etter jeg var fylt 17. var sammen med BF, men det holdt ikke.. av og til er det til det beste for alle at ting ender slik det gjorde for meg og BF. i dag har jeg en fantastisk kjæreste, og han er supe stefar for min jente! Jeg går skole, helse og sosial, han tar fagbrevet som lakkerer i juni. Vi bor sammen, og har bil.

såå, selv om man er ung, så kan man klare seg utmerket!

Lykke til alle gravide/prøvere

[NøsteLust]

Hei.

Line her igjen

Ka tid sluttet du på prevensjon/pilla?

Jeg sluttet for 2 måneder siden, (prøv å full med) fikk normal mens da jeg ventet siden jeg ikke gik på pilla, neste mens kom 25 mars. så skulle da hatt 22 april. vet at det kommer uregelmessig. men 3-4 uker??

 

har tatt 1 test, 4 dager etter forventet mens. da fik jeg negativt. tok den digetal blue testen, rykter sier senere at jeg tok den feil...

 

Hva gjør jeg? hva betyr dette?

 

Håper noen kan hjelpe. sover ikke på kveldene for jeg er så spent...

[Carina_92]

Hei Line

jeg sluttet for litt over 1mnd, min første mens kom nå 2 dager etter at jeg egentlig skulle hatt den. uregelmessig er ganske vanlig når du ikke går på prevensjon og særlig hvis du ikke hadde regelmessig før du starta på pilla! så er nok ingen grunn til bekymring, men hvis du er i tvil, så ta en tur til legen å snakk med h*n! ;-)

 

feil? det skal godt gjøres =P

Hvordan tok du testen hvis du mener at du tok den feil?

 

Carina =)

[Bolla med 2 små <3]

Jeg er 1990-modell og er i uke 31 nå.. Vi gleder oss veldig, men må jo si at det hadde vært en fordel å blitt ferdig med utdannelsen først.. Så ville gjort meg ferdig før jeg planla å bli gravid. Hvor lenge har dere vært sammen? Tenk nøye gjennom før dere evt prøver å bli gravid,. Men uansett hva dere bestemmer dere for så lykke til:)

[Carina_92]

og hvis det er 3-4 uker siden du skulle ha fått mensen, ville jeg tatt en ny test! er ikke alltid den slår ut før litt seinere ut i når du skulle ha hatt mensen! ;-)

[Carina_92]

Gratulerer til deg! =D

vi har vært sammen i over 1 år, og har vært igjennom en del! vi er jo også forlovet og jeg har nå endelig flytta til min kjære =D <3

vi har tenkt nøye, mye og lenge på det! =D

takk og lykke til til dere også;-)

 

Carina=)

[MH91]

Hei:)

Jeg blir 19 nå i midten av september og bf blir 20 i slutten august:)

Jeg og kjæresten min venter oss lite barn i slutten av november.

Jeg har opplevd mye opp og ned i dette svangerskapet selv om jeg er snart bare i uke 14.. FB gikk fra meg for noen uker siden for han fikk litt angst for at det skulle komme en liten, men alt har ordna seg etter vært siden han har vært litt fra meg og fått tenkt:) Han er bare verdens beste <3

Mamma fortalte meg her om dagen at hvis man bestemmer seg for å ha barn sammen med den man tror man elsker, så må man egentlig tenke flere ganger om for det gjelds faktisk å være bestevenn med h*n man vil ha barn med og dele resten av livet med den personen, for det går mye på å ha en person som man går lett overrens med i over lang tid sammen selv om det blir litt bråk i nye og ne:)

Jeg satt å grubla over det i en lang stund og det stemmer veldig godt for jeg har sett mange forhold gå i tusen knas for de ikke kan oppholde seg sammen i over lang tid sammen uten å ha noen dager fra værandre og de som klarer det greier å holde sammen i tykt og tynt uansett.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg og bf ikke har vær bestevenner hele tiden, men mamma fikk oss til å innse at vi må respektere værandres grenser og ønsker. Og det jobber vi veldig med for at barnet vårt skal ha foreldre som er sammen under oppveksten og videre siden ingen av oss hadde det.

Jeg mener ikke dette vondt for de som tar dette litt negativt, men det var en veldig stor oppvåkning for meg=)

[Pizzi]

Hei (:

 

Jeg er 19, blir 20 i august, og samboeren er 21. Vi er nå inne i 2pp. Så vi er faktisk en del her inne som går igjennom det samme (: Heldigvis, for å si det sånn. Da har vi noen å snakke med om det er noe (: Jeg har også kunnet tenke meg noen å snakke med som er i samme situasjon.

 

Jeg blir også så glad for at det finnes så mange unge, men modne jenter her i dette landet (: Finnes ikke mange av dem her jeg bor for å si det sånn. Passe oppgitt av 20 år gamle fjortisser nå ja ;p

 

Så nå når vi er inne i pp så hadde det jo vært kjekt å snakke med likesinnede som Carina_92 sier (:

 

MSN min er iallefall [email protected] om noen vil snakke ;D

[Carina_92]

Hei =)

 

ja alt blir litt lettere når man har noen å snakke med om det man går igjennom og kanskje treffer man på noen som har gått igjennom nøyaktig det samme og kan gi råd! =)

 

Er enig med deg der! alle mine "venner" oppfører seg som om vi ikke har noe annsvar eller noen ting. konsekvenstenkning er noe dritt.. =P men sånn er det når man bor i Bærum, da er man bare omgitt av umodne mennesker som ikke skjønner noen ting. Helt forferdelig! så jeg syntes det er kjempeflott at de finnes unge mødre med litt fornuft der ute! =)

 

min msn er [email protected]

bare å legge meg til for de som vil ha noen å prate med! =)

 

Carina

[Jente0411*Høygravid!*]

jeg er 19 år,har et barn på 11mnd,vært gravid en gang etter d,men prøver nå på mitt 2. barn. er forlovet med bf, og vi har vært sammen 2 å et halvt år og er samboere=)

[Carina_92]

høres flott ut!

hvordan er det å være mor?=)

 

høres ut som du og bf har et flott forhold =)

[Ijea *Fødeklar*]

Er 13 uker på vei og er 20 år

Vis jeg kunne valgt, ville jeg nok valgt å vente litt. Det kom liksom så brått på, og jeg ikke ferdig med utdanning og har heller ikke jobb. Kommer snart ut av militæret, da jeg har vært inne til førstegangstjeneste.

 

Meg og bf har vært av og på i 2 og ett halv år nå. Men det vingler veldig, og jeg vet ikke engang om jeg vil bo med han.

Det har blitt så utrolig mye å tenke på, at jeg blir utrolig sliten av dette.

 

Men på en annen måte gleder meg til babyen kommer