jippi :) da rusler jeg over til 2. trimester

[Lykkemin]

er utrolig glad og lettet nå som jeg rusler over til 2. trimester og vil passe på å si til lykke til dere alle sammen.. samt gi dere litt av min historie som jeg håper vil bidra til at dere som opplever det samme klarer å tenke positivt..

 

i uke 7 begynte jeg å blø og dro straks på legevakten.. legen trodde det hadde gått bra men kunne ikke utelukke en begynnende SA, jeg dro hjem med beskjed om å ta det m ro.. i uke 8 våknet jeg en natt og skulle opp å tisse hvor jeg så til min store forskrekkelse at hele doen var fyllt med blod.. ringte legevakten som ba meg komme på morgenen.. legen da mente dette var en begynnende SA og sa beklager :S jeg ble helt knust og ba om å få en innvendig UL på Ullevål, noe jeg fikk dagen etter.. resten av den dagen bare gråt jeg og min samboer.. jeg har for tre år siden hatt en konisering samt hatt celleforandringer i ettertid og har de siste to årene hatt cyster i underlivet som jeg regelmessig sjekker opp.. skulle egentlig operere de nå i mars da det har kommet noe inni den ene.. overlegen jeg går til tror det er en uskyldig tvillingcyste men de kan ikke være sikre før man ser de.. da jeg fant ut at jeg var gravid ble operasjonen utsatt i uviss tid.. min mor brukte nesten tre år på å få meg samt det at legene trodde jeg hadde endometriose gjorde at denne babyen var for oss helt utrolig at hadde hendt så raskt.. tilbake til uke 8 og blødningene.. da vi kom til innvendig UL fikk vi se vårt lille knøtt og hjertet hans/hennes banke akkurat som det skulle gjøre utrolig glade lurte vi da på hvordan legen i går kunne være sikker på SA.. legen på Ullevål mente dette var positive blødninger og at de kom av festeblødninger.. i uke 9 hadde jeg en kontroll til overlegen for å sjekke cystene mine og ettersom jeg enda blødde spurte jeg om hva årsaken var.. han mente det kunne være operasjonen for tre år siden som gjorde arrvevet sårt og at det ikke var noe å bekymre seg for.. det tok to uker før blødningene stoppet men nå er det tre uker siden.. jeg kan enda tørke meg litt å se litt blod men blir ikke lengre redd.. i denne tiden hvor jeg blødde fikk jeg en krafig influensa med mye feber som gjorde at jeg måtte ta paracept(etter råd fra flere leger), så man kan si at knøttet vårt virkelig har fått kjenne på mors uflaks.. endelig begynner svimmelhet, kvalme og trøttheten og forsvinne så nå er jeg bare rett og slett superlykkelig

 

så alle damer med blødninger, cyster, konisering og influensa: det trenger ikke gå galt.. blir du redd så tenk på min historie og se positivt på det og trekk ikke konklusjoner før en lege har sett på deg LYKKE TIL